Ei uke i syden for gutta, ei uke med snø og kulde for oss. Finnes det egentlig noen rettferdighet der ute? Dagboka ser litt skrått på livet som fotballsupporter nå som arbeidsuka er inne i sine siste timer.
Ei uke om gangen
Finanskrisa har stoppa den globale oppvarminga. Trafikken inn til Oslo by har sunket med 8% siden september i fjor. Det laver ned, det er kaldt og vår hovedsponsor gjennom tykt og tynt gnir seg i hendene og ser pengene renne inn.
I Tyrkia derimot er det deilig og varmt, ikke så varmt som det er der nede om sommeren, men nok til at gutta sikkert tar seg en dukkert eller en pils ved bassenget etter endt treningsøkt. Så er det rett på en finfin restaurant og kose seg med en bedre middag.
Vi her hjemme derimot må pakke oss inn i ullundetøy, parkas, vinterstøvler, lue, skjerf og votter. Så må vi kave oss gjennom snø (som ingen måker bort), handle middag, lage middag, spise middag, vaske opp, se på barne-TV med ungene, leke gjemsel med ungene, legge ungene, se nyhetene, se litt på TV og så legge seg. På morran er det dusjen som redder kroppen fra å gå fullstendig i lås, en kopp kaffe mens man klemmer ned ei skive med gulost, så er det barn i barnehagen, og så er det jobben i noen timer, sette seg i bilen, sitte i kø langs Ringveien, og så er man tilbake der man var i går: Inne på matsjappa på jakt etter noe man kan kose seg med på freda’n.
Biff. Taco. Pizza. Øl. Potetgull.
Så er det fredagsrekka og kanskje hvis madammen er i humør en kjapp en i bingen før man bikker over og blir vekka av en unge lørdag morgen. Da starter man ikke med den dusj, men med en stor bøtte kaffe og NRK P1’s naturmagasin.
Samtidig står Erik Hagen opp på Spahotellet der nede i Tyrkia. Han klør seg litt på balla (det gjør jo alle menn) grynter litt til seg sjøl i speilet, tar på seg en treningsdress og spiser en god forkost. Deretter bærer det ned til massasje hos de tyrkiske massørene, så dyppes han i litt rensende gjørme, får manikyr og pedikyr og rusler opp i Beautysalongen for å få nappet brynene og vokset pungen…
Vi får vel bare innse at vi lever i skyggen av de som virkelig har det fett her i livet. De er underholderne, vi er de underholdte.
Og vi liker det.
Det er snart kamp igjen…
For ti år sida starta sesongen i slutten av april. Så ble det midten av april, så ble det begynnelsen av april, så slutten av mars i fjor og i år begynner det 14. og 15 mars. Flere lag skaper flere kamper og dermed er det bare tida og veien før vi står der på vår plass og synger høyt.
Men før det skal det være kick-off. I fjor var den på Sentrum Scene, der det absoultte høydepunktet var konserten med Valentourettes (og intervjuet med Mike Speight).
I år er det Rockefeller som er arena for det hele. Sett av 11. mars og les mer på klubbens sider om hvem, hva og hvordan..
Det ække tvil nå er det kamp igjen
Rekruttlaget/Juniorlaget møter Ørn/Horten til treningskamp i morra.
Stedet er Vallhall.
Klokka er 12.30.
Det blir enkel bevertning og sikkert mulighet til å se på en av de kommende stjernene på Vålerengas A-lag (som er i Tyrkia og koser seg).
Berre til søksmål mot dos Santos
Freddy skal skrive bok, og nå melder klubben at Morten Berre vurderer å gå til søksmål mot forfatteren:
Når Freddy setter ord på sitt liv, skal ingen føle seg trygge.
– Jeg regner med at enkelte av mine tidligere og kanskje nåværende lagkamerater og trenere bør sove litt utrygt, advarer han.
Og nettopp dette har Morten Berre bitt seg merke i, og han er klar i sin tale.
– Morten har sagt at han saksøker meg hvis det står noe mer enn ”Jeg har spilt fotball med Morten Berre”.
Dermed tegner det til å bli en bra vår for Freddy, med bokutgivelse og søksmål.
VIF TV har mer om saken.
Om menn, bønder og gutter i hvite flagrende benklær
Noen mennesker er sånne som alltid skal ha siste ord. Vi slang litt med leppa tidligere i uka om de perifere områdene som omkranser vår hovedstad, og da spesielt områdene nord for bygrensa, også kalt Romerike.
Dette har falt en fyr såpass tungt for brystet at han hele uken har påpekt at man sårer folk som bor på Romerike ved å omtale dem som imbesile aper.
Vedkommende er etter det vi i VPN kan forstå ansatt i helsesektoren og kler seg i løse hvite klær, han stryker folk på kinnet og tar tempen på dem når de har feber. Det er klart at man som mann i et kvinnedominert yrke fort kan bli både fornærmet og såret av denne typen karakteristikker.
VPN på sin side syns det er bra at man har kontakt med den kvinnelige siden i seg og at man ikke legger skjul på at noen ganger så kan nok være nok… lissom.
Dersom innsenderen ønsker å poengtere sine synspunkter nærmere ber vi han (eller hin som Esben Esther Pirelli Benestad kaller det) om å samle sine tanker i et leserbrev og sende det til info[KRØLLALFA]vpn[DÅTT]no
Og ut over det så vil vi anbefale filmene i Doctor Adventures serien fra Gonzoprodusentene i Brazzers for deg som er i tvil om hva du skal gjøre når doktor’n har store blå øyne, lange blonde ben og en rumpe som trenger pleie…
For å sitere en viss fyr fra Moss:
Dette er ikke skittkasting dette er et vendetta!