Dagboka torsdag 4. juni 2009

Lite av Vålerengainteresse i dag og. Men vi har nå snekret sammen en dagbok likevel. Landslaget og slikt Som sagt i går så slipper Vålerenga å bidra med spillere til landslagets kamp mot Makedonia. Noe vi tror er til det beste, både for laget og for en Martin Andresen som sikkert ikke har noe i … Fortsett å lese «Dagboka torsdag 4. juni 2009»

Lite av Vålerengainteresse i dag og. Men vi har nå snekret sammen en dagbok likevel.

Landslaget og slikt

Som sagt i går så slipper Vålerenga å bidra med spillere til landslagets kamp mot Makedonia. Noe vi tror er til det beste, både for laget og for en Martin Andresen som sikkert ikke har noe i mot å kunne få lov til å konsentrere seg om kun et par dusin ting av gangen. Men tross det så finnes det et visst preg av Vålerenganrelevans i landslagets oppkjøring.

For det første er det morsomt å merke seg at Kjetil Wæhlers iherdige kamp for å slippe å møte opp er blitt torpedert av kona, som fødte barn nr 3 såpass tidlig at Kjetil rekker kampen. Det vil si, med mindre han kommer på et nytt triks for å kunne melde forfall.

Dessuten så legger vi merke til at både Morten Gamst Pedersen og John Carew har trent med Vålerenga den siste tiden. Og de unnlater ikke å flørte.

– De har vært konsentrerte på trening og hatt litt flaks i kamp, sier Morten Gamst Pedersen om Vålerenga i Dagsavisen. – Slik kan en vond tendens snus i fotball. Og det er jo ingen tvil om at Vålerenga har mange gode enkeltspillere. Jeg har vært med for fullt på mange treninger og har fått kjenne litt på det. Kampen mot Viking viste at de har gjort mye riktig de siste ukene. Det, ispedd litt flaks, kan føre til mye. Slik er fotballen.

Gamst fortsetter.

– Faren min (Ernst) spilte der og ble cupmester, og jeg var vel med på mine første treninger allerede den gang, uten at jeg husker stort. Men de siste årene er jeg blitt tatt i mot med åpne armer når jeg har bedt om å få trene med dem.

Og jeg som hadde lagt gutten for hat. Må det revurderes?

John Carews forhold til Vålerenga er bedre kjent, også det at han regelmessig dukker opp på Valle når anledningen byr seg.

– For meg var det viktig å ha litt vedlikeholdstrening. Og da har VIF-treningene passet bra. Men jeg har ikke kjørt veldig hardt sjøl, etter å ha spilt fotball i sju måneder trenger jeg ikke det, sier Carew også han til Dagsavisen.

Og om Vålerenga avluttes flørten som følger.

– De har stor bredde i stallen og når alle blir skadefrie holder de høy kvalitet.

Vi lar Egil Olsen avslutte dagens «Hva snakker de om på landslagstrening»-seanse

– Det mest overraskende med VIF i vår var hvor dårlige de var i forsvar. Nå har de fått rettet på mye.

Amen.

Regnskap og pølsepapir

Det er mange gamle vitser i sirkulasjon om Vålerengas evne til å føre rengskap på pølsepapir. En skulle tro at et lag med utgangspunkt i det noe rikerre Bærum, med næringslivsfolk fra øverste hylle i ledelsen burde greie seg bedre. Men hva er det vi hører? Jo, at på tross av et publikumstilgang på 1200 bedre enn budsjettert så ser det ut som om Stabæk går nærmere 40 millioner i underskudd, og at klubben har et umiddelbart behov for 10 millioner.

Er det noen som greier å forklare oss hvordan det kan være mulig?

Fortell meg hvem du er og jeg skal deg noen sannhetens ord

Det er ikke bare-bare å mjælke sin egen kake, suge fra egen deig eller mele sin egen ku. VPNs avdeling for gravende analyser, innlysende innsigelser og generelle generaliseringer presenterer med dette den foreløpig totale oversikten over Vålerengas supportermiljø.

I forrige uke fikk ti ulike supportere sine pass påskrevet, de siste par dagers avsnitt har falt ut da forfatteren var lettere redusert etter søndagens nedsabling av Viking.

På fredag så vi på Grinebiter’n og Vedhenget, i dag har turen kommet til disse to:

Ferskingen
Dette er supporteren som av en eller annen grunn har kommet seg på kamp. Han (eller hun) har blitt overtalt av en av de andre i denne oversikten, og har motvillig blitt med på det han tror er 2 x 45 minutter med 22 menn som løper etter en ball

Han kan være noe fotballinteressert, men vil helst slippe, men har etter lang tids press fra kompisene gitt etter og står nå midt i et hav av mennesker som synger. Ikke bare synger de, de synger vakkert. De klapper, og det hele er så synkront at han lurer på om det er de samma kompisene han har med å gjøre her, i forhold til de sløkkingene de ellers er.

Sakte men sikkert trekkes han med på ropene, han klapper med og han synger med så godt han kan:

Toralf har ei søster! Gutta med kjempetær! Lyste mot Gåsen bak! Stod Jimmer’n med sin spak! Oslo by St. Bernhardhund! Og: Ali Gutta!

Etter kampen (som Vålerenga heldigvis vinner, eller på et eller annet mirakuløst vis klarer å snu fra håpløse 0-3 til 3-3 mot en gjeng med bønder fra en eller annen bygd på Vestlandet) er han solgt.

Han melder seg inn i Klanen, tar kontakt med folk, oppsøker miljøet og før han vet ord av det er han blitt en ihuga Vålerengasupporter som stort sett går rundt i klær fra Sjappa, har meninger om alt fra matrialforvalteren til superspissen som aldri kommer.

  • Kjønn: Mann (eller kvinne)
  • Alder: Alle egentlig
  • Tribune: Der kompisene (venninnene) står
  • Kjenntegn: Nøytral tilskuer som etterhvert blir dratt med og som etter to timer har stjerner i øya og snakker ikke om annet en Vålerenga, Klanen og fotball de neste årene av sitt liv.

Snørrunge / Mini Klanen

Noen unger er hyggelige så lenge de er ens egne, andre unger er nokså ufordragelige uansett om de er ens egne eller andres. Men denne ufordrageligheten kan omsettes i noe positivt.

Dette har i alle fall Vålerenga tenkt og etablert Norges yngste supportergruppe. Mini Klanen er en eneste i sitt slag i Norge, og planen til VIF er å få unga på kamp, og at dette smitter over på foreldre og familie.

Spørsmålet er jo om det ikke er slik at de fleste ungene i Mini Klanen allerede er barna til andre i denne oversikten.

Unger er de likevel, og det må nok oppleves som nokså frustrerende å stå på der nede i VG-svingen og får slengt en masse dritt fra en gjeng med småunger. Ikke kan man ta igjen, og ikke kan man ta dem.

Hvor mange ganger har man ikke hatt lyst til å grisebanke en Lynunge når han står der i hagan sin på Ullevaal Hageby og roper ”Søpla vinner aldri!” og ”Hold Kjeft vi er best i by’n!”.

Ungene kjennetegnes ofte ved at de trekkes opp av hverandre. Gi dem litt brus og en is og de hopper så Punchere, Ultras og andre ”hardcore-supportere” kan bli reint misunnelige.

Men kidsa er viktige. De sprer budskapet, får med seg andre unger og om noen år står de i midten på BendIT Øvre og klager på at gamlingene på Vestbredden ikke bidrar like mye.

  • Kjønn: Gutt og jente
  • Alder: 7 – 12 år
  • Tribune: Mini Klanen
  • Kjennetegn: Små jyplinger med kjeften full av brus, is, popcorn on Vålerengasanger

De to neste kommer i morra – så slapp av, før eller siden treffer vi deg også!

Legg igjen en kommentar