VPN Spesial – Side 64 – Vålerenga På Nett

Høl i fjell

Høl i fjell, bedre kjent som tunneler, har blitt vår nye fetisj her på VPN. Men vi er ikke aleine. Svein fra Vestlandet har også denne sære interessen og den deler han gjerne med oss.

Høl i fjell, bedre kjent som tunneler, har blitt vår nye fetisj her på VPN. Men vi er ikke aleine. Svein fra Vestlandet har også denne sære interessen og den deler han gjerne med oss. Fortsett å lese «Høl i fjell»

Svar på VPNs gåte

Denne uken har VPN hatt et toppbanner med en gåte, og svaret er naturligvis: Vi skal til Bergen. For å slå Brann. Håper vi. Til alle dere som reiser, her er et smått legendarisk turreferat fra en kamp der borte i 1998.

Hei, hvordan går det?

Hva faen mener du? Hvordan det går? Hva faen bryr det deg om åssen jeg har det? Hæ? Livet etter nok et derbynederlag er ingen dans på roser. Helt siden jeg forlot Ullevaal Stadion søndag kveld har jeg vært sint. Det har vært ett eller annet som bare venter på å komme ut. Jeg bare … Fortsett å lese «Hei, hvordan går det?»

Hva faen mener du? Hvordan det går? Hva faen bryr det deg om åssen jeg har det? Hæ? Livet etter nok et derbynederlag er ingen dans på roser.

Helt siden jeg forlot Ullevaal Stadion søndag kveld har jeg vært sint. Det har vært ett eller annet som bare venter på å komme ut. Jeg bare venter på en anledning til å eksplodere i beste US Postal-stil. Men det skjer aldri. I stedet lar jeg min sinne og frustrasjon gå ut over de som er så uheldig i å være i nærheten av meg – enten det er venner og familie, kassadama på Rimi eller den teite mobiltelefonen som gikk tom for strøm helt plutselig.

Det begynte på stadion. Jeg blei irritert av han foran meg som ikke klarte å holde kjeft. Han som bare måtte prate hele tida. Så blei aggresjonen retta mot spillerne som ikke klarte å gjøre ting jeg mener jeg klarer på en fotballbane. Som for eksempel å treffe riktig mann med en pasning. På vei ut blei jeg sint på de Vålerenga-supporterne som smilte og lo. Så blei jeg i hvert fall sint på de Lyn-supportern som jeg møtte.

Jeg er ingen voldelig person, jeg har faktisk aldri vært i en slåsskamp i mitt liv, men noen ganger begynner man å fantasere om hva som ville skjedd om en Lyn-supporter sa feil ting på feil tidspunkt til meg. Jeg ville sannsynligvis ikke gjort en dritt, men noen ganger føles det godt å tenke på at du hadde gjort noe tilbake mot vedkommende.

Jeg blei sur da folk ikke gikk om bord i trikken fort nok, og jeg var sikker på det kom til å bli kontroll ettersom jeg ikke gadd betale for meg. Det var ingen kontroll, så jeg blei sur for det og. Jeg kom hjem, og gikk inn på VPN-forumet. Jeg blei sur over bønda som hadde registrert seg bare for å slenge dritt. Jeg blei sur på VIF-supporterne som var sure og jeg blei i hvert fall sur på dem som ikke var sure.

Jeg var så sint da jeg kom hjem at jeg la meg tidlig. Da jeg våknet opp var jeg faktisk like sur. Ikke så mye på Lyn, men mest på Vålerenga. Spesielt da jeg leste kommentarene til Rekdal. Hva da at dette var vår beste kamp på lenge? So what? Jeg driter i om vi spellte som Brasil. Det hjelper ikke en dritt om vi taper. Det er så jævlig kokos-norsk å «se bak resultatet». Hadde man sett bak resultatet hadde Vålerenga vært tiårets beste lag. Det er vi ikke. Hvorfor? Fordi det er resultatene som gjelder.

Jeg blir sintere og sintere for hver gang vi ikke vinner mot Lyn. Ikke så mye av sportslige grunner lengre, men av å høre bortforklaringene til våre egne etter at det har skjedd nok en gang. Alle målene Lyn scorer er drittmål, alle våre missede sjanser var uflaks og derbykampene betyr ikke noe særlig.

Hvis det ikke betyr noe særlig, hvorfor er jeg så forbanna i dag da? Det er todager siden kampen, og jeg har akkurat skjelt ut kassadama på Rimi-butikken min fordi hu spurte om jeg skulle ha pose. «Hva faen tror du? Tror du jeg skal bære alt detta under armen?». Jeg skal ned dit etterpå for å si unnskyld.

Jeg blir sint når jeg ser på terminlista og ser at våre neste to kamper er Rosenborg hjemme og Brann borte. Jeg blir sint fordi jeg bare veit vi taper begge kampene. Og jeg veit vi får servert gloser om at «egentlig skulle vi angripe, men det skjedde liksom ikke. Det var derfor vi tapte».

Jeg prøvde å koble av med en liten runde på Football Manager 2006, men etter å ha tapt 2-1 på overtid mot Molde, var det like før PC-en gikk ut av vinduet. Så jeg la meg nedpå sofaen litt og begynte å tenke.

Tenke på at vi faktisk har kommet langt i Vålerenga uansett hvor frustrerende det kan være. For det bør være mye bedre å være sur for manglende prestasjoner når vi er i toppen kontra når vi kjemper for livet i bunnen av tabellen. Selv om vi ikke vinner alle kampene våre, er vi jævlig mye bedre nå enn for bare noen få år siden. Uansett hvor mye Kjetil Rekdal og resten av trenerteamet kan irritere oss kan de ikke være verre enn hva vi har opplevd de siste årene. Noen som sa Olle Nordin?

Vi har penger på bok, og vi henter faktisk inn brukbare spillere. Ikke mange nok kanskje, men vi får i hvert fall inn noen. Og kampen mot Lyn var faktisk ikke så halvgæærn. Selv om det er litt trist at vi bare har scoret tre seriemål siden Fredrikstad i fjor september, kan vi jo se litt lyst på det: I det minste har vi scoret tre mål på cornere. DET er det ikke ofte vi gjør.

Ja, vi bør sette lista høyere enn det vi gjorde den gang, men hvis vi tenker over det så har vi det ikke så ille nå egentlig. Vi er regjerende seriemestere, vi er mer populære enn aldri før. Husker dere hvordan det var å være på Ullevaal og spille foran 3-4000 mennesker? Er det virkelig noen som vil tilbake til den tida? Er det noen som vil tilbake til tida hvor vi måtte gå med bøsser i Oslo sentrum for å samle inn penger til klubben vår?

Husker du mandagene før? Dagen etter kampene hvor vi tapte og bevegde oss dypere inn i nedrykksgjørma. Uvissheten om vi skulle spelle mot Rosenborg eller Harstad året etter. Vi visste ikke om vi engang kom til å eksistere.

La Lyn-folket kose seg med sin niende kamp uten tap mot oss så kan vi kose oss med at det ene poenget vi tok mot dem i fjor var det poenget som gjorde at vi blei seriemestere og ikke dem. Bruk det som motsvar, og de vil holde kjeft. Garantert.

I sommer får vi en ny sjanse til å slå dem. Kanskje alle gode ting er 10?

Witch Writing: Tap med stil?

Skrivekløe etter tap mot Lyn er smertefull skrivekløe. Det er best å få det overstått. God taper, jeg? Jeg er egentlig en ganske god taper. Det er fordi jeg hater alle bønda, og fordi jeg elsker Vålerenga. Det betyr ikke at jeg er glad når jeg taper, det betyr bare at jeg klarer å takle … Fortsett å lese «Witch Writing: Tap med stil?»

Skrivekløe etter tap mot Lyn er smertefull skrivekløe. Det er best å få det overstått.

God taper, jeg?
Jeg er egentlig en ganske god taper. Det er fordi jeg hater alle bønda, og fordi jeg elsker Vålerenga. Det betyr ikke at jeg er glad når jeg taper, det betyr bare at jeg klarer å takle tap godt. Men noen tap er verre enn andre. Og verst av alt er det å tape for Lyn.

Jeg hater å tape for et lag med ledertegneseriefigurer som Morgan, Henning og Atle. Å tape for spillere som er innleid, innkjøpt og innavla. Men verst av alt hater jeg mest å tape for et lag som ikke har fotballsupportere, bare unge jenter med store solbriller, pannebånd og tupert hår – for det er det som kult nå, (my) ass. Malt i ansiktet med ”Lyn” i svart tusj mens de prøver å dra ned stemmen i et mørkere leie der de møtte meg da jeg gikk av banen på Stortinget på vei til en kald pils før kampen. Og sang den ene sangen de har. Du vet hvilken. Man kan ikke si noe til dem, for da bare digger de oppmerksomheten (my) ass. Ignorer man de tror de at de er så sjef altså, og bare eier trikken – eh T-banen. Man kan i hvert fall ikke lappe til fjortissjenter. Selv ikke en liten ørefik er aktuell. Ikke engang et lite klyp eller «bø!». Dermed har man tapt her og – uten å ha hatt en reell sjanse til å vinne.

Taper man mot LSK eller Brann vil man kunne forholde seg til fotballsupportere som har fulgt sine klubber lenge og som man kan underlig nok respektere fordi de skjønner det hele. Hvordan det er å tape og hvordan det er å vinne. Taper man mot Lyn er det en gjeng ungdomskolestudenter som er der på akkurat den matchen, men ikke resten av sesongen. Det er som å tape for håndball-landslagets supportere – eller kjerringene i borettslaget på årsmøtet der de bestemmer at ”nei da, vi trenger ikke nye soilrør, dører eller verandaer i vårt borettslag”. Neimen, det er fordi dere ikke skjønner bruken av det.

Trøsten er en pølse
Etter tapet gjorde jeg som Vålerengas trofaste ofte gjør etter kamp. Vi trøster oss. Hvordan? Nei da, ikke alltid alkohol. Men mat. En ostepølse smaker nydelig etter tap for forbanna Lyn. Også lurer dere fortsatt hvorfor snittvekta til Vålerengasupportere ligger et lite knepp over befolkningen?

En heller dyster T-banetur hjem hadde jeg i mitt sinn lyst til å kanalisere energi til å rydde i kåken, ta en skikkelig tornadoryddings, lissom. Jeg hang opp noe klær til tørk før lufta gikk ut av meg. Jeg endte med en sigar og en whiskey på balkongen. Mer trøst. Det var i alle fall godt å puste inn lufta på østkanten. Det er hjem.

På TV sender TVN ”Ekte frustrerte fruer” eller noe sånt. Virkelighetens 40 år gamle damer som sier de ikke er desperate etter å score, men de er faktisk det. Akkurat som meg. ”Jeg vil ikke gå til sengs med dem om jeg ikke føler noe”, sier en av dem. Vel, jeg vil ikke la vær å se Vålerenga nettopp siden jeg føler noe. Vår kjærlighet dør aldri, selv om fru Vålerenga hadde en hodepine på størrelse med Ekeberghallen i dag.

Fremtiden kommer uansett
Dessverre er ikke utsikten noe fruktfat heller. Det er det kvisete trynet til han vittigper Ivers og det nye kjærlighetsbarnet hans: RBK. 1 poeng etter 3 kamper og Lille Iversen scorer sikkert. Mitt eneste håp om at vi ikke skal få en royal rompekjøring ligger i at RBK er stinne av så mye selvtillit at de kan snørre i barten når de møter et Vålerenga med ryggen mot veggen. Og kjære Kjetil, ikke si om Lyn som alle sier om oss. La oss la vær med sytingen over dem slik de syter over oss, la oss folde hender, la oss klappe skuldre. Også litt i hendene etterhvert?

Vel, nå får jeg i alle fall barbert hodet igjen. Fruen var heller ikke synlig bekymret da jeg sa at jeg ikke skulle shave pæra før Vålerenga tapte en seriekamp. Og det sa jeg på torsdag. Det var jo et skikkelig breialt veddemål.

Men Gabardinmannen var ikke død…

Gabardinmannen har snart lagt opp og gjenoppstått oftere enn Jesus og Trine Haltvik til sammen. Denne gangen er det ikke uventet den tidligere skiklubben fra Oslo Vest som får gjennomgå.

Gabardinmannen har snart lagt opp og gjenoppstått oftere enn Jesus og Trine Haltvik til sammen. Denne gangen er det ikke uventet den tidligere skiklubben fra Oslo Vest som får gjennomgå. Fortsett å lese «Men Gabardinmannen var ikke død…»

Derbydagen

Det er mandag andre påskedag og jeg våkner opp på hytten. I sengen ved siden av meg ligger en dritdigg dame og smiler til meg. Jeg smiler, men ikke tilbake. Jeg smiler fordi det er derbydag!

Det er mandag andre påskedag og jeg våkner opp på hytten. I sengen ved siden av meg ligger en dritdigg dame og smiler til meg. Jeg smiler, men ikke tilbake. Jeg smiler fordi det er derbydag! Fortsett å lese «Derbydagen»

Målsettinger

Målsettinger…. om det å plukke lavthengende frukt. Vålerenga fotball har som uttrykt målsetting å bygge seg en egen ny hjemmebane. Vålerenga fotball har som uttrykt målsetting å bli profesjonell på media og markedsføring.

Målsettinger…. om det å plukke lavthengende frukt.

Vålerenga fotball har som uttrykt målsetting å bygge seg en egen ny hjemmebane. Vålerenga fotball har som uttrykt målsetting å bli profesjonell på media og markedsføring. Fortsett å lese «Målsettinger»

Witch Writing: Hva med sannheten, Lyn?

Skjærtorsdag. Jeg har vært på en hyggelig lunsj sammen med venner. Lunsjen gikk nesten over i middag, og som det heter: et riktig trivelig lag. Men stadig vandret tankene til mandagen. Byderbyet. Og etterhvert ble skrivekløen for ille, det er noe som plager meg. Det er så lett for meg å mislike Lyn og alt … Fortsett å lese «Witch Writing: Hva med sannheten, Lyn?»

Det er så lett for meg å mislike Lyn og alt de står for. Det er mange grunner til det. Men det holder å snakke om deres selvgodhet.

De har klart å skape et bilde av sin egen fortreffelighet når det gjelder satsing på unge. Og folk tror lissom det er bare egenavlede spillere fra Lyn. Men det er vel ikke helt sant. Tar man en kikk på dagens a-lag hos vestkantklubben ser sannheten brutalt annerledes ut.

De har 20 spillere listet på sine hjemmesider. 10 av dem…ja, ti – er utenlandske. Australiere, svensker og Island. Vålerenga har fire. Lyn har 7 spillere som kommer utenfra Oslo, enten det er Slemmestad eller Aalesund. Tre er fra Oslo, hvorav 2 egentlig er fra Lyn. (Tessem og Sokolowski). Han siste er fra Kåffa.

(NB! Etter publisering har artikkelforfatteren funnet ut at infoen på Lyns hjemmesider var en smule mangelfull. Tessem er trønder og startet i Ørlandet, ikke Lyn. Noe man ikke forteller leseren av spillerprofilen. Og det beviser vel poenget med denne artikkelen – hva man skryter på seg. Altså er bare Sokolowski ekte Lyn…)

Fem av spillerne deres er fra såkalt egen ungdomssatsing, men de er egentlig fra andre steder – hentet inn på slutten av tenårene. Når de egentlig har blitt jobbet fram andre steder, ikke i Lyn.

Alt dette hadde vært ok om man var ærlige i profileringen av sitt lag. Men jeg er provosert av at de slipper unna med det når halvparten av stallen har utenlandske pass. Særlig når vestkantfolket elsker å snakke om Vålerenga er fullt av bønder og at vi er en kjøpeklubb. I vår stall på 23 er ni fra andre steder enn Oslo i Norge, mens ti er fra Oslo, hvorav fire har Vålerenga som moderklubb. Og da har jeg ikke regnet med Freddy som Vålerenga en gang. Også har vi altså fire med utenlandske pass, mindre enn de fleste i Norge

Lyn er ikke noe mønsterbruk for egen talentutvikling – de foredler andres talenter og de henter utenlandske spillere. Ikke uvanlig for noen Tippeligaklubber. Kanskje på tide å være ærlig.

Ferdig klødd, nå svir det.

Kategori: VPN Spesial