Etter en trøblete start på sesongen med tap i sesongåpninga borte mot Frisk, er det endelig dags for sesongens første hjemmekamp. Motstander er Stjernen.
1 periode
Etter 5 min kom den…scoringa til Stjernen. Skudd fra distanse Kim Haugen får slengt av gårde et skudd. Hermansson får stå aleine foran vålerengamålet og styrer pucken forbi Breivold. Så lett som Stjernen får slippe til i sona vår, fortjente vi nesten den der. Jævlig surt å si, men det er sant.
Etter vi fikk en i ræva var det et par angrep hvor gutta yppa seg. Stjernen er bedre i vår sone enn vi er i deres uten at de fikk noe uttelling for det. Ved halvspilt periode begynner det å sette seg litt mer for Vålerenga. Vi blir stadig bedre og bedre i nøytral sone og vi vinner pucken stadig oftere høyt. Angrep for angrep spiser vi oss dypere ned i Stjernens sone. Stjernen på sin side blir stadig oftere stående på egen blå å vente. Utfordringa vår er at vi på langt nær er god nok i egen sone. Innimellom blir man sittende å lure på hvor backa våre er. Bønda får stå for ofte aleine i farlige posisjoner foran Breivold.
Med fem minutter igjen av perioden er de Brekke Henriksen står å kriger med tre bønder foran stjernenmålet. Karta får plukka opp pucken og passa til Mark Auk som lett setter den rett i nota bak Stjernes keeper. Deilig!
Scoringa var for Vålerenga det som B-12 sprøyta er for pensjonister. Vålerenga presset bønda mer bakpå og vi får en del fine muligheter. Men…hvor lenge er Vålerenga i paradis? Ikke lenge…18 sekunder før slutt gir vi Stjernen, helt ut av det blå, en sjanse. Pucken spretter over køllebladet til Lindstrøm, og blir plukket opp av en bonde som får gå helt aleine mot Breivold som er sjanseløs når pucken kommer susende forbi han og rett opp i taket. Snakk om kalddusj. Omgangen blåses av med stillinga 1-2 til Stjernen.
2. periode
Perioden starter slik første periode sluttet. Vålerenga er hakket vassere en bønda. Men selv om vi spiller oss til de største sjansene ender vi i i god vålerangaånd, med å gi stjernen deres sjanser. Noen av dem til og med ganske gode.
Like før halvspilt periode Partianen stjeler pucken og peiser pucken i tverra, returen plukkes opp av Røymak som bommer på åpent mål. At vi ikke klarer å utligne på sånne sjanser er en god ilustrasjon på hvor ineffektive vi er foran mål. Uansett…Vålerenga fortsetter med å vinne pucken høyt og spille seg til gode sjanser, uten at vi klarer å få noe uttelling for akkurat den innsatsen. Samtidig lar vi bønda få stå umarkerte og aleine med bare Breivold som selskap foran vårt eget mål. Heldigvis fikk ikke Stjernen så mye ut av det heller.
Det er to minutt og tretti igjen av perioden, så kommer den endelig…utligninga. Lalande styrer inn et knallhardt skudd fra Solberg. Pucken går i en nydelig bue forbi hodet til en dekket Holm i Stjernens mål. Avslutninga av andre periode ble akkurat som avslutninga av første periode…bare motsatt.
3. periode
Starten av perioden bar preg av stillingskrig. Spillet bølget fram og tilbake. Stjernen fikk etablert seg mer i vår sone og fikk i større grad enn i de tidligere periodene, spilt seg til sjansene sine. Vålerenga var også noe bedre foran egen keeper de ti første minuttene av sisteperioden enn det vi har vært tidligere i kampen. I offensiv sone fortsetter Vålerenga å levere til sånn bare nesten. En av de største utfordringene vi har så langt denne perioden er faktisk å komme oss skikkelig ut av egen sone. En av grunnene til dette er nok at enkelte av backa våre fortsetter med å insistere på å gi bort pucken til bønda. Det er lissom en sannhet som er opplest og vedtatt at Vålerenga har mangla gode nok offensive kvaliteter. Men med all rettferdighet å melde så er det fader meg ikke så jævla røddig i de bakre rekkene våre heller. Det er dette med kvalitet da…det hjelper særs lite å pushe på bedre kvalitet offensivt når det vi leverer defensivt har den varierende kvaliteten som det vi har sett til nå. Kvalitet foran begge mål…det er det som gjelder.
Mens det lakker og lir mot ekstraomganger og det er tre min igjen av kampen smeller det fra Olsen i stanga. Igjen…bare nesten. Dette her er symptomatisk. Vi så det i fjor og det fortsetter i år: Vålerenga kjemper som løver for å presse inn det avgjørende målet i sluttminuttene. Men som det sies; nesten dytter ingen av hesten
Perioden ebber ut og kampen går til ekstraomganger.
Ekstraperioden som tredjeperiode – både på godt og ondt. Straffekonkuransen tapte vi…LETT!