Etter to traurige kamper og en trøblete start på sesongen, reiste Iskrigerne til Lillehammer for å reise kjæringa. Det endte med overkjøring og en 2-5 seier. Årets første. Det blir garantert ikke den siste.
1.periode
Vålerenga var best de første minuttene av denne kampen. Lillehammer lå bakpå med lavt press – nesten slik som Tromsø pleier å gjøre det i fotballkampene som spilles oppe på tundraen de kaller Alfheim.
Med syv minutter spilt fikk Eidsa Arnestad to min i isboksen. Så langt i sesongen har vi vært så dårlige i power play at vårt overtallsspill har vært en større fordel for motstanderne enn det det har vært for oss. Så nå er spørsmålet: Har gutta øvd? Svaret på det er: Jepp…det ser det ut som om de har gjort! Power playet var bare et par sekunder gammelt før Taimi nydelig pasning til Mark Auk som satte pucken rett i nota. Et nydelig power play. Når det er sagt, så er det jævlig lett å bli begeistra for uttelling i power play er vi ikke vant til. Så når vi skriver at power playet var nydelig så kan man godt ta det med en klype salt. Det kan være sjokket som snakker. Uansett: Deilig var det.
Etter å ha fått en i mot begynner Lillehammer å slurve. De gjør også flere og flere personlige feil. Vi vinner stadig puckene høyt og Lillehammer har i perioder ikke noe press på puckfører i egen sone. De slipper oss oftere og oftere dypere inn i sona, mens Vålerenga på sin side presser høyt. Det er unntaksvis at bønda får leke i sona vår.
Med overkant av tre minutter igjen av perioden får Tobben to min for slashing (eller «høsting» som vi har hørt de sier på bygda) av en bonde., uten at de fikk noe ut av det.
Det ser et øyeblikk ut som om vi kan gå til pause med en 1-0 ledelse. Men med kun 17 sekunder igjen på klokka mister…eller rettere sagt…slurver Partanen med pucken i Lillehamer sin sone. Eriksson plukker den opp og får gå helt naken mot Brievold som er sjanseløs. Helt unødvendig å gi dem den.
2.periode
Lillehammer fortsetter med å være hockeyen sitt svar på Tromsø IL. Ved noen anledninger er det som om de har tre eller fire målvakter og ikke bare èn. Så klyngete er de. De første ti minuttene av perioden har det mer eller mindre vært spill mot ett mål. Det blir stadig heitere rundt øra til Gran i Lillehammer målet, og det ligger en vålerengascoring i lufta.
Og scoringa kom den. To vålerengapillere foran mål. Olimb er sterk med pucken og sveiper den til Partanen som igjen bare kan tippe den inn bak en utspilt Gran. Vi er igjen oppe i ledelsen.
Under minuttet etter, kriger Brekke Henriksen pucken igjen i mål fra død vinkel. Det er så fortjent så fortjent. Det er en bra rekke den rekka med Brekke Henriksen, Røymark og Karterud. De har så langt vært veldig gode i denne kampen. Vi ser ikke bort fra at dette her kan bli en av de beste rekkene i ligaen i år. Merk deg våre ord.
Vi finner perioden 0-2. Det er veldig veldig fortjent all den tid dette var en periode hvor vi gjorde Lillehammer til statister.
3.periode
Tredje periode starter som andre periode slutter. Etter fem minutter spilt gjør bønda en tellefeil ved bytte og vi får power play. Den feilen fikk de svi for. Vi presser på i rundt ett minutt før Taimi finter skudd sender pucken ned gjennom boksen til Thomas Olsen. Olsen fyrer av på direkten og pucken suser bak ubehjelpelige Gran. Vi øker ledelsen til 1-4.
Jeppe på Berget klarer kunststykket å ryke på en frisk utvisning mens Lillehammer for en gangs skyld fikk surre rundt i vår sone. Vi klarer ikke utnytte dette overtallet. Men disse to kjappe utvisningene viser et Lillehammerlag som har mista disiplinen. Vi ser et Vålerengalag som spiller motstanderen sin dårlig. Vi liker det.
Med 10 minutter igjen av perioden tikker det inn en sms fra Brosjan hvor det står: «Dette tar vi. LIK er ferdige». Med fare for å jinxe hele dritten så er det nærliggende å si seg enig i den innsiktsfulle analysen der.
Det er rundt fem minutter igjen av kampen når Olimb legger pucken ned til Partanen som setter opp Thoresen som, med et godt skudd, setter den siste spikeren i kista. Vi går opp i en firemålsledelse.
Som vanlig slipper Vålerenga inn mål i sluttminuttene av kampen. Også denne gangen var det resultatet av forgående slurv fra oss. Ellingsen får tak i en retur som Breivold ikke klarer ta. Selv om vi med dette gikk fra en firemålsledelse til en tremålsledelse står nok Brosjans analyse seg: «LIK er ferdige».
Oppsumering:
Vålerenga var det beste laget i første periode. Vi ga Lillehammer reduseringa ved å by på personlige feil. Vi eide den andre perioden. Vi har gode på å finne hull i det lave bondepresset og vi gjorde Lillehammer til statister. Det samme gjelder for tredje periode. Lillehammer får en redusering som følge av slurv fra Vålerenga. Vi så et helt annet Vålerengalag i kveld enn det vi har sett i de to foregående kampene. Vi har sett et lag med selvtillit. Både overtalls- og undertallsspillet var godt i dag.