VIF med grei seier på Jordal

Tidlig i sesongen så MS ut som et friskt pust som kunne utfordre lagene som havner midt på tabellene. Førsterekka deres var giftig. Spesielt gjaldt dette deres en-to kombo med Ricin og Crackhead, som gjerne går under navnet The Chemical Connection. Dette har dødd ut litt og fra å puste Storhamar Dragons og Oilers i nakken har det nå begynt å bli en luke opp til Lillehammer på 7. plass. Og det er et Lillehammerlag som opplever litt sportslig- og økonomisk krise om dagen.

1. periode

Det er uvant å se et lag med Roy Einar som trener spille slik MS spilte i 1. periode i dag. De går lite på skøytene, det er dålig samhandling og de gjør enkle feil.

Vanligvis så får man masse innsats, offervilje og trygt enkelt spill. I første periode så kommer alle goalene våre etter ting Radio-Roy ønsker å luke vekk.

Før 1-0 så står en av backa til MS opp i nøytral sone mens den andre faller av. Resultatet er at Vålerenga kan trampe inn i deres sone med turbo’n på og etablere et langt press. MS blir så stillestående at Vålerenga rekker å bytte store deler av rekka – og beholde presset i MS sin sone. Til slutt blir Tommi Taimi satt opp i god posisjon, og som en god replica av Simo Häyät så er han dødlig effektiv. 1-0 går inn via metallet.

Offensivt så fortsetter MS å se stusselige ut og de klarer egentlig ikke å produsere noe som helst. Det kommer en slenger i ny og ne i retning Tuben, men ingenting som kvalifiserer til å omtales som sjanser.

Defensivt så fortsetter MS å kløne det til. 2-0 kommer etter at en MS-back spiller opp i nøytal sone på stillestående løpere i stedet for å trekke pucken ned bak egen keper og bygge opp derfra. Det ble jo pucktap hvorpå Vålerenga trekker pucken ned, løperne vender hjem og tar med seg farta og kommer som en samlet enhet gjennom midtsonen i stor hastighet og begge backene choker og tar ut hver sin ving mens Finstad kommer gjennom senter med pucken og går helt inn. Alene med Gilliam drar han den over på backhand og vipper den opp i nettaket. Det var så jævla enkelt.

2-0 vekket ikke MS og ikke lenge etter så var det klart for mer. Emil Frøshaug fikk en utvisning for å ha spilt med mangelfullt eller ødelagt utstyr og Vålerenga benyttet sjansen til å øke ledelsen. De etablerte raskt et trykk i deres sone og MS ble veldig stillestående i boxspillet sitt. Thomas Olsen gikk jo inn i dritten for å lage kaos, men det var jo ingen av MS sine spillere som ønsket å ta ham ut slik at når Gilliam svømmer etter et skudd og pucken lå fri og åpen i slotet så var det bare for Thomas å dytte den inn i det åpne nettet.

Vålerenga gikk til pause med en trygg 3-0 ledelse

2. periode

Denne perioden starter slik den forrige sluttet og det tar ikke lang tid før Vålerenga lurer en ny skive bak Gilliam. Igjen så var MS gavmilde foran egen kasse og Thomas Olsen fikk stå i slotet å spre pasninger. Han fant bl.a. Røya som skar inn fra kanten og Røya tok den på dirra og Gilliam rakk ikke sideforflytte seg – og da lå den i nota.

Etter dette tar Vålerenga det roligere. Seiern virker trygg og MS har ikke hatt noenting å komme med i det hele tatt. Selv om Vålerenga har begynt å seile rundt utpå der og alt er hoi polloi så har MS lite å komme med. Dette er stilstanden helt til MS klarer å klemme inn 2 mål mot slutten av perioden.

4-1 kommer etter en tabbe fra Vålerenga. Vålerenga bruker 3 mann på å låse 2 av løperne til MS i vantet bak mål, men ender likefullt med å tape duellen. Da blir det tellefeil og Crackhead kan fra god posisjon sette pucken utagbart for Tuben oppe i nettaket.

Og mens man sitter der og tenker «var ikke det litt unødvendig a?» så setter førsterekkacenteren, Bejmo, opp MS for en ny sjanse. og med hjelp Parker Bowles så setter de opp backen Theodor Hamm, som blir med i angrep, på motsatt side. Tuben satset på at Parker Bowles skulle avslutte selv og stod altfor langt ute når tversoverpasset kom. Hamm setter pucken i det tomme buret og det er plutesleig kamp igjen.

Det føles unødvendig.

3. periode

Vålerenge gjør en bedre defensiv jobb i 3. periode. VPN antar de fikk høre det i garderoben av Andersson i pausen.

Vi har ikke notert en eneste sjanse eller redning for Tuben hele perioden før ruslebiffen Olimb ryker på en krystakling med ca 3 minutter igjen. Radio-Roy og Ex on the beach-Morten tar en time out og tar ut keeper i et siste forsøk på å på noen mål og minst 1 poeng. De lykkes delvis og får de lagt litt press på Vålerenga gjennom overtallsspillet. Mål blir det uansett ikke da Vålerenga biter godt i fra seg.

I det kampen er i ferd med å dø ut så visper Sebastian Johansen pucken ut av egen sone og Olimb fanger den opp. Han har jo friske bein etter å ha sittet 2 min i syndebingen og scorer sikkert i det tomme målet.

Det er ikke første gang Vålerenga gjør det litt vanskelig for seg selv denne sesongen. Man tar en tidlig klar ledelse og det virker som om det blir en stor sovepute for hele laget.

Uansett; 3 poeng og delt tabelltopp