5 på Vestbredden, mot Sogndal

Økonomi, penger, kontanter, gjeld og rike onkler Sogndal har saftprodusenten Lerum i ryggen. De har penger på bok og et samfunn som er gjennomsyra av sjølgodhet og lokalpatriotisme. ”Sogndalmodellen” varmer en hver bygdekjær bonde, og Sogndal er og blir et bevis på at fotball kan spire og gro uten eksos, vold, narkomane, kebab og alt … Fortsett å lese «5 på Vestbredden, mot Sogndal»

Økonomi, penger, kontanter, gjeld og rike onkler
Sogndal har saftprodusenten Lerum i ryggen. De har penger på bok og et samfunn som er gjennomsyra av sjølgodhet og lokalpatriotisme. ”Sogndalmodellen” varmer en hver bygdekjær bonde, og Sogndal er og blir et bevis på at fotball kan spire og gro uten eksos, vold, narkomane, kebab og alt annet som storbyen kan friste med. Vålerengamodellen er derimot hetset, og latterliggjort. Rike onkel John holder liv i oss, vi betaler ikke regningene våre, og vi går med underskudd hvert sabla år. Hvordan står det egentlig til med publikums økonomiske forståelse?

Rundens hovedspørsmål:
Før kampen fikk vi vite at det går bedre med økonomien i Vålerenga. Direktør Kjetil Siem kunne fortelle at snuoperasjonen er i ferd med å gi resultater. Likevel så understreket Siem at det er lang vei å gå. Vi spør:

Hvordan går det med økonomien til Vålerenga i år?

Bonusspørsmålet:Om vi hadde vært like lure som RBK og tatt tre seriemesterskap på rad ti år etter at vi gjorde det på åttitallet, for eksempel i 1991, 1992 og 1993 hadde sannsynligvis fotballNorge sett ganske så annerledes ut. Det var i denne perioden salget av norske spillere til utlandet begynte å ta av og det var på denne tiden RBK begynte å gjøre store penger. I dag hadde vi kanskje hatt 100 millioner kroner på kontoen (RBK har til sammenlikning nesten 300 millioner på kontoen), v i spør derfor retorisk nok?

Hva mener du at Vålerenga skulle brukt 100 millioner kroner til – hvis vi hadde dem?

1: Annelise Fausko (48)
A: Det er vanskelig å si – det går jo dårlig med økonomien hele tida. Jeg håper at det går bedre, men det er en lang vei å gå.
B: Kjøpt noen spillere som kan score mål, det er jo mye penger, kanskje de skulle investert dem slik at det ble enda mer?

2: Anders Faugstadmo (29)
A: Det går bra med økonomien. Vi skal ut i Europa, der skal vi vinne og da kommer penga.
B: Kjøpt en storscorer i hvert fall, brukt mer på kjøpe flere klassespillere og pussa opp Bislett, men det spørs om det holder med 100 millioner da…

3: Per Amble (52)
A: Det er et spørsmål som kun John Fredriksen kan svare på.
B: Rusta opp Bislett, og kjøpt spillere.

4: Håvard Wien (28)
A: Jeg veit ikke – umulig å si, får vi penger av Fredriksen gar det bra
B: Ny stadion på Jordal! Det hadde ikke holdt, men det er en start.

5: Rolf Knudsen (27)
A: Det går vel bra, det går jo alltid bra med den til slutt… B: Kjøpt en brukbar spiss.

Analysen i 4 steg:
1:
Vi har fått et stempel som det ikke er lett å bli kvitt. Pølsepapiret henger på oss som ferskt fluepapir, og det trekker til seg like mye fluer som ei fersk kuruke i en grønn eng. Men av kuruker få jorda næring og nytt gress kan vokse opp. La oss håpe at det blir slik i Enga også. La oss håpe at all dritten kan bli til fin matjord for pengetrærne Siem & Co. nå planter.

2:
Denne skribenten vet litt om å ha mye gjeld. Lang fartstid på Universitetet, skilsmisse kombinert med boligkjøp og barnebidrag gjør at man vet at moroa lar seg begrense. Likevel vet denne skribenten også at det er dumt å ikke betale regningene sine.

3:
Om det kan sies å ha vært en gullkantet investering for noen av våre investorer er vel ikke bare å overdrive, det er så langt fra sannheten som det går an å komme. Noe må det i alle fall være, når Spetalen blar opp 5 freske millioner og Kjetil Rekdal legger 1 million i potten. Har vi noe på gang? Er de hundre millionene innen rekkevidde?

4:
Ja takk, gjerne det.

Legg igjen en kommentar