Dagboka tirsdag 11. mars 2008

Ei dagbok med budskap i dag. En blanding av Fight Club og Kardemomme By. Du er er herved invitert til å ta et dypdykk inn i selve materien Vålerenga. Brød og katedral Ja du leste riktig. Det står brød. Vi begynner med det enkle i dag. Vålerenga har et eget brød. For hvert brød vi … Fortsett å lese «Dagboka tirsdag 11. mars 2008»

Ei dagbok med budskap i dag. En blanding av Fight Club og Kardemomme By. Du er er herved invitert til å ta et dypdykk inn i selve materien Vålerenga.

Brød og katedral
Ja du leste riktig. Det står brød. Vi begynner med det enkle i dag. Vålerenga har et eget brød. For hvert brød vi som selges får klubben 1 krone. Disse penga er et viktig tilskudd det arbeidet som faktisk – i sosial sammenheng – er mye større enn innsatsen den godt betalte gjengen som opptrer foran elleville tilskuere én (eller flere) ganger i uka legger ned.

Viste du at Vålerenga snart har en egen fotball-SFO? Hvis du tror at SFO står for noe skummelt så har du ikke barn. Skolefritidsordning er ordet vi skal fram til. Den 31. mars starter Vålerenga – som eneste Tippeligaklubb i Norge – fritdisordning for jenter og gutter i grunnskolen. Alle barn som går i Første til Femte klasse kan melde seg på.

Så dersom du vil at din sønn eller datter skal trene vegg-i-vegg med heltene Vålerenga er det bare å ta en titt på klubbens egne sider og lese til øyet blir stort og vått.

Så kan du satse på at «sneipen» er på fornavn med alle gutta i løpet av sesongen. Og hvem vet – kanskje det er din sønn som leder Vålerenga til seriegull om tjue år, eller din datter som scorer vinnermålet i cupfinalen i 2027.

I manges øyne er fotball ensbetdydende med underholdningssirkuset som også omtales som toppfotball eller den proffe fotballen. Min interesse for fotball våkna en gang på søttitallet. Vi hadde bolleklipp og mangla som regel alltid ei tann eller to. Skrubbsår på knea, fregner på nesa og fotballen under armen. Vi spilte på løkka og krangla om hvem som skulle være Kevin Keagan. Det var fem-corners-straffe og alltid de beste driblerne mot røkla.

En gang på begynnelsen av åttitallet kom Einar Aas på besøk og så oss trene. Da var vi lilleputter og hadde kommet til semifinalen i Norway-cup. En av gutta på laget fikk senere plass på juniorlaget til Moss FK, og noen år senere fikk han en kamp på landslaget. Man blir en ganske stor lokalhelt etter sånt.

Man kan fylle et relativt stort bibliotek med alle de bøkene som er skrevet om fotball. Og man kan fylle en del skap med de trofeene klubben vår har tatt med seg i løpet av de 96 åra den har eksistert. Drømmen om flere trofeer lever videre ikke bare for årets Tippeliga, men i framtida skal vi bli Nordens beste klubb.

Men hva ligger det i å bli Nordens beste klubb? Handler det om å signere de beste spillerne, betale dem godt over 4 millioner i årslønn og slå seg på brøstet? Eller handler det om skape en klubb som man kan være tilhenger av uten at man må oppleve at den gjennomsyres av blodkommersielle produkter?

Personlig syns jeg Fritidsordningen er et sunnhetstegn. En del surmaga kritikere vil sikkert komme på banen og hevde at vi gjør dette for å tiltrekke oss unge talenter fra andre klubber og lag i Oslo. (Tipset er herved sendt i retning Åråsen.)

Jeg ser ikke helt problemet her. Da vi var små var det Keagan, Clemence og Dalgliesh som var idolene. Vi hadde ikke peiling på hvem som spelte på Vålerenga, og fotball var for amatører i Norge og proffer i England.

I dag er det hele snudd på hodet. Fotballspillerne dyrkes som idoler, har sine egne fanklubber og ungene krangler om å være Freddy, Kjetil, Martin eller Troy når de møtes i ballbingen (en moderne form for løkke) for å spille fotball.

Så hva er da bedre enn å kunne møte idolene etter skoletid. Jeg skulle gitt fra meg en del av de beste fotballkortene fra barndommen for å kunne oppleve det samme.

Så var det dette med katedralen, om sirkuset og om børs. Skal vi bygge en katedral eller skal vi bygge et sirkus? Skal vi kjøre Vålerenga på børs? Spørsmåla er mange og svara like vage som de man fikk av damene i tenåra. Kanskje du har sjans, eller kanskje ikke. Kjøre glidelås (eller knapper i 501-bukse) – glem det. Få deg en Volvo med terninger eller en Golf GTI så er det mulig at du kan få kjenne på puppene mine, men bare utapå BALL-genseren.

For det er vel litt sånn det føles ut akkurat nå. Den litt såre følelsen man har når man er i nærheten av målet uten å få putta. Stadionsaken ruller videre – VPN er på ballen som en hissig hamster på syre. Det kommer mer om hvem som sa hva og hvem som sier noe annet nå.

Det snakkes vel ikke akkurat om et politisk spill som kan danne bakteppe for en ny krim av John Grisham, men i en verden der det meste måles og veies i sykehjemsplasser for eldre, barnhageplasser for småtasser og CO2-utslipp er det liksom litt lite politisk korrekt å komme med krav om egen stadion og sånt. Vil mange hevde.

Hvis du er en av dem så kan du scrolle opp til toppen av denne sida og lese hele dagboka om igjen.

FOR: Det ektefødte engasjementet fødes hver dag på der ute mellom Oslos drabantbyblokker eller i ballbingene i indre eller ytre Oslo Øst. Om klubben klarer å forvalte dette engasjementet i framtida vil være avgjørende for målsettingen om å skape en klubb med vinnerkultur. En klubb der spillere spiller med hjertet utapå drakta, en klubb der supporterne står samla og løfter laget til nye høyder. En klubb som betyr noe mer for folk rett og slett. En saling blanding av brød, sirkus, børs og katedral.

Og ellers da?
Det er mange ting vi gjerne skulle hatt svar på sånn ca 18 dager før seriestart. En del saker og ting henger i det blå, men en del andre saker har vi sånn passe kontroll på:

– Vi skal møte Aalesund på Ullevaal i første seriekamp.
– Laget er på La Manga for å spille flere treningskamper.
– Nå kan du hente sesongkortet ditt i Sjappa.

Vålerenga i dag
Andre semifinale mot Storhamar. Jordal er stedet. Klokka 18.30 droppes pucken. Vær tidlig ute – det kommer mye folk.

Legg igjen en kommentar