Vålerenga-vannet testet: – Myrsmaken er borte

VPNs egen smakstestingsavdeling har slått klørne i det nye Vålerenga-vannet. Vi må jo vite hva det smaker. Når da vår skribent er den samme mannen som skrev om tunneler for ikke lenge siden skjønner du hva du går til når du leser denne smakstesten. En sedvanlig fuktig, men uvanlig edruelig rapport for oss å være: … Fortsett å lese «Vålerenga-vannet testet: – Myrsmaken er borte»

VPNs egen smakstestingsavdeling har slått klørne i det nye Vålerenga-vannet. Vi må jo vite hva det smaker. Når da vår skribent er den samme mannen som skrev om tunneler for ikke lenge siden skjønner du hva du går til når du leser denne smakstesten. En sedvanlig fuktig, men uvanlig edruelig rapport for oss å være:

Vår våte drøm

Vålengavann fra Sogn. Jøss! Er vel Sognsvann dem mener. Noen nytta sjansen når Bislett falt. Gravde seg lenger ned og åpna Bislettbekken for simpelt løssalg. Hmm? Bekken kom ikke fra Sognsvann. Kildene var nærmere Ullevål stadion. Ja, ja. Egentlig god nok Vål’enga-tilhørighet det! Selv om det er vestkantvann.

Hvor mye feil går det an å ta?
Her er en liten oppklaringsrunde om vårt våte produkt. Er dette friskt morgendugg på enga eller myrvann? Er det tilstrekkelig med tilsetningsstoff, så vi ikke merker vannsmaken? Gikk holdbarhetsdatoen ut for en million år siden? Er det sunt? Er det sant? Spørsmålene er mange. Svarene enkle. VPN har sett på saken.

Indre Sognsvann

Verdens lengste fjord går på land innerst inne i en fjellsprekk i Indre Sogn. Der har den forlengst mista saltsmaken, og skvalper dvaskt brakkvann i møte med fossende friskt fjellvann fra Jotunheimen. Her inne finnes landets beste drikkevann, skal vi tro målinger og kåringer. Men ikke noen av de multimilliardene av vanndråper som vi har nevnt til nå har noe som helst med VIF-vannet å gjøre.
Utladalen strekker seg fra Årdal mot Sognefjell og Leirvassbu. Porten til Jotunheimen. Der ligger vidunderet. Utla Kjeldevatn AS. Suger opp eldgammelt vann fra dypet 75 meter nede i steingrunnen. Vann fra Midgard lenge før tredje tideverv. Uberørt av menneskehender, dyresnuter – eller bakparter.

Kjøpt og betalt

Det e´kke lett å bli profet i eget land. Eller å få solgt bygdas egne produkter lokalt. Vi ransaka Prix og Mega. Niks Utla Kjeldevatn. Til slutt fant vi noen 5-literskartonger klemt og gjemt mellom ølkassene på Rimi. Mens salget fra Utla er iferd med å ta helt av i USA, er kampen om lokal hylleplass fullstendig tapt her heime. Ser vi konturene av en ny «Synnøve Finden-skvis»? Synnøve som ysta sin første ost på Vålerenga og seinere ble forsøkt likvidert av store, slemme Tine.

Best i test

Vi trommet sammen et ekspertpanel av solide begersvingere og testet VIF-vann, Imsdal og Olden. Vi fryktet det verste. Vår kontakt i Øvre Årdal smakte på det første produktet for fem-seks år siden, og har ikke våget å drikke mer av det etterpå. Men myrsmaken fra den første vanndunken er borte. Årsaken var kanskje tilsig fra en brakkerigg som nå er revet. Eller kanskje det første vannet som pressa seg opp fra dypet nødvendigvis måtte ta med seg litt søle og dritt. Uansett, det er fortid. Her snakker vi nåtid og testresultater:

Katastrofe for Olden, mens det måtte ekstraomganger til for å kåre vinneren av de andre to. VIF så ut til å hale det i land. Men Imsdal utlignet mot slutten, og det hele ble avgjort på varedeklarasjon. Personlig syns vi at VIF-vannet vinner klart på smak. Men det er innholdet som sikrer Enga seiern:
Null fluor i Imsdal. Enga-vannet er best for tenna!

Det er bare VIF-vannet som våger å oppgi pH, og innholdet av bikarboner gir klare helseeffekter. Slukking av halsbrann for eksempel. Den lille dæsjen av klor verken lukter eller smaker. Og er heller ikke bevis på at deler av tappinga foregår i Årdal svømmehall.

Du som er i maisen

Noen som husker kultskrekkfilmen Children of the Corn? Ondskap i maisåkern. Enga-vannet skal også pakkes inn i mais. Inneholder det kanskje likevel en dråpe ondskap eller to? Vi har tidligere antydet nandrolon-tilsetting på bakgrunn av den positive effekten vannet hadde på guttelaget til Årdalstangen i Norway Cup. Dopingpolitiet har nylig besøkt Øvre Årdal og avdekket en del misbruk av et ikke navngitt stoff. Lettere å få tak i enn melk, blir det sagt fra folk i miljøet som har greie på det. Tja. Hva kan det være? Vann?
Vi ser fram til lanseringa av Vålerenga-vannet. Gleder oss til å gnaske i oss den miljøvennlige maisemballasjen etterpå. For når sant skal sies var det ikke helt enkelt å ete opp pappkartongen Utla-vannet blir servert i nå.

Legg igjen en kommentar