Det som for utsendte virket som en god idé en gang da Nord-Norge påstod det var varmt og godt viste seg å ikke være en så god idé en heller våt dag i september. Velkommen til Bodø.
Noen ganger så bestemmer vi i VPN oss for å være smarte. Og da skal vi være skikkelig smarte. Dette er en av de gangene. I sommer ble kampen mellom Bodø/Glimt og Vålerenga beramma til søndag 24. september 17:00. Det fant vi raskt ut var en ganske ålreit mulighet å komme seg opp til Bodø og ned igjen på en og samme dag. Vi ville ikke være for lenge i Bodø; hvem veit hva en overnatting ville medført av skavanker og sjukdom, og en av oss hadde tilfeldigvis en del eurobonuspoeng som måtte brukes opp.
Det er forresten en rimelig sjuk ting å ha for mye av. Eurobonuspoeng.
Uansett, poenga ble brukt på reise (ikke opphold) til og fra Bodø. Opp med SAS sitt 10:30 og ned med 19:55. Og dette er en litt viktig greie. Flyet fra Bodø er altså planlagt i lufta ca 1 time og 15 minutter etter at kampen blåses av (uten tilleggstid). Vår mann kunne risikere at VAR igjen blei en fiende.
Det som altså virka som en god idé da Nord-Norge kunne briske seg med 4000 grader i skyggen og lo av oss i Sør-Norge som ikke tålte litt Hans engang viste seg å være en rimelig våt affære da dagen til slutt kom.
I Oslo var det ikke direkte varmt, men det var i alle fall genser og ålreit temperatur. Da vi sjekka yr.no rett før vi satt oss på flybussen (for toget var selvsagt innstilt på grunn av arbeider i sporet mellom Lillestrøm og Gardermoen) så viste værmeldinga skiftende mellom regn og opphold med stabile 7-9 grader i lufta. Takk skarru ha!
Bussen gikk greit, sikkerhetskontrollen var plutselig et helvete, men boardinga på flyet fra syden (Østlandet) var overraskende lett. Flyturen er 1,5 time plassert i et trangt flysete på vei til et sted du egentlig ikke vil. Det er lett å bli negativ, for å si det sånn. Heldigvis bekrefta været i Bodø akkurat det yr.no påstod: Overskya, litt småkjølig og regn i lufta. Vår mann kom seg ut og stod plutselig foran lufthavna og kom på at han egentlig ikke visste hvor han skulle.
Bare som et apropos: I Bodø så har ser du to ting utenom flyplass og hav når du lander. Det er Aspmyra. Og det er en gravplass. Det er liksom noe poetisk riktig med det. På Aspmyra drar all sjel for å dø, det er der tribunelivet har sin siste utånding. På gravplassen så … ja, det begynte med noe. Dere skjønner nok hva vi mener.
Det er heldigvis ikke så jævlig store avstander i Bodø. Alle veier peker mot «sentrum» og om du skulle være så uheldig å bomme så finner du et skilt som sier «nå går du feil vei» (Fauske, f.eks., er ikke riktig vei). Gangveien fra flyplassen til sentrum – ja – de har skilta gangvei – har til og med eget kart der det på engelsk står «welcome to bod…» også var det et vålerenga-klistremerke der. Det de mener er egentlig «DRA HJEM DIN JÆVLA SØRING!».
Okei. En enkelt melding til SLO fortalte oss at puben vi fra sør hadde fått var Landlov. Kudos til dem! De tørte faktisk å ta oss i mot. Det er ikke kødd engang. Det måtte heftig arbeid og mange lovnader fra Klanen, klubben og SLO-ene om for at supporterne i det hele tatt skulle få et sted å være før kamp. Ingen ville ta oss i mot. Åpenbart er det ingen som vil tjene penger på tørste supportere. Lokalet Landlov finnes i har visstnok hatt absurd mange konsepter. Det kan vi levende se for oss. Det vi dog fikk vite var den absolutte konstant for stedet var Terje Nilsen. Han var kjent for å sitte i baren og haie damer.
Når vi nevner hai. Rett over til andre siden av havna så fant vi sildeoljefabrikken. Den er en av fem aktive sildeoljefabrikker og er Norges nordligste. Det er jo en trivia å ta med seg.
Bodø skal være europeisk kulturhovedstad i 2024. Det merkes. Det bygges faen meg over hele tettstedet. Alle gater er revet opp og alt skal bygges nytt. Det betyr at hele sentrum er, eller burde være, gjerda inn. Vi tror ikke det er meninga, men det er blitt sånn. En slags innhegning, kan man si. Som en på Landlov påpekte: Om det er sånn at Bodø skal være europeisk kulturhovedstad så står det jævla dårlig til med kultur på resten av kontinentet.
Noen timer seinere var det duka for match. Avreise fra pub til Aspmyra skulle vise seg å gå helt knirkefritt. Politiet i Bodø må for øvrig være noe av det mest skuddredde som finnes. En liten gjeng fra Vålerenga fikk oppmerksomhet av sju-åtte politifolk til fots og to biler. Overtidsbudsjettet er åpenbart ikke brukt opp i Nordland politidistrikt.
Matchen var så som så. To straffer til Glimt og litt lite presisjon fra oss gjorde at kampen seig inn i historieboka som en rød T på tabellen. 4-2 til Glimt, men helt OK kamp av våre spillere på banen.
De som derimot virkelig kjempa gjennom hele kampen var supporterne. Aspmyra er som kjent et sted der supporterkultur drar for å dø. De lokale heltene prøver å få hele Norge til å tro at det er de som er de beste på tribunen, men det er løgn. Bortetribunen er under åpen himmel. Den nærmeste veggen er på andre siden av banen og all lyden forsvinner rett opp og ut av stadion. Allikvel så klarer 70 Vålerenga-supportere å til tider synge ut de lokale. Kudos for at dere orker for været var virkelig ikke på vår side. Om ikke minst ti prosent av Vålerengas frammøtte får dobbeltsidig lungebetennelse så er dette en seier.
Etter kamp var det jo bare å løpe til flyplassen. Den er ikke så langt unna, men når du skal rekke et fly om 50 minutter og det blåser sidelengs så føles det jævla mye lenger. Vi oppdaga at laget skulle ha samma fly. Den logistikken som ligger bak det å få med seg alle spillerne hjem sammen med lagledelsen OG utstyret er bare å applaudere. Det er noe eget å se spillerne som akkurat har løpt rundt på den fæle Aspmyra-banen stå ved siden av deg i sikkerhetskontrollen. Norsk fotball er ikke større enn at de faktisk fikk gå i fred.
Og mens flyet tok av og forsvant sørover og mot bedre folk, vær og stadionanlegg så kunne vi ikke unngå å tenke på den ene tribunesangen som nå forsvant lenger og lenger unna: «Det kunne vært verre, vi kunne bodd her…»