Dagboka onsdag 30. november, 2011

Vi fortsetter med oppsummeringen og evalueringen av årets sesong. I dag klipper og limer vi fra en tankevekkende artikkel av en tidligere Skeid-trener som har stått på josimar.no. I dag står det et lengre innlegg om utviklingen av norsk fotball i Aftenposten. Oppsumert skrives det at tilgangen på ressurser ikke har gavnet fotballen nevneverdig. Heller … Fortsett å lese «Dagboka onsdag 30. november, 2011»

Vi fortsetter med oppsummeringen og evalueringen av årets sesong. I dag klipper og limer vi fra en tankevekkende artikkel av en tidligere Skeid-trener som har stått på josimar.no.

I dag står det et lengre innlegg om utviklingen av norsk fotball i Aftenposten. Oppsumert skrives det at tilgangen på ressurser ikke har gavnet fotballen nevneverdig. Heller tvert om. Vi anbefaler et blikk på artikkelen dersom du har tilgang på Aftenposten, men konsentrer oss heller i dag om å stjele fra/anbefale en artikkel som står på det noe mer obskure josimar.no skrevet av Eivind Bisgaard Sundet.

Den handler direkte om Vålerenga.

Valle er blitt et mekka for fotball med to kunstgressbaner, gressbanen og Vallhall som kronen på verket. Administrasjonen har vokst inn i fine lokaler i hallen hvor, ifølge Vålerengas nettsted, det nå er 43 ansatte med sportslige og administrative oppgaver. Vålerengas utvikling som selskap og organisasjon har vært formidabel. Sportslig står derimot ikke resultatene i stil med klubbens utvikling og posisjon.

Vålerenga har altså en unik posisjon i Oslo, landet, ja endog Skandinavia. Med tilgang på unge, meget sultne spillere, med unorsk vinnermentalitet. En posisjon klubben ikke har maktet å utnytte i følge forfatteren.

Mitt spørsmål er da: Hvorfor plukker Vålerenga koppen av blomsten før den har sprunget ut? Vålerenga burde heller gjødsle og vanne plantene, det er den samme jorda klubben selv står i. Vålerengas posisjon som enehersker gjør klubben ansvarlig for veksten i oslofotballen, og Vålerenga må være sitt ansvar bevisst. Uten å dra Stig Inge Bjørnebye for langt inn i denne diskusjonen også, så har han jo et poeng: Det er vanskelig å vite hvilke spillere som blir best på seniornivå.

Så hva er problemet?
Det Vålerenga har gjort med 94-årgangen i Oslo er følgende; de har hentet Jibril Bojang, den beste spissen i Skeid. Shåresh Ahmadi, den beste spissen i Oppsal og Mounir Benmossa, den beste kant/spissen i Holmlia og den beste forsvarspilleren i Lyn, Victor Johansen. Enga plukker altså knoppene av rosene, og lar resten av plantene stå igjen og visne.

…og videre har klubben et holdningsproblem. Sundet fortsetter:

At media og tilhengere ser ut til å ha fredet ledelsen i Vålerenga, er uforståelig. De setter nesten ikke spørsmålstegn ved den sportslige satsingen i Enga, en klubb med en unik posisjon, som har gjort kvantesprang organisasjonsmessig de siste 15 årene, men som ikke er i nærheten av å levere stabile resultater. Klubben regelrett sløser med penger i rekruttering av spillere. For å illustrere dette viser jeg til Lars Iver Strand, som har kostet klubben ca 15 millioner kroner, og Luton Shelton, som har kostet ca 18 millioner kroner. I årets stall finner vi også spillere som Fegor Ogude, Kristofer Hæstad, Sidoine Oussou, Lars Hirschfeld, Fredrik Stoor og Yssouf Kone. Å tro at klubben ikke har hatt betydelige utgifter ved disse overgangene er naivt. Både kontraktforpliktelser, overgangssummer og sign-on-fees er det rimelig å anta har vært i mange-millionersklassen. Det er også påfallende for en utenforstående at den sportslige ledelsen også har et problem med å kvalitetssikre kjøp og salg av spillere. Det siste av mange eksempler på dette er østkantklubbens forunderlige kjøp av Veigar Páll Gunnarsson. Forunderlig sett i lys av spillerens alder, kostnad og rolle spilleren kan bekle. Fellah er den unge spilleren i Norge som kanskje har høyest potensial i Páll Gunnarsson-rollen. Et annet eksempel er langhusgutten Etzaz Hussain, som nyter stor suksess i FFK denne sesongen. Han ble ansett som landets største talent da han dro til Manchester United i 2009. På Valle ble han ikke funnet verdig en plass i klubbens satsing denne sesongen, og endte dermed opp i Plankebyen. La meg også minne om panikksigneringen Isaac Bokaye! 
Kroneksempelet har vi i Mos. Utleid til Tromsø! Spilleren som er perfekt for enhver stall; mannen gir alltid ett hundre prosent, scorer mål og plager motstandere gjennom 90 minutter. Leverer alltid når han kommer fra benken. Oslogutt. Klanshelt.

Enige i noe, men her må vi innrømme at vi detter litt av lasset. Som skrevet i går tror vi at Mos sesong i Tromsø var bra både for Mos og for Vålerenga – han fikk unike betingelser til å blomstre i Tromsø han ikke hadde kunne fått i Vålerenga. Dessuten ser vi ingenting galt med at klubben har hentet Fegor Ogude, Lars Hirsfeld, med flere. Og om det er noen som virkelig trenger konkurranse om plassen, så må det være Mohammed Fellah. Men det skal ikke ta vekk at anbefalingene Sundet kommer med er vel verdt å vurdere.

…Hafslunds breddeprosjekt er en god start, men det er ikke nok. Og det er ikke presist nok i forhold til å stimulere de utviklingsmiljøene som finnes i byen. I breddeprosjektet er det småklubbene som kommer til Vålerenga, jeg mener Vålerenga også må identifisere de talentfulle lagene og årgangene tidligere, for så å gi dem det ekstra de trenger for å kunne holde liv i utviklingen og miljøet så lenge som mulig. Jeg vil hevde at 99 av 100 fotballspillere i Oslo ønsker å spille for Vålerenga om de får sjansen. Gå direkte inn i de gode utviklingsmiljøene som finnes, og stimuler dem. Ingen av overnevnte 94-95 lagene fra Oslo eksisterer i sin opprinnelige form i dag. Vålerenga burde vært direkte inne og dyrket disse lagene videre mot seniorfotball. Hvordan Vålerenga gjør dette er i denne sammenheng mindre viktig. Det er viktig å frigjøre seg fra tradisjonelle tanker. Jeg er ikke opptatt Ajax- eller Barcelona-modeller. Vålerenga må gå sin egen vei, Vålerenga må tenke nytt. Ja, Vålerenga må lage sitt eget krutt. Enga må gjødsle jorda de står i! Vålerenga har sjansen til å prøve forskjellige løsninger for å lykkes. Det skjer mye spennende utvikling der ulike tanker og impulser møtes. 
Vålerenga og deres trenere må ta rollen som storebror i oslofotballen alvorlig. Det må bli en vennligere og mer åpen atmosfære rundt klubbens ungdomssatsing, nesa i sky-holdninga må bort.

En tar selvsagt alt med den klype salt en tidligere Skeid-trener fortjener, men uansett så anbefales alle med interesse for Vålerenga å ta spranget over til josimar.no for å lese artikkelen i sin helhet.

TV2s årets

Apropos Lars Hirschfeld så har TV2 plukket ut Tippeligaens beste lag basert på børskarakterene som TV-kanalens kommentatorer har gitt etter hver kamp i årets serie. Der kommer Vålerenga keeper med, med snittscore på 5.33.

VPN synes det er godt fortjent og gratulerer.

Legg igjen en kommentar