Jøss, er det helg? Samma det, vi speller ikke før på mandag. Føkk teveto.
Det gærne beinet…
Jeg stod opp med det gærne beinet i dag. Jeg er rett og slett i et giftig humør. Jeg kaster sarkasme og spydigheter rundt meg, jeg viser finger’n til alle i trafikken, jeg har krangla med minst femten tullinger i diverse diskusjonsforaer, kaffemaskina er faen meg ryki, buksene er for trange etter ferien og det regner jo faen meg så mye i dette landet at man kunne ha trengt svømmehud mellom tæra og gjeller under dobbelthaka.
Jeg skal si deg en ting min gode venn. Hadde det ikke vært for Vålerenga kunne jeg ha flytta laaaaaaaangt vekk fra dette møkkahølet. Restskatt fikk jeg også. Men jeg holder ut, jeg holder meg oppe, jeg går ikke til hundene. Vålerenga hjelper meg gjennom livet. Ikke det at Vålerenga er noen solskinnshistorie, det har jo gått direkte møkkadårlig i årets serie, men jeg klager ikke (litt kanskje) jeg holder maska, jeg tror på cupfinale, jeg tror på medalje – i alle fall så gjorde jeg det i går, men det var i går og ikke i dag.
I dag tror jeg ikke på noe. Jeg tror vi kommer til å tape mot Odd i semifinalen den 25. september. Ikke det at jeg regner med det, men nå er jeg i det negative hjørnet, og da tror jeg ikke på noe. Men jeg kan jo håpe. Det er lov å håpe. Det er lov å håpe på 27 av 27 mulige poeng. Det er lov å håpe på fred på jorden også. Jeg er sikker på at mange barn tror på Julenissen, ikke fordi de tror at han finnes, men at det er så mye enklere å tro at det finnes en snill gammal fyr på Nordpolen som lager gaver og reiser rundt og gir dem bort. Men Nordpolen er jo i ferd med å smelte bort. Nordvestpassasjen kommer ikke til å fryse igjen i vinter. Det er første gang på 20.000 år det. Og så lurer folk på hvorfor det regner. En ting er regn, en annen ting er Lyn. Og torden. Det smalt jo så jævlig over huset mitt i natt at jeg trodde det var Russera som kom. Jeg hater Lyn.
I dag har jeg ingen forsetter, jeg skal bare går rundt å være en gretten fyr som nærmer seg førtiårskrise, skallethet, kulemage og hengepung fortere enn det Stabæk klarer å kontre seg gjennom et hvilket som helst norsk Tippeligaforsvar. Noen ganger skulle jeg ønske at håravfallet gikk i samme tempo som Vålerengas angrepsfotball. Sakte men sikkert, og alt skal kvalitetssikres av Martin. Mange lurer på hvorfor akkurat det. Martin er ikke i form, men ballen skal innom han for det. Andre spillere er i form, men de får faen meg ikke spille. Hvorfor? Porqoui? Why? Warum?
Så er det helg, det er fotball og OL. Vi skal spille på mandag, fordi teveto skal ha det slik. Føkk teveto. Det er mulig at jeg er en kjiping, men teveto tar faen meg kaka. Fotballkamp på en mandag? Klokka 19.00. Ungene har ikke lagt seg. Man skal på jobb dagen etter. Det er ikke seint og det ikke tidlig. Hva er vitsen? Og hva er vitsen med en kvatrfinale i cupen klokka 16.00? Eller klokka 19 på en føkkings torsdag? Hva med å legge cupfinalen til en tirsdag klokka 11? Hadde ikke det vært noe da?
Jeg fatter det rett og slett ikke. Jeg kan ikke fatte at det går an å samle så mange fehuer å ett sted som i dette landet. Jeg fatter det rett og slett ikke. Men takk for at vi har Vålerenga da. Laget som gjør det verdt å leve, som gjør at man har noe å snakke om, noe å drive med, noe å se fram til. Klokka 19 på mandag er det kamp mot Godset. En samling med avdanka tilårskomne «stjernespillere» fra slutten av nittitallet. Et lag vi skal slå. Men først skal vi altså lide oss gjennom en lang helg fylt til randen av folk som svømmer fort, løper fort, hopper lang eller høyt, som kaster spyd, som kaster kuler, som kaster baller til hverandre, som gråter en skvett som banner og som er glade.
Sjøl så skal jeg snart logge av dette hersens Interenettet, stikke ned til grønnsaksbutikken på hjørnet, kjøpe meg ei påsa med chilli og smøre meg inn med det. Kanskje jeg blir så følsom at jeg kan gå og legge meg med det gærne beintet og stå opp i morra med det andre.
God helg!