Vålerenga – FC Lyn Oslo 0-0

Målløst og istykkerdømt byderby. Vålerenga møtte FC Lyn Oslo og var kanskje mer interessert i å ikke tape enn å vinne. Vålerenga – Lyn 0-0 (0-0) Ullevaal stadion – onsdag 20. juni 2007  kl. 21.25 – 19 468 tilskuere KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her KAMPINNTRYKK: Kampen ble egentlig slik vi hadde ventet. En god … Fortsett å lese «Vålerenga – FC Lyn Oslo 0-0»

Målløst og istykkerdømt byderby. Vålerenga møtte FC Lyn Oslo og var kanskje mer interessert i å ikke tape enn å vinne.

Vålerenga – Lyn 0-0 (0-0)
Ullevaal stadion – onsdag 20. juni 2007  kl. 21.25 – 19 468 tilskuere

KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her

KAMPINNTRYKK:

Kampen ble egentlig slik vi hadde ventet. En god del tette dueller, lite sjanser og mye spill på midtbanen. Kampene mot FC Lyn Oslo blir aldri riktig gode og underholdende. Til det er muligens for mye som står på spill. Samtidig kunne jeg ønske meg en match med sambafotball hvor Vålerenga rævkjører parvenyene og viser at det handler om følelser og drakta mer enn hårgelé.

Førsteomgangen er jevnspilt. Til tider har vi et lite overtak og vi har absolutt de beste sjansene. Fredheim Holm sliter med å komme til de riktig gode avslutningene, men er god med ballen og har en del initiativ fremover på sin side. Brix på motsatt sliter med et lite og smalt fintereportoar og blir egentlig kledd av de gangene han forsøker å komme seg forbi forsvaret til FC Lyn Oslo. Men vi ser potensialet og vi ser innsatsen. Kudos for det!

Midtbanen har til stor del kontroll, anført av Grindheim som spiller godt og er villig til å blø for drakta. Jalland forsøker å ta en slags ankerrolle, en midtbanenav, men sliter med å holde farten i overgangene. Altfor mange ganger spilles ballen bakover når vi har muligheter til en overgang.

Forsvaret vårt er bunnsolid. Ronny Johnsen og Kjetil Wæhler har steinkontroll. Disse gutta må være av det beste norsk fotball har på backplass akkurat nå. Freddy har en god dag på jobben og bidrar stort. Det er hyggelig å se at Dos har fått seg en oppsving etter noen heller begredelige kamper med mye feilpasninger og merkelige oppspill. God kamp, Freddy!

Ellers var Skjerven som kampleder direkte ødeleggende for fotballen. Han blåste og lot være å blåse i et forrykende tempo slik at ingen av de over 19000 på tribunen skjønte noe særlig. Det er ikke vits å klage på hans skjevheter i avgjørelsene (fordel FC Lyn Oslo) for alle var like uforståelige uansett.
To baller på banen ved flere anledninger er to mer enn det Skjerven har…

Isolert sett gjør alle tre leddene våre en god kamp, men det er samhandlingen, det kollegiale, det intuitive som ikke fungerer. Det blir hakkete, oppstykket og stivt når vi kommer fremover og vi er påfallende tilbakeholdne med å skyte fra 16-20 meter selv om vi har sjansen. I kampen mellom Odd og Start så skøt Odd to ganger fra mer enn 25 meter og scoret…Det ene skuddet var fra over 35 meter Odd vant kampen 2-1. Jeg bare nevner det…

FC Lyn Oslo beholder dermed følelsen av å være Konger av Oslo. Vi har ikke vunnet mot dem på mange, mange år. Jeg prøver å la være å tenke på det, men det rir meg litt.

Skal vi glede oss til «bortekampen»? Skal vi få se noen langskudd. Skal vi bli Konger av Oslo?

Legg igjen en kommentar