Et lysglimt tent på torsdag ble ettertrykkelig slokket søndag. Og vi tenker allerede tanken på Reform 2009. Det er ikke urealistisk.
Et skritt frem, to tilbake
Man hadde lissom et håp om vi skulle ta med oss noe fra Oddkampen. En eller annen tro på at vi kan vi og. Eller en aller annen tanke om at denne taktikken funka. Kanskje vi skal gjøre mer av det? Men nei, feil på begge punkter.
Vi starter katastrofalt med scoring til gjestene etter seks minutter. Og vi bruker tid på å komme inn i kampen. Hæstad fører an og ser ut til å vekke laget til fornyet innsats. Så må han ut med skade og vi er tilbake til å spille som på vårt verste. Er det virkelig slik at spillerne ikke kan krige uten Hæstad nå?
Vi fortsetter å stange i veggen og mot slutten velger trenerne å sette inn Bengt. Hva da? Er Sæternes på benken allikevel? Jammen, vi sto da gjennom 70 minutter og lurte på hvorfor ikke Bengt starta. Er det virkelig slik at trenerne vurderte det som lurt å starte med Luton på banen og Bengt på benken? For det er vel liten tvil om at Bengt og Moa er vårt beste spisspar med de beste komplimentære ferdighetene? Vi tenkte Bengt var skada siden han ikke starta? Neida.
– Vi valgte feil lag til å starte kampen, for det her går på det mentale, sier Martin til Aftenposten.
Vel, fra mitt ståsted gikk det temmlig på trynet med taktikken også. For hva det enn var man prøvde med Moa og Shelton så gikk ikke det. Toppen av kaka var da Hafslunds jury kåret Shelton til banens beste for Vålerenga. At det var?
Ærlig talt, skal man gjennomføre sånne kåringer må de ha et visst snitt av seriøsitet, for ikke å snakke om edruelighet. Man kan ikke drikke en kasse shampo og så bedømme etter spillernes prislapper. Sheltons ballmottak fikk gamle Kjellebass Kaasa til å fremstå som Ronaldinho. Det er allikevel flott at det går penger til Ullevaal Sykehus sin barneavdeling. Sånn sett ingen protest på den. Men Shelton var aldri Vålerengas beste.
Aller mest frustrerende var det da Sæternes endelig fikk komme på. Det første han gjorde var å vinne en duell og føre ballen til linja før han la inn langs fem-metern. Shelton står på krittmerket. Uten å røre seg. Mens Daniel rett bak ikke akkurat prøver å nå den ballen han heller. Mulig det var en god fotballgrunn bak sånn slapp innsats, men det så bare ikke bra ut.
Og selv om Vålerenga kanskje fikk et Moamål feilaktig annulert i første så fikk ikke Viking sitt andremål i andre heller. Og kunne kanskje fått straffe og. Helt på sin plass at gjestene vant, vi var ræva. Og det var hele laget sin innsats, ikke bare spissene.
Kan man forresten søke NFF om kun å få lov til å spille i cupen neste år?
Skader og trening
Og hvordan er det egentlig Vålerenga har trent? En ting er at det i mange kamper denne høsten ser ut som om spillerne ikke orker løpe like mye som motstanderne. Ett mer bekymrende spørsmål er om man gjør noe feil på treningene siden så mange av våre spillere blir skadet. Hæstad og Storbæk idag. Er det fordi vi har mistet Schwabe til RBK? Eller er det fordi klubbens store apparat ikke gjør jobben sin med å ta vare på spillernes helse?
Prosjekt Martin
Martin fremstår som en veldig trivelig fyr. Og jeg syns ærlig talt litt synd på han selv om han selv har definert rammene for sin suksess. Foreløpig går ikke dette veldig bra. Cupen er et løft, og det kan være redningen i sesongen. Så lenge vi ikke rykker ned. Skulle det skje hjelper det fint lite med cupfinaleplass mot et Stabæk lag som kommer til å knuse oss som treige små lus.
HamKam tok et poeng idag, og dermed er de viktige seks poeng bak oss. Ikke sju. Ikke tre kamper bak, men to i verste fall. Og på kvalikplass i Adecco ligger velkjente Sogndal. Du har nok sett den tegninga for lenge siden.
Til neste år skal vi bli skikkelig gode ifølge Martin. For Dagbokas vedkommende tror jeg fortsatt på prosjektet til Martin dersom vi spiller i Tippeligaen neste år. Jeg mener man må gi det den tiden. Martin har selv lagt et grusomt press på seg selv og er medaljene utenfor rekkevidde når sommeren kommer så skal det vel hardt holde om han får fortsette. Han tror vi lykkes neste år i Tippeligaen, da tror jeg på han. Om vi er i Tippeligaen.
Om vi rykker ned etter denne sesongen er det for meg ingen tvil om at prosjektet har mislykkes alt nå. Da må vi finne andre løsninger. Og dette handler ikke bare om hva Martin leverer. Dette handler om hele klubben og de løsningene investorer og ledere har lagt på bordet denne sesongen. De har et kollektivt ansvar. Spillerne også. Å bare peke på Martin er altfor enkelt. Om Vålerenga rykker ned så er vi rett og slett ikke den store klubben vi liker å leke at vi er. Da er det bare å innse at vi trenger å være mye mer ydmyke enn vyer om unike i Norden i 2013 eller hva det nå er.
Da burde Vålerenga flytte tilbake til billige, lille Bislett igjen. Vekk fra en sjelløs VIP-stadion der 8000 tilskuere gir et pinlig inntrykk. Reform 97 gjenfødet som Reform 2009. Droppe bildet om storklubben og heller være en klubb som jobber mest av alt med å være best mulig i fotball. Om det fører til mindre penger og mindre markedsbudsjetter driter jeg i det. Vi har sett hva vi klarer med sånne store midler denne sesongen i såfall. Rykker vi ned er det på tide å rydde opp. Ut med alle som ikke bidrar, på trenerbenken, på laget og på tribunene – enten du er sponsor, fan eller supporter. Kanskje vi da kan finne tilbake til gleden og gløden vi hadde. Inntil vår egen stadion er klar og vi kan flytte inn med ære og takknemlighet.
Kanskje publikum igjen kommer og kanskje vi alle kan føle entusiasme når vi vinner kamper, ikke bare lettelse. For det vi ser idag er baksiden av den herlige fotballmilliardmedaljen. Et fotballliv der det ikke lenger er gøy, det er bare nødvendig.
Vålerenga i dag
Nei takk, helst ikke. Gi meg en dags pause.