Dagboka fredag 14. november 2008

Dagboka fredag 14. november 2008

En natt i tenkeboksen gjør som regel susen. Vi var ambivalente i går, i dag er vi sikre. Penger til Lyn strider mot alt vi har lært om å være ekte Vålerengasupportere.

Vi sier nei til Lyn-aid
Både vi og leserne er splitta. I vår egen spørreundersøkelse er over 70% av svarene negative. Å støtte Lyn med en halv million kroner er rett og slett ikke forenelig med det å være Vålerengasupporter. De andre ser det kun som hjelp til selvhjelp: At vi holder Lyn oppe for å kunne fylle Ullevaal i de årlige byderbyene. Og det er en ærlig sak.

Men ærlig talt: Lyn har kjørt seg selv så langt opp i Møkkavika som det går an å komme. Og der har de klart å kaste fra seg åra. Og nå skal vi liksom vasse ut til dem med en ny åre?

Det stinker. Og det stinker også ureint trav. Men det skal vi la ligge inntil videre, men sannheten om denne suppa ser nok dagens lys snarere enn mange sikkert vil sette pris på.

Bibelen er full av ord om nestekjærlighet, om å vende det andre kinn til og om ikke dømme andre før man har gått i seg selv sett etter om man sjøl også har svin på skogen. Dette kan vi en del om i Vålerenga. Og vi har fått erfare, og får daglig erfare hvordan det er å være det laget i Norge som de andre lagene vil mest vondt.

I 2003 var vi akkurat samme situasjon. Hørte vi den gangen noe fra Lyn eller andre klubber? Hadde vi støtte fra noen? Var det noen som hadde store kvaler med å bombe oss tilbake til steinalderen? Nei, nei og atter nei. Ingen gadd å løfte på øyelokket en gang. De fleste foraer rundt omkring var fulle av hatinnlegg mot Vålerenga.

Atle Brynestad kom til Lyn i 1999. Han fikk laget opp i 2000, og har vært høyt profilert for sitt fotballengasjement i Lyn. Ikke nok med det: Brynestad har framstilt seg selv og sitt prosjekt som han egentlig ville være en slags Messias for Oslofotballen. Han ville egentlig bruke penga på Vålerenga, men der fikk han ikke innpass, så da ble det den gamle skakkkjørte storheten i norsk fotball. Fotballforbundets kjæledegge gjennom uminnelige tider. Og Brynestad fikk fart på sakene.

Han henta inn nye spillere, inngikk avtaler med NTG og Lyn tok bronse i 2002. Alt så lyst ut, og med SmartClublogoen på brystet løp små unger rundt både på vest- og østkanten. Brynestad kan business, og han lukter penger som en blodhund lukter – ja, blod. Så da Chelsea kom med et tilbud han ikke kunne si nei til ble det virkelig fart på sakene. Mikelsaken står uten sidestykke i norsk fotball og i sentrum for begivenhetene en nyttig idiot på sidelinjen, og oppe på tribunen en forretningsmann med alt annet enn edle motiver.

Brynestad har tatt ut over 100 millioner kroner etter salget av Jon Obi Mikel og Chinedu «Edu» Ogbuke Obasi. Penger han mener at han har all rett til å ta ut av klubben som en slags kompensasjon for alle millionene han har pumpa inn i klubben.

Slik opererer kun en ekte kapitalist. Eller rettere sagt et kapitalistsvin. For som vi alle vet. Pengene Chelsea betalte Lyn og Manchester United var basert på den svindelen Lyn med Morgan Andersen i spissen gjennomførte der oppe på Ullevaal. Med NFF som nabo.

Lyn har gjennom hele sin historie vært en klubb som har snusket, tisket og hvisket i alle de korridorer, krinkler og kroker man kan finne i norsk fotball. Lyn er den rake motsetningen til Vålerenga. Vi har våre svin på skogen, helt klart, men de blir som små søte trøffelsnusende kosegriser opp mot griseriet til Lyn. Det nærmeste jeg kommer i størrelse er den digre rosa grisen som svevde – ironisk nok over Valle Hovin – under Pink Floyds konsert i 1988.

For ikke mindre enn et år siden var Lyn ute i media igjen. Denne gangen var det klaging og syting over at Vålerengalogoen var trykket på «Sammen mot rasisme» bannerene til Hafslund på Ullevaal. Det var helt uholdbart for Lyn. Erik Langerud var en frustrert mann. Her sitter de hver dag og ser ut på gresset på Ullevaal, og der oppe mellom nedre del og øvre del av den nye tribunen har noen smelt opp logoen til erkefienden. Resultatet ble som vi vet at NFF og Hafslund gikk med på dekke til logoen med forbundets egen logo.

Så har de vel sitti der og biti negler hos Lyn. Og når nøden er størst spiser selv fanden fluer. Noen ringer Hafslund og dermed begynner ballen å rulle. Og den ruller videre. VPN har derfor valgt å se det på følgende måte:

1: Lyn er og blir og vil alltid være en klubb vi vil vondt. Om Lyn forsvinner fra jordens overflate er vi kvitt ei diger kvise i ræva på norsk fotball, og det forhåpentligvis på lang tid.

2: Folk som holder med Lyn har alltid fortalt oss i Vålerenga hvor mye mer penger de har, hvor mye større hus de har, hvor mye finere biler de har enn oss. Er det bare ord bak denne framelskinga av egen fortreffelighet eller har dere penger? Hvis svaret er ja så er det vel ikke noe å vente med. Er det bare jug, fortjener dere mange spikre i kista.

3: Lyn stilte ikke med en krone da Vålerenga var i samme situasjon etter 2003-sesongen. Den gangen fikk vi beskjed om at vi ikke hadde peiling på økonomi og at vi hadde oss sjøl å takke.

4: Tidligere direktører og eiere i Lyn har tappet klubben for penger gjennom en sak som handler om noe helt annet enn kjøp og salg av fotballspillere. Det handler om menneskehandel, svik og svindel.

5: Å gi en halv million kroner av våre egne penger, eller penger vi skulle ha fått av vår sponsor strider med alle de prinsipper som sitter som spikra i ryggmargen på oss som er Vålerengasupportere.

Konklusjon:

FØKK Lyn Oslo, bruk penga på talentutvikling i egen klubb.

Og mens vi er på hugget
Ingen unner oss en dritt. Etter cupfinalen på søndag vinklet VG sine saker på det faktum at duoen som scoret målene for oss var Skeidspillere. Ja, de var Skeidspillere, men det er fem år siden Daniel Fredheim Holm kom til Vålerenga. Moa var toppscorer med 32 mål for Skeid i fjor. Likevel så rykka de ned.

At Freddy dos Santos spilte i Skeid en gang på nittitallet, og derfor er Skeidspiller blir jo bare for dumt. Skal vi begynne å nøste oss bakover i alle norske toppspilleres moderlubber vil forsvinnende få være i nærheten av den klubben de spiller for.

Skeid er en klubb vi ikke har noe mot, eller rettere sagt det har vi: I stedet for å satse på et samarbeid med det laget som virkelig kunne gitt Skeid muligheter velger man å bli «farmerlaget» til Lillestrøm.

Ord for dagen – vårt fokus
Og la oss nå endelig håpe at Lyn blir degradert i dag – det skjer neppe siden skotta mellom dem og NøFF er likke tette som hårmankene til Atle Brynestad og Morgan Andersen.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...