Er det noen som overhodet vet noe om Sandefjord? Det er jo landstedet som aldri blir noe, der det ligger og skammer seg godt klemt mellom rævskinkene Larvik og Tønsberg. Tønsberg er i det minste en gammal by så de har historie. Larvik har Farris. Sandefjord har ikke E18 en gang, langt mindre et fotballag.
Sandefjord er et lag hvis eneste funksjon er å være i veien. De er som syklister i trafikken. Vi må bare forholde oss til at de eksisterer. Det er ingen ære i å slå Sandefjord. Det er overhodet ikke pinlig å tape for dem heller. De er et gedigent gjesp. Vi må slutte å ha lag som Sandefjord på øverste nivå i norsk fotball. Beklager, det er ikke for å være frekk eller nedlatende, men Sandefjord er bare fyllmasse på tabellen. Fyllmasse som knapt har noen funksjon selv for sine egne fans. Ja, vi skrev fans. Supportere har de ikke.
Ikke har de trener heller. Istedet for trener har de en selfie-konge av en danseløve i tight paljettbefengt trikot hvis største hobby er å stikke harpunen sin i alt med puls og åndedrett. Det er såvidt de har spillere. Og de spillerne de har slåss. Eller…det fremstilles i dagspressen som om de slåss. I virkeligheten danser de heftig flamenco og syndig midnight boogaloo. Det er med andre ord ikke aggresjon som utspiller seg i garderobene på hvalfangsthavna. Det er kjærlighet. Og kjærlighet er vakkert.
Mens vålerengasupportere kan se høydepunkter, intervju med spillerne og få referat fra treningene på Vålerengas hjemmesider, må man som Sandefjord-fan kjøpe Alle Menn og oppdatere seg på laget i leserbrevspalten. Der kunne den såkalte «slagsmål»-episoden være beskrevet slik:
De store hendene hans var myke og varme da han la lagkameraten ned i på kunstgresset. Fingrene litt ru mot den nakne brystkassa under drakta. Brystvortene ble harde og faste av den bestemte berøringen. Han kunne ikke fri seg for den berusende og sitrende følelsen han kjente når han følte lagkameratens harpun presse seg hardt mot korsryggen sin der de tett sammenfiltret rullet rundt på kunstgresset. Dette øyeblikket var bare deres. Leppene hans visste nøyaktig hva de skulle hviske ham i øret for å få manndommen hans til å våkne av sin myke dvale.
«Kjenner du adrenalinet?» , spurte han.
«Ja. Dette er vår egen lille hemmelighet, ingen må vite. Jeg er klar for å møte de andre på matta nå» , var det myke svaret.
«Defensive dødballer, gutta! Nå skal vi trene på defensive dødballer.» Stemmen til treneren skjærer gjennom lufta og bryter idyllen.
«Typisk han å ødelegge et fint øyeblikk mellom to mennesker» , tenkte han mens han motvillig løsrev seg fra lagkameratens armer og reiste seg opp fra kunstgresset. De gikk sammen bort til resten av gutta. På vei bort kunne han ikke unngå å registrere at treneren tok seg flott ut for alderen og at de røde og blå paljettene på treningstrikoten hans komplimenterte de stålblå øynene hans perfekt.
Det var umulig å ikke legge merke til de små svettedråpene som glitret i sollyset som små diamanter på lagkameratens solbrune og sterke underarmer. Han stilte seg tett inntil lagkameraten og tok hånden hans.
«Ikke slipp meg. Jeg klarer ikke tette muren alene» Det gikk ilinger gjennom kroppen hans når lagkameraten klemte hånden hans og hvisket «Jeg forlater deg aldri.» Frydefylt sto de hånd i hånd. To menn blant mange andre svette mannekropper som sto tett så tett at de kunne kjenne kilingen fra hverandres pust i øret.
Det var som en forførende lett sommerbris. De kunne kjenne rue mandige hender føle seg fram over rygg, rumpe og lår. Lepper som beveget seg uten at de hørte ordene de formet. Dette enset de ikke, for de var alene blant mange. De var i sitt eget kjærlighetsunivers som de delte bare de to. Aldri hadde de følt seg så fri. Aldri hadde de følt seg så elsket.
Apropos baller og nyhetsoppdateringer. Selv om de mest tilknappa og pripne Sandefjord-fansa synes det er litt små pinlig å lese oppdateringer om eget lag i leserbrevspalten i Alle Menn, så kunne de ha hatt det verre. De kunne ha vært Lyn-supportere. Da hadde de måtte lese rettsdokumenter, prosesskrift og domsavsigelser i stedet.
Peace and love folkens…peace and love.
https://soundcloud.com/sf-podden/sf-podden-episode-atte
Vi er tre amatører, og supportere, men først og fremst amatører, som lager podcast om Sandefjord Fotball. I episoden som kom i dag ser vi frem i mot kampen mot dere i andre halvdel. De som er interesserte kan jo ta en lytt… Uansett vil jeg ønske dere lykke til på lørdag, selv om vi trenger det i mye større grad. God kamp!
Kan dere please kutte ut disse tåpelige greiene her før kampene. ., det er sikkert
Mange flere enn meg som blir flaue av de..