Vi tror vi har nevnt det før, men det er noe råttent i kongeriket Vålerenga Fotball Elite Herrer avd Eliteserien.
Uten at vi skal gå Shakespeare opp i næringa så virker det som om Marcellus’ ord om kongeriket Danmark også passer i Vålerenga (Eliteserie-laget). Noe er råttent, men vi er ikke sikre på hva.
Lørdag spilte VIF kamp mot Brann i Bergen. Etter de to første kampene var redaksjonen kledelig bekymra. Denne bekymringen viste seg å være berettiget. 3-1 til bergenserne, tre poeng etter tre kamper og snart venter LSK med selvtillit og Rosenborg som er ledet av Rekdal. For å si det sånn: Vi er ikke optimister.
For at et kongerike skal vokse seg stort og rikt må kongen ha tillit. Alle ved hoffet må trekke i samme retning og alle må være enig om at den retningen kongeriket skal er den riktige. Det er det rakt motsatte av hva Vålerenga framstår nå.
Årsmøtet. Uttalelser til mediene fra spillere og ledere. Det nytter ikke å være kjekk i fløyta når du ikke klarer å bevise det på banen.
Vålerenga er i et forbanna rot. Det virker ikke som om noen er enig om hvor Vålerenga vil. Hva skal Vålerenga være? Sist er dette eksemplifisert av Strandberg som etter tapet mot Sarpsborg 08 igjen trakk fram at Vålerenga må snart bestemme seg om klubben skal vinne titler og medaljer eller selge spillere for 20 mill kroner en til to ganger i året. For det å gjøre begge deler virker som en altfor stor oppgave.
Hvem har ansvaret for dette rotet? Tja, si det. Det burde være enkelt, men i god Vålerenga-ånd så er det jo ikke det. Styret, Espeseth, Fagermo. Det er noen her som bør ta en lang og god titt innover i seg selv og tenke på om dette faktisk er et sted de egentlig trenger å være.
Den med det sportslige ansvaret er Fagermo. Han setter premissene for hvordan vi skal spille, hvem vi skal ha inn, han bestemmer hvem som skal starte og hvem som skal være på benken. Han setter planen. Når hele Norge veit hvordan vi spiller fotball og hovedtrener enten ikke evner eller ikke ønsker å gjøre noe med det er ikke VPN lengre sikre på om han er riktig mann for jobben.
Sett utenfra er det betydelig slitasje på troppen og da snakker vi ikke fysisk, men mentalt. Det virker ikke som om soldatene lenger har trua på strategien kongen ønsker å benytte seg av på slagmarken. Vi vil gjerne at det skal funke, men om ting ikke bedrer seg så er det nok bedre å skilles som noen som er på talefot enn noen som virkelig misliker hverandre.
Så skal det sies at det at Vålerenga roter er jo ikke noe nytt. Aftenpostens Erlend Nesje påpeker helt korrekt at dette er en flere år lang ørkenmarsj. Det er sjeldent oppturer, men ofte faretruende nær nedturer.
VPN syns det er litt for enkelt at ansvaret alene for hvordan det har gått ligger hos hovedtrener. Hovedtreneren ansetter ikke seg selv. Daglig leder er den med det overordna ansvaret for den daglige drifta. Er det på tide å se om det er andre som kan gjøre en bedre jobb der? Det tror VPN. Espeseth er sikkert en jovial fyr, men det holder ikke lenger. Skal Vålerenga komme seg videre så må det gjøres mer enn bare å bytte trener. Sorry Espeseth, men øyrådet har talt. Det er på tide å komme seg av ekspedisjonen.
Styret har vi diskutert før. Vi har til og med snakket med styremedlem Ole Kristian Sandvik om det. Årsmøtet var til dels en vits. En nominasjonskomité som vil bytte ut styrelder, men ikke klarer å få kandidaten sin valgbar. Det er rett og slett for mye rot. Så legger du til stemmen fra London som har sine meninger så sier det seg selv at kongeriket Vålerenga er på vei til å bli slitt i stykker av seg selv.
Det viktige er at Vålerenga får en felles retning. En hovedtrener som kan lede klubben riktig vei og en daglig leder som kan bygge vinnerkultur i klubben. Hvem det er veit vi ikke. Henning Berg er ledig, kanskje det er noe? Eller hva med en tysker ingen har hørt om. Ny daglig leder behøver ikke komme fra idretten. Hen kan være bedriftsleder som er vant til å jobbe i bedrifter det stormer rundt. Det viktige er at personene er samlende og ikke splittende.
For Brann og Lillestrøm var samling i Obos et lykketreff. Det tror vi ikke vil være like lykkelig for Vålerenga. Ikke er Vålerenga for gode til å rykke ned, og ikke er Vålerenga strukturert nok til å rykke opp. Det kunne vært verre, vi kunne vært Lyn – men om det ikke skal bli en realitet så må det skje noe om ikke veldig, veldig lenge.