Dagboka mandag 18.mai 2009

For en gangs skyld er vi enige med bergensere, vi syns det er flott om fotballpøbler henges ut i media, men det triste er vel at idiotene synes det er flott selv. Forøvrig var det ikke bare casuals som ødela 16.mai stemningen, Vålerengas andreomgang hjalp godt til. Fotballens festdag? Av en eller annen grunn lurer … Fortsett å lese «Dagboka mandag 18.mai 2009»

For en gangs skyld er vi enige med bergensere, vi syns det er flott om fotballpøbler henges ut i media, men det triste er vel at idiotene synes det er flott selv. Forøvrig var det ikke bare casuals som ødela 16.mai stemningen, Vålerengas andreomgang hjalp godt til.

Fotballens festdag?
Av en eller annen grunn lurer noen oss til å tro at sekstende mai er fotballens store festdag. Begrepet kommer fra en tid med glisne tribuner, og det startet med en tilfeldighet i 1981. Seriestarten i Trondheim hadde blitt utsatt på grunn av snø, og noen fant på å spille hengekampen dagen før nasjonaldagen i stedet for. Full klaff, smekkfullt hus. Som belønning for å ha funnet opp 16.mai, har hele Norges RBK fått hjemmekamp denne dagen til evig tid. Misunnelige bergensere og sippete siddiser grein seg til samme privilegium, og så lenge de tre største bondebygdene får feire dagen hjemme gjør det absolutt ikke noe at resten av fotballkongeriket er på reisefot annet hvert år.
Som regel er det langt fra noen fest å se fotball 16.mai. Brunt gress, en serie som ikke har satt seg og temperaturer som bare Kuppern liker, har vært gjennomgangsmelodien. I år klaffa det, derimot. Rekordtidlig seriestart gjør at fotballen allerede har satt seg, snart er en tredel av sesongen ferdigspilt. Og vi var for så vidt heldig med været, bortsett fra at duggvått høstgress i flomlys ikke lar seg oppdrive i midten av mai. Fotballens festdager begynner i august. Når fotballnorge likevel har valgt 16.mai som den store dagen, burde de følge opp med å spørre seg selv hvorfor. Svaret ligger rett rundt nærmeste pøbb eller ølkasse: Det er fri dagen derpå.

Nøff, nøff! Gi oss lørdagskamper, resten går av seg sjøl. Hver bidige serierunde blir en fest!

Fest og fest, fru Blom. Festbegrepet kan være så ymse. Se for eksempel åssen en fest kan være på landet: Tre fulle Volvo Amazoner på vei til nabobygda for å sloss med likesinnede utafor festlokalet der. De er ikke spesielt pent kledde, balltrær har de heller ikke, men bortsett fra det, er de nesten like gode pøbler som sine urbane, hjernetomme brødre som kaller seg casuals, men bare nesten.

Media har etter hvert blitt tydeligere når de skriver om drittsekkene som tilfeldigvis møtes til kamp. De kalles ikke så ofte fotballsupportere som før, pressen gir dem ikke så mye klubbtilhørighet som de gjorde tidligere. En flokk idioter som møtes kilometervis unna Ullevål rett før eller mens fotballkampen spilles, er ikke spesielt ivrige fotballtilhengere.

Vi som liker fotball, legger sjelden merke til bråket, det foregår jo langt unna vår arena. Lørdag smalt det på Thorshov. Dagbladet skriver at i følge politiet hadde flere av dem som deltok i slåsskampen balltrær. Det ble kastet stoler og ølglass, og et askebeger var nær ved å skade en ett år gammel jente.

Stjeler oppmerksomhet og ødelegger
Casuals er igjen ute og reduserer gleden ved en seier. I stedet for å diskutere tre poeng og avstanden oppover, må vi andre bruke tid på et veldig lite antall folk som gjør faenskap i Engas navn. Vi trenger dere ikke, klubben trenger dere ikke, så slutt. Nå har dere igjen sloss på et sted med mye skikkelige borgere rundt dere og utsatt barn og andre for fare. Dagboka er lei dritten. Klubb og Klan har forsøkt dialog, nå er det kanskje på tide med handling: Flere og lengre utestengelser. Hendelser som den på Torshov lørdag, bidrar til å skremme folk bort fra kampene våre, og det er det siste vi trenger.

Setter halen på grisen
Bergens Tidende varsler at de vil publisere bilder av de som deltar i fotballrelaterte slagsmål, vanlige borgere fortjener å få se hvem disse folka er. Dagboka og Norsk Presseforbund støtter forslaget, deltar du i opptøyer på et offentlig sted, ja da gjør du en nyhet av deg selv. Casuals snakker ofte om å forsvare klubbens ære, og ære handler vel i stor grad også om å stå for det man gjør?
Les hele saken fra BT lørdag her, der avisa skriver:

– BT har diskutert saken, og vi har kommet til at BT ikke skal beskytte pøbler som dere. Vi kommer ikke lenger til å sladde bilder av dere i aksjon. Vi mener det har offentlighetens interesse å se hvem dere er, slik at folk, skikkelige supportere og fotballarrangører kan beskytte seg selv mot dere så godt som mulig. Vi vil løpende vurdere å offentliggjøre navn og bilde på de av dere som gjentatte ganger blir pågrepet og straffeforfulgt for den typen offentlig vold. Det dere driver med kan i verste fall skade uskyldige mennesker, og her finnes vår begrunnelse for å fortelle hvem dere er.

Bra jobba BT, bort med sladden!

Tilbake til festdagen
Fint vær, det kunne vel kommet mer folk, men stemninga var god og Vålerenga spilte bra i første omgang. Nok en gang skulle det vise seg at det er noe i ordtaktet om at 2-0 er en farlig ledelse ved pause. Vi regner med at budskapet fra Toro i pausen var å fortsette som før, og det gjorde vi for så vidt, endelig fulgte vi planen, men misforsto nok store deler av den: Vi fortsatte å spille på den samme banehalvdelen som i første omgang. Gressmatta som skulle brukes til angrep, overlot vi til en flokk duer som stort sett fikk matro de siste førtifem.
Sjelden har vi vært mer skuffa etter en seier. Et Vålerenga som legger seg så bakpå på hjemmebane som de gjorde i andre omgang, er ikke det som lokker folk til Ullevål ved neste korsvei. Tre viktige poeng, javel, men følelsen av likevel å ha tapt, burde vi vært skånet for.

Vålerenga 18.mai
Grunnlovfestet nasjonal blåmandag

Legg igjen en kommentar