Fotballnyheter er ikke det de engang var, men det har de heller aldri vært. Denne uka er det hudpleie og feilmeldinger som teller.
Blekkout
Det er definitivt vinter. Før gårsdagens landskamp var sportsblekkene mest opptatt av blekkflekken til Carew, om at han har fått seg en skrivefeil på nakken, en feilvendt aksent som endrer egobudskapet hans fra Mitt liv – mine regler til en bevinget gåte om landslagsspissens menstruasjon.
Det var VG som brakte temaet på banen først, og i denne artikkelen røper postdoktor i fransk ved Universitetet i Oslo, Christine Meklenborg Salvesen, at gode franskkunnskaper ikke automatisk gir fagbrev i anatomi:
– John Carew går rundt med en skrivefeil på nakken. Det er flaut.
Bildebeviset i VG viser hvem som har grunn til å være flau, og om Christine Salvesen ikke blir det, så er det fordi hun ikke vet forskjell på hals og nakke. Men tattooen hører egentlig hjemme på lårhalsen eller i nærliggende strøk, om du skjønner tegninga:
Mitt underliv – min menstruasjon
Tatoveringsnyhetene avslutter med at Carew har lovt mora si å holde høyrearmen sin rein. Vi takker VG for en flott sportsreportasje, og håper avisen følger opp eventuelle løftebrudd.
Ikke gjør som Moa di sier!
Aftenposten følger ikke opp feilmeldinga fra Carew, men kommer med en klar melding fra Moa:
– Gode nok for spill i Bundesligaen, var overskriften på fotballsiden til Aftenposten i går.
Det er Moa som mener Singh, Fellah og Hæstad er mer enn gode nok for større oppgaver enn Vålerenga, og at de bør nytte sjansen så fort den byr seg.
Vær så snill, ikke gjør som Moa sier! Vent i hvert fall til sesongen er over. Pliiiz!
I artikkelen kommer Moa inn på åssen treningen er i Tyskland i forhold til i Vålerenga:
– Vi kjører doble treningsøkter langt oftere, og de er langt mer intensive. Vi gjør egentlig ikke så mye annerledes enn det vi gjorde i Vålerenga, bruker mye ball og har mange av de samme øvelsene, men det er mye hardere i Tyskland.
Aftenposten følger opp med en sak i dag om at gamle Morten Berre er bedre trent enn på lenge, at han har blitt raskere, og at han så smått har begynt å tenke på et liv som fotballtrener.
Vi har lenge savnet en osloavis som tar oslofotballen alvorlig, som skriver mer om Vålerenga enn om RBK eller Brann. Det ryktes at tanta i Akersgata har tatt noen grep. Følg med.
Hold ’a i øra! Se om det er sant som dem sier at Aftenposten følger Vålerenga