Dragons – Vålerenga 4-0

Sesongens første kamp borte mot Storhamar betyr et gjennsyn med Norges mest hatefulle og innavla plass. Og noen spillere som vi enten ønsket å kvitte oss med eller som hadde fokus på å skvise ut de siste dråpene ut av en karriere på hell.

1. periode
I en kamp som dette så er det naivt å tro at det blir mye plass, masse fart gjennom midtsonen og at det blir ro og fred om man prøver å ta seg en tur enten ut i rundvantene eller inn i slotet.

Denne kampen var intet unntak. Hockey-Rocky viser at han er en mann det er vondt å møte og han har en veldig god timing i taklingene sine. Han har tidlig en nydelig open icetakling der han treffer klokkerent.

Like klokkerent er det ikke andre veien. Storhamar Dragons ryker på et par skikkelig pinlige utvisninger. Rønnild fikk 2 min i syndebingen for å sparke vekk kølla til motspiller på isen og Rønningen fikk 2 min for å økse Torrissen over pannen når Torrissen skulle dumpe pucken inn bak Tabbe-Trym.

I stedet for å utnytte de gavene Dragons gir oss så er det faktisk Dragons og Martinsen som tar ledelsen. Partanen taper duellen dypt i offensiv sone, fordi han ikke ikke vet når han må falle av som back, og Dragons spiller Martinsen fri i rommet som er frigjort. Uten særlig fart på skøytene blir han tatt igjen av, og bundet opp av, Taimi og må viske en puck på mål med ryggen mot mål. Den sniker seg selvsagt inn ved stolperoten.

1-0 og alle med onkelpappa jubler.

Vålerenga har sine sjanser i denne perioden, men kvaliteten på skuddene er ikke spesielt god. De aller fleste skuddene sitter rett i navelen på keeper. Greit nok at det er Tabbe-Trym som står, men selv han redder skudd der man prøver å treffe ham.

Skudd
Dragons – Vålerenga 6-10

2. periode
I denne perioden er Dragons mer med. Vi er på hæla, egentlig fra start og vi pådrar oss en del utvisninger. Akkurat som mot Sparta pådrar vi oss en 2 minutter i eget overtall. Slikt er alltid noe som stresstester sikringsboksen til trenerapparatet.

Fremover produserer vi egentlig ingenting. Tabbe-Trym har knapt stått en roligere periode enn den han fikk servert her av Vålerenga.

Bakover så er det mer kaos. Vi kuker det til for oss og mer eller mindr gir dem kampen.

Først skal Tuben spille ut, men har ikke kontroll og pucken blir fanget opp. Vålerenga er i ubalanse, Tuben er ute av posisjon. Enkelt for Papalardo å sette den. Deretter binder en back seg opp i offensiv sone ved å kjekle med en bonde. Dragons kommer 3 mot 3 og Røya prøver å kompensere, men selger seg bak mål og Bengtsson blir for dyp i sin posisjon som følge av at Hockey-Rocky er borte. Bengtsson sklir inn bak dem og er naken i slotet. 3-0. Ut i hagan for et spill av Vålerenga.

Skudd
Dragons – Vålerenga 10-3

3. periode
Alle vet hva som gjelder. Vålerenga må opp i ringa. De må skape masse fremover og de må ha mål. Hvis ikke så blir det tap og lang busstur hjem til sivilisasjonen.

Det som i praksis skjer er at Vålerenga ikke evner å få til noe som helst. Det er Storhamar Dragons som står for sjansene, som vinner duellene og som har kampen i sin hule hånd. Selv om Vålerenga får registrert et skudd her og der så blir det aldri farlig. Nesten samtlige skudd Vålerenga produserer denne kampen treffer Tabbe-Trym mellom navelen og brystvortene.

Helt på slutten så er det kaos i vår sone igjen og Quenneville setter en retur på et skudd fra Thoresen.

4-0 og kampen er endelig ferdig.

Hadde det ikke vært for egen innsats og dårlige enkeltprestasjoner i denne kampen så hadde vi hatt en reell mulighet til seier. Nå har vi to tap og begge har kommet i kamper mot våre største rivaler.

Skudd

Dragons – Vålerenga 15-7

Vålerengas beste:
1. Daniel Rokseth Bøen
2. Mathis Olimb
3. Christian Torrissen