VPNs reisebrev fra USA: Honolulu

VPN har mottatt sitt første reisebrev fra USA. Alle nettsteder med respekt for seg selv har da en USA-korrespondent? OBS! Vår mann har en smule rikt språk, ligg unna om du er lett støtt. Og joda, det er noe Vålerengarelevans her:

VPN har mottatt sitt første reisebrev fra USA. Alle nettsteder med respekt for seg selv har da en USA-korrespondent? OBS! Vår mann har en smule rikt språk, ligg unna om du er lett støtt. Og joda, det er noe Vålerengarelevans her: Fortsett å lese «VPNs reisebrev fra USA: Honolulu»

Witch Writing: etter tre poeng

Det er en stund siden forrige skrivekløe. Det merkes, denne gangen har jeg klødd meg til blods over hele kroppen og ser ut som en mumie i alt dette gasbindet. Skaff deg en ekstra stor kaffekopp om du skal komme deg gjennom denne teksten:

Det er en stund siden forrige skrivekløe. Det merkes, denne gangen har jeg klødd meg til blods over hele kroppen og ser ut som en mumie i alt dette gasbindet. Skaff deg en ekstra stor kaffekopp om du skal komme deg gjennom denne teksten: Fortsett å lese «Witch Writing: etter tre poeng»

Hei, hvordan går det?

Hva faen mener du? Hvordan det går? Hva faen bryr det deg om åssen jeg har det? Hæ? Livet etter nok et derbynederlag er ingen dans på roser. Helt siden jeg forlot Ullevaal Stadion søndag kveld har jeg vært sint. Det har vært ett eller annet som bare venter på å komme ut. Jeg bare … Fortsett å lese «Hei, hvordan går det?»

Hva faen mener du? Hvordan det går? Hva faen bryr det deg om åssen jeg har det? Hæ? Livet etter nok et derbynederlag er ingen dans på roser.

Helt siden jeg forlot Ullevaal Stadion søndag kveld har jeg vært sint. Det har vært ett eller annet som bare venter på å komme ut. Jeg bare venter på en anledning til å eksplodere i beste US Postal-stil. Men det skjer aldri. I stedet lar jeg min sinne og frustrasjon gå ut over de som er så uheldig i å være i nærheten av meg – enten det er venner og familie, kassadama på Rimi eller den teite mobiltelefonen som gikk tom for strøm helt plutselig.

Det begynte på stadion. Jeg blei irritert av han foran meg som ikke klarte å holde kjeft. Han som bare måtte prate hele tida. Så blei aggresjonen retta mot spillerne som ikke klarte å gjøre ting jeg mener jeg klarer på en fotballbane. Som for eksempel å treffe riktig mann med en pasning. På vei ut blei jeg sint på de Vålerenga-supporterne som smilte og lo. Så blei jeg i hvert fall sint på de Lyn-supportern som jeg møtte.

Jeg er ingen voldelig person, jeg har faktisk aldri vært i en slåsskamp i mitt liv, men noen ganger begynner man å fantasere om hva som ville skjedd om en Lyn-supporter sa feil ting på feil tidspunkt til meg. Jeg ville sannsynligvis ikke gjort en dritt, men noen ganger føles det godt å tenke på at du hadde gjort noe tilbake mot vedkommende.

Jeg blei sur da folk ikke gikk om bord i trikken fort nok, og jeg var sikker på det kom til å bli kontroll ettersom jeg ikke gadd betale for meg. Det var ingen kontroll, så jeg blei sur for det og. Jeg kom hjem, og gikk inn på VPN-forumet. Jeg blei sur over bønda som hadde registrert seg bare for å slenge dritt. Jeg blei sur på VIF-supporterne som var sure og jeg blei i hvert fall sur på dem som ikke var sure.

Jeg var så sint da jeg kom hjem at jeg la meg tidlig. Da jeg våknet opp var jeg faktisk like sur. Ikke så mye på Lyn, men mest på Vålerenga. Spesielt da jeg leste kommentarene til Rekdal. Hva da at dette var vår beste kamp på lenge? So what? Jeg driter i om vi spellte som Brasil. Det hjelper ikke en dritt om vi taper. Det er så jævlig kokos-norsk å «se bak resultatet». Hadde man sett bak resultatet hadde Vålerenga vært tiårets beste lag. Det er vi ikke. Hvorfor? Fordi det er resultatene som gjelder.

Jeg blir sintere og sintere for hver gang vi ikke vinner mot Lyn. Ikke så mye av sportslige grunner lengre, men av å høre bortforklaringene til våre egne etter at det har skjedd nok en gang. Alle målene Lyn scorer er drittmål, alle våre missede sjanser var uflaks og derbykampene betyr ikke noe særlig.

Hvis det ikke betyr noe særlig, hvorfor er jeg så forbanna i dag da? Det er todager siden kampen, og jeg har akkurat skjelt ut kassadama på Rimi-butikken min fordi hu spurte om jeg skulle ha pose. «Hva faen tror du? Tror du jeg skal bære alt detta under armen?». Jeg skal ned dit etterpå for å si unnskyld.

Jeg blir sint når jeg ser på terminlista og ser at våre neste to kamper er Rosenborg hjemme og Brann borte. Jeg blir sint fordi jeg bare veit vi taper begge kampene. Og jeg veit vi får servert gloser om at «egentlig skulle vi angripe, men det skjedde liksom ikke. Det var derfor vi tapte».

Jeg prøvde å koble av med en liten runde på Football Manager 2006, men etter å ha tapt 2-1 på overtid mot Molde, var det like før PC-en gikk ut av vinduet. Så jeg la meg nedpå sofaen litt og begynte å tenke.

Tenke på at vi faktisk har kommet langt i Vålerenga uansett hvor frustrerende det kan være. For det bør være mye bedre å være sur for manglende prestasjoner når vi er i toppen kontra når vi kjemper for livet i bunnen av tabellen. Selv om vi ikke vinner alle kampene våre, er vi jævlig mye bedre nå enn for bare noen få år siden. Uansett hvor mye Kjetil Rekdal og resten av trenerteamet kan irritere oss kan de ikke være verre enn hva vi har opplevd de siste årene. Noen som sa Olle Nordin?

Vi har penger på bok, og vi henter faktisk inn brukbare spillere. Ikke mange nok kanskje, men vi får i hvert fall inn noen. Og kampen mot Lyn var faktisk ikke så halvgæærn. Selv om det er litt trist at vi bare har scoret tre seriemål siden Fredrikstad i fjor september, kan vi jo se litt lyst på det: I det minste har vi scoret tre mål på cornere. DET er det ikke ofte vi gjør.

Ja, vi bør sette lista høyere enn det vi gjorde den gang, men hvis vi tenker over det så har vi det ikke så ille nå egentlig. Vi er regjerende seriemestere, vi er mer populære enn aldri før. Husker dere hvordan det var å være på Ullevaal og spille foran 3-4000 mennesker? Er det virkelig noen som vil tilbake til den tida? Er det noen som vil tilbake til tida hvor vi måtte gå med bøsser i Oslo sentrum for å samle inn penger til klubben vår?

Husker du mandagene før? Dagen etter kampene hvor vi tapte og bevegde oss dypere inn i nedrykksgjørma. Uvissheten om vi skulle spelle mot Rosenborg eller Harstad året etter. Vi visste ikke om vi engang kom til å eksistere.

La Lyn-folket kose seg med sin niende kamp uten tap mot oss så kan vi kose oss med at det ene poenget vi tok mot dem i fjor var det poenget som gjorde at vi blei seriemestere og ikke dem. Bruk det som motsvar, og de vil holde kjeft. Garantert.

I sommer får vi en ny sjanse til å slå dem. Kanskje alle gode ting er 10?

Witch Writing: Tap med stil?

Skrivekløe etter tap mot Lyn er smertefull skrivekløe. Det er best å få det overstått. God taper, jeg? Jeg er egentlig en ganske god taper. Det er fordi jeg hater alle bønda, og fordi jeg elsker Vålerenga. Det betyr ikke at jeg er glad når jeg taper, det betyr bare at jeg klarer å takle … Fortsett å lese «Witch Writing: Tap med stil?»

Skrivekløe etter tap mot Lyn er smertefull skrivekløe. Det er best å få det overstått.

God taper, jeg?
Jeg er egentlig en ganske god taper. Det er fordi jeg hater alle bønda, og fordi jeg elsker Vålerenga. Det betyr ikke at jeg er glad når jeg taper, det betyr bare at jeg klarer å takle tap godt. Men noen tap er verre enn andre. Og verst av alt er det å tape for Lyn.

Jeg hater å tape for et lag med ledertegneseriefigurer som Morgan, Henning og Atle. Å tape for spillere som er innleid, innkjøpt og innavla. Men verst av alt hater jeg mest å tape for et lag som ikke har fotballsupportere, bare unge jenter med store solbriller, pannebånd og tupert hår – for det er det som kult nå, (my) ass. Malt i ansiktet med ”Lyn” i svart tusj mens de prøver å dra ned stemmen i et mørkere leie der de møtte meg da jeg gikk av banen på Stortinget på vei til en kald pils før kampen. Og sang den ene sangen de har. Du vet hvilken. Man kan ikke si noe til dem, for da bare digger de oppmerksomheten (my) ass. Ignorer man de tror de at de er så sjef altså, og bare eier trikken – eh T-banen. Man kan i hvert fall ikke lappe til fjortissjenter. Selv ikke en liten ørefik er aktuell. Ikke engang et lite klyp eller «bø!». Dermed har man tapt her og – uten å ha hatt en reell sjanse til å vinne.

Taper man mot LSK eller Brann vil man kunne forholde seg til fotballsupportere som har fulgt sine klubber lenge og som man kan underlig nok respektere fordi de skjønner det hele. Hvordan det er å tape og hvordan det er å vinne. Taper man mot Lyn er det en gjeng ungdomskolestudenter som er der på akkurat den matchen, men ikke resten av sesongen. Det er som å tape for håndball-landslagets supportere – eller kjerringene i borettslaget på årsmøtet der de bestemmer at ”nei da, vi trenger ikke nye soilrør, dører eller verandaer i vårt borettslag”. Neimen, det er fordi dere ikke skjønner bruken av det.

Trøsten er en pølse
Etter tapet gjorde jeg som Vålerengas trofaste ofte gjør etter kamp. Vi trøster oss. Hvordan? Nei da, ikke alltid alkohol. Men mat. En ostepølse smaker nydelig etter tap for forbanna Lyn. Også lurer dere fortsatt hvorfor snittvekta til Vålerengasupportere ligger et lite knepp over befolkningen?

En heller dyster T-banetur hjem hadde jeg i mitt sinn lyst til å kanalisere energi til å rydde i kåken, ta en skikkelig tornadoryddings, lissom. Jeg hang opp noe klær til tørk før lufta gikk ut av meg. Jeg endte med en sigar og en whiskey på balkongen. Mer trøst. Det var i alle fall godt å puste inn lufta på østkanten. Det er hjem.

På TV sender TVN ”Ekte frustrerte fruer” eller noe sånt. Virkelighetens 40 år gamle damer som sier de ikke er desperate etter å score, men de er faktisk det. Akkurat som meg. ”Jeg vil ikke gå til sengs med dem om jeg ikke føler noe”, sier en av dem. Vel, jeg vil ikke la vær å se Vålerenga nettopp siden jeg føler noe. Vår kjærlighet dør aldri, selv om fru Vålerenga hadde en hodepine på størrelse med Ekeberghallen i dag.

Fremtiden kommer uansett
Dessverre er ikke utsikten noe fruktfat heller. Det er det kvisete trynet til han vittigper Ivers og det nye kjærlighetsbarnet hans: RBK. 1 poeng etter 3 kamper og Lille Iversen scorer sikkert. Mitt eneste håp om at vi ikke skal få en royal rompekjøring ligger i at RBK er stinne av så mye selvtillit at de kan snørre i barten når de møter et Vålerenga med ryggen mot veggen. Og kjære Kjetil, ikke si om Lyn som alle sier om oss. La oss la vær med sytingen over dem slik de syter over oss, la oss folde hender, la oss klappe skuldre. Også litt i hendene etterhvert?

Vel, nå får jeg i alle fall barbert hodet igjen. Fruen var heller ikke synlig bekymret da jeg sa at jeg ikke skulle shave pæra før Vålerenga tapte en seriekamp. Og det sa jeg på torsdag. Det var jo et skikkelig breialt veddemål.

FC Lyn – Vålerenga 2-1 (1-1)

Tippeligaen 2. runde – Ullevaal Stadion 17.april 2006 – 16.039 tilskuere Vålerengas Lyn-kompleks som den frie presse ynder å kalle det lever videre. Pasienten er også ytterst frisk, selv på 25-årsdagen sin. VPN mener ikke Lyn-spøkelset er det store problemet akkurat nå. La oss heller snakke om angrepsspøkelset, seiersspøkelset eller fungerende spill i 90 minutter-spøkelset. … Fortsett å lese «FC Lyn – Vålerenga 2-1 (1-1)»

Tippeligaen 2. runde – Ullevaal Stadion 17.april 2006 – 16.039 tilskuere

Vålerengas Lyn-kompleks som den frie presse ynder å kalle det lever videre. Pasienten er også ytterst frisk, selv på 25-årsdagen sin. VPN mener ikke Lyn-spøkelset er det store problemet akkurat nå. La oss heller snakke om angrepsspøkelset, seiersspøkelset eller fungerende spill i 90 minutter-spøkelset.

Vålerenga får tidlig en corner som ender ingensteds hen, men uvisst av hvilken grunn får vi ta corneren èn gang til, og hvilken corner! Vår danske dreng Allan Jepsen tar corneren og setter ballen rett i mål! Ballen bare seiler inn i det lengste hjørnet, uten at Lyns keeper er i nærheten av ballen.
Vålerenga leder 1-0, og vi har enda ikke spilt 3 minutter. Er det i år det såkalte spøkelset skal jages på dør?
Etter målet fortsetter kampen i høyt tempo, og bare sekunder etter at Vålerenga har en stor sjanse vinner Lyn ballen og scorer et fantastisk vakkert mål, og vi er like langt. Noen mumler om dårlig forsvarsspill, kanskje var det akkurat det, men lynspillerens avslutning er i alle fall av typen stjernetreff.
Når omgangen er halvspilt stiler det litt av, men det er hele tiden våre 11 i blått som legger føringen for hva som skjer ute på banen. Bortsett fra scoringa si har Lyn vært èn gang over midtstreken. Referenten tenker i sitt stille sinn at det er viktig at VI holder trykket opp nå, kampforløpet begynner nå å ligne veldig på det vi ofte har hatt mot Lyn – vi spiller, vi har ballen, de tar poenget eller poenga.
Vålerenga får avsluttet et pent angrep etter rundt 24 minutter, det er Freddy dos Santos som avlutter etter fint oppbygd spill av Magne Hoseth. Rett etter må Lyn foreta sitt første bytte, det er Tommy Berntsen som må gå ut med en skade, og nok en lokalavla svenske kommer inn for Lyn. I ”Theorin” skal dette byttet svekke Lyn – så spørs det bare om vi klarer å utnytte det.
Grindheim ser for øvrig ut til å være tilbake i noe som ligner en fjorårsform, han trives åpenbart meget godt i rollen som hengende spiss og er involvert i det meste vi skaper. Lyn kommer litt høyere på banen nå, og skaffer seg sin andre corner, heldigvis har de titta på Vålerenga, og slår en svak corner mot førsteforsvareren.
I det den første omgang går mot slutten er det vel flere enn denne referenten som sør seg hvorfor vi ikke klarer å ta fram aggressiviteten vi har vist i dag i flere kamper og i lengre perioder. I dag har vi med få unntak vært best i hele førsteomgang – tradisjonelt spiller vi jo noen stinkere av førsteomganger, og kommer muligens kanskje tilbake med en litt bedre andreomgang.
Når lagene går til pause er det siste jeg noterer meg at dommer Øvrebø har unngått de store skandalene, selv om et par gule kort kanskje hadde vært på sin plass i de mest opphetede situasjonene midt på banen.
1-1 til pause – og det bør Lyn være mest fornøyd med.
Andreomgangen starter uten at noen av laga har foretatt noen bytter etter det vi kan se, men når 6 minutter er spilt av omgangen kan vi trygt konstatere at den ikke fikk samme spastiske åpning som førsteomgang. Det eneste spennende som skjer er at Lyns Theorin pådrar seg et gult kort, når han blir nødt til å klippe ned Hoseth som er på vei framover. Frisparket fra ca 35 meter tas av Grindheim, men det fører ikke til noe som helst, Lyns keeper kan trygt kontrollere skuddet langt utenfor.
Etter rundt 10 minutter stiller hele forsvarsrekka ti Vålerenga seg opp med kollektivt hoftefeste, og lar Lyns egenavlede polskættede spiller få all tida han trenger til å fyre av et skudd. Heldigvis for oss – og forsvarsrekka vår – går skuddet i stolpen og ut.
Humøret til denne skribenten synker proporsjonalt med antall spilte minutter i andreomgangen, den store innsatsen og evnen til å skape sjanser fra førsteomgang er borte, og det er Lyn som skaper de største mulighetene når andreomgang nærmer seg kvarteret spilt.
I det disse notatene foretas kommer Storbæk seg fri på høyrekanten, og fyrer av et godt skudd, som dessverre treffer tverrliggeren og går over.
Etter drøye timen slår Hoseth et frispark bra inn foran mål, men bevegelsen er dessverre ikke optimal foran kassa, og Lyns keeper plukker ballen lett. Like etter går målscorer Dahl ut for Lyn, inn kommer fotballspilleren Espen Hoff. Vålerengas bytter glimrer foreløpig med sine fravær. Når vi har typer som Sørensen, Melkadze, Gashi og Roberts på benken er det jo litt merkelig at vi ikke forsøker på et bytte med 20-30 minutter igjen.
Etter 73 minutter skjer det som jo må skje, Lyn vinner ballen på midtbanen, en rask pasning slås mot Elrich, og når forsvaret vårt dupper av et sekund eller to kommer Elrich alene med Arason, og gjør enkelt 2-1. Fotball suger ganske mye akkurat nå.
Og, forklar meg vitsen med at vi skal gjøre byttene vi ikke gjorde på 1-1 og stampe-spill med en gang Lyn gjør 2-1? Roberts kommer i alle fall inn, han får sin Tippeligadebut, etter VPNs smak kommer den debuten i hvert fall 10-15 minutter for seint.
Rett etterpå understrekes VPNs poeng ved at Hovi byttes ut med Gashi. Her har vi en uggen følelse av at det beste vi kan håpe på er 2-2, og at sjansen for 1-3 blir litt større, men vi skal i alle fall forhåpentligvis kunne si at vi forsøkte. Gashi får for øvrig et litt merkelig gult kort omtrent i det han løper inn på banen.
På tross av de offensive byttene så klarer vi ikke skape noe som helst det siste kvarteret, alt lempes enten inn i midten, eller vi skyter fra langt hold og da selvsagt rett i nøttene eller trynet på en mot- eller medspiller. VPN gleder seg ikke til å lese forståsegpåernes meninger om angrepsspilllet vårt i morgendagens aviser.
Som et lite krydder til VPNs nedskriblede frustrasjoner kommer også Andre Muri inn for Vålerenga – som spiss – TH4, alias Thomas Holm, går ut.
Summa summarum kan vi si at Vålerenga var klart best i førsteomgang, men at vi slapp Lyn mer inn i kampen i andreomgang. I siste halvdel av andreomgang klarte vi ikke å skape noe som helst, og våre offensive bytter kom også for seint, vi burde bytta mens kampen vippa på 1-1 synes VPN.

Spillerbørs
Arason 5
Hovi 4
Johnsen 4
Wæhler 5 Banens beste
Storbæk 3
Jepsen 4
Holm 4
Grindheim 4
Hoseth 2
Dos Santos 4
Fredheim Holm 4

Innbyttere:
Roberts For kort tid
Gashi For kort tid
Muri For kort tid

Vålerenga:

Arason
Storbæk Johnsen Wæhler Hovi (Gashi fra 77.)
Dos Santos Hoseth (Roberts fra 75.) Grindheim Holm (Muri fra 86.) Jebsen
Fredheim Holm

Lyn:
Dahlin, Eriksen, Berntsen (Theorin fra 25), Lustü, H. Dahl (Hoff fra 65.), Onstad, Sokolowski, Elrich (McAllister fra 87.), Gislason, Powell, Tessem

Scoringer:

0-1 Allan K Jepsen 3 min.
1-1 Henrik Dahl 6 min.
2-1 Ahmad Elrich 74 min.

Gule kort:

Daniel Theorin 50 min.
Ardian Gashi 77 min.
Ronny Johnsen 86 min.
Espen Hoff 90 min

Hoveddommer: Tom Hennng Øvrebo, Nordstrand IF

Men Gabardinmannen var ikke død…

Gabardinmannen har snart lagt opp og gjenoppstått oftere enn Jesus og Trine Haltvik til sammen. Denne gangen er det ikke uventet den tidligere skiklubben fra Oslo Vest som får gjennomgå.

Gabardinmannen har snart lagt opp og gjenoppstått oftere enn Jesus og Trine Haltvik til sammen. Denne gangen er det ikke uventet den tidligere skiklubben fra Oslo Vest som får gjennomgå. Fortsett å lese «Men Gabardinmannen var ikke død…»

Derbydagen

Det er mandag andre påskedag og jeg våkner opp på hytten. I sengen ved siden av meg ligger en dritdigg dame og smiler til meg. Jeg smiler, men ikke tilbake. Jeg smiler fordi det er derbydag!

Det er mandag andre påskedag og jeg våkner opp på hytten. I sengen ved siden av meg ligger en dritdigg dame og smiler til meg. Jeg smiler, men ikke tilbake. Jeg smiler fordi det er derbydag! Fortsett å lese «Derbydagen»

Bohinen: Svake mot etablert forsvar

VPN sendte den sportslige administrative lederen i Vålerenga en epost med de samme spørsmålene vi stilte Torgeir Bjarmann. Bohinen svarer som alltid åpent og ærlig når vi spør så pent som vi gjør.

VPN sendte den sportslige administrative lederen i Vålerenga en epost med de samme spørsmålene vi stilte Torgeir Bjarmann. Bohinen svarer som alltid åpent og ærlig når vi spør så pent som vi gjør.

Fortsett å lese «Bohinen: Svake mot etablert forsvar»

Torgeir Bjarmann: En Lyn-spiller avgjør

Torgeir Bjarmann har gått fra å være sjef for Lillestrøms forsvarsfirer til å bli sjef for den sportslige satstningen til våre naboer vest. VPN har sendt mannen med det lange håret en mail med noen spørsmål, og her kan du lese svarene.

Torgeir Bjarmann har gått fra å være sjef for Lillestrøms forsvarsfirer til å bli sjef for den sportslige satstningen til våre naboer vest. VPN har sendt mannen med det lange håret en mail med noen spørsmål, og her kan du lese svarene. Fortsett å lese «Torgeir Bjarmann: En Lyn-spiller avgjør»