Det handler om nattesøvn i dagboka i dag. Intet mer intet mindre.
Klokka er halvett
Nå er klokka halvett, og Sopranos på NRK Super er akkurat ferdig. NRK Super? Hvorfor heter det NRK Super. Jeg legger meg ned på puta og bildene fra Fotballextra flimrer over netthinnene. I Bærum har de satt champagnen til kjøling, i Ålesund er det krise selv med Rekdal bak roret. Alle de andre laga spiller uavgjort og vi kan gjøre et lite byks på tabellen dersom vi slår Lyn idag.
Slår Lyn i dag…
…som om det skulle skje. Og så er de der igjen bildene:
Vålerenga fører kampen, vi presser, men Eddie (What have you done for me lately?) varter opp med den ene feberredningen etter den andre. Feberredning? Hva er det, er det en redning som krever at man har feber i kroppen eller har det noe med at man svett av å utføre den? Vi presser, og vi presser. En sjanse. To sjanser. Tre. Fire. Stang ut. Scoring – avblåst for offside. Tvilsom.
Så kommer han jævla araber-flikk-flakk Holmen på et løp, en eller annen Nigerianer slår en perfekt stikker og Holmen er alene med keeper. Rett i kassa. 0-1 og pannebåndsgutta går av hengslene. Vel og merke dersom de følger opplegget og holder kjeft fram tild et er spilt 15 minutter.
Vi banner, så presser vi på videre. Lyn ligger på lur som en sulten hyene, byttet er skada, vi må angripe for å forsvare oss. Så kommer kanskje gållen. Gjerne ut av ingenting. En corner skrudd i mål. Full jubel – vel og merke dersom det skjer etter at vi har spilt 15 minutter.
Så presser vi på. Hyenene ligger og lusker. De biter oss i leggene, og de hopper på oss i flokk. Men vi vil ha revansje. Vi skal ta dem nå. Og sannelig så sitter den i kassa igjen. Et praktfullt angrep, og vi er i føringen. Lyn skifter ikke taktikk. De lar oss presse, men det vil ikke vi for nå skal vi ri på ledelsen, og sakte men sikkert så gnager de seg inn i kampen, på overtid får de frispark på 28 meter. Dette tar han med det samme navnet til hans om maler svart for nabo’n min.
Balle endrer retning, Troy er sjanseløs. Vill jublel blant pannebåndene som kastes i luften og synger heia Lyn, heia Lyn…
Klokka er halvtre…
Jeg har sett Fotballextra i reprise. Og så har jeg surfa på nett og lett etter mer info. Med seier i dag er vi forbi Strømsgodset og Brann, ett poneg bak Viking. Taper vi er vi innblandet i nedrykksstriden. Men det skjer ikke. Vi kan ikke tape nå. Det skal ikke være mulig å tape. Jeg legger meg nedpå igjen. Hodet er fullt av tanker og alt for mye annet rart.
Så kommer den ene dattera min opp i senga. Hun har hatt en vond drøm. Hun er fem år og aner ikke hva Pappa sliter med. Drømmen handlet om en slem mann som ikke ville la henne gå på do. Jeg står opp og ganske riktig, i senga er det vått. Jeg får ikke sove så jeg skifter laken. Så står jeg der med et laken i den ene hånda og en klut og en bøtte med såpevann i den andre.
Jeg får en litt rar idé. Jeg tar lakenet over hodet. Så går jeg litt rundt i huset. Ser meg i speilet. UHU! Jeg er et spøkelse – lissom. Faen ikke noe å være redd for. Så går jeg opp, og i det jeg kommer opp hører jeg et hyl. Det er den andre datteren som også har våknet. Og hun blir så redd at hun tisser på seg der hun står. Og ut kommer kona, og dermed er alle i huset våkne.
Det blir litt ballade, men ikke mer enn at vi sikkert kommer til å le av det i kveld, og i mange år senere.
Så kjære venner:
Spøkelser er noe man ikke trenger å være redd for. Det er jo bare en mann som ikke får sove som har dratt et laken over huet.
Klokka er halvni
Det ringer på døra. Der står det to rørleggere. De skal koble til en vask. Foran dem står det en bleik og trøtt familiefar, som tusler ut på kjøkkenet, setter på kaffen, og skrur på radio’n. Der rekker han akkurat sporten fra Østlandsendingen.
Det er 10 timer til kamp.
Nå får det faen meg være slutt på dette tullet. VINN!