Nytt Jordal

Utforming og rehabilitering av Jordal idrettspark – hvordan påvirkes «Nye Jordal Amfi»

Skjebnedagen for Jordal Amfi v2.0 nærmer seg. VPN har tatt en titt på enkelte punkter i forslag til detaljregulering for Jordal idrettspark for å se på hvordan etableringa av selve «Nye Jordal Amfi» påvirkes.



Har størrelse alt å si?

Det fremkommer av “Jordal idrettspark – Planforslag til politisk behandling Detaljregulering med konsekvensutredning” at fotavtrykket på ny hall kan være maksimalt 8500 m2. Dette skal i følge planforslaget være tilstrekkelig til en hall på 17000 m2. Tiltakshaver for prosjektet “Jordal Idrettspark” er Kultur- og Idrettsbygg (KID). De tar sikte på å starte jobben med å sette utbygginga av parken ut på anbud så snart detaljreguleringa er vedtatt i bystyret. I den forbindelse skal de avholde et informasjonsmøte med entreprenører, rådgivere etc den 08.06.d.å. I innkallingen til møtet er det derfor en kort beskrivelse av anbudets innhold og omfang. Der fremkommer det at det de planlegger å sende på anbud er etablering av en ny ishall som skal ha et bruttoareal på ca 11550 m² og en publikumskapasitet på 5500 seter. Er det informasjon om en hall på denne størrelsen de går ut med til entreprenører nå så tenker vi det kanskje skal litt til for å få til endringer her. KID som tiltakshaver har fått en ramme for prosjektet. Følgelig kan ikke KID endre på noen størrelser før oppdragsgiveren deres, som er Oslo kommune, endrer på rammene. Her er det med andre ord opp til politikerene. Skal rammene for areal utvides så er det nødt til å være enighet om dette nede i rådhuset.

11550 m2 er ganske mye areal. Det er større enn den hallen som står der i dag. Vi veit alle at det ikke heter “ å dra på kamp” i Jordal. Det heter “dra på kamp og kø”. Vi snakker ikke om køa ute ved billettlukene for å si det sånn. Først står du i kø for å få skaffe deg billett. Dette kan du gjøre noe med sjæl ved å f.eks. kjøpe sesongkort eller billett på nett. Det er når du endelig har fått kommet deg inn døra at den virkelige køståinga begynner. Det starter med at du må stå i kø for å komme deg inn døra fra kiosken og til tribuna. Så står du i kø for å komme deg ned trappene til plassen din. Du står i kø for å få handla i kiosken. Du står i kø for å få kommet deg på toalettet og du står i kø opp de bratte trappene for å komme deg ut. Så kan man da spørre seg om er ikke 11550 m2 nok da? Det er jo større bruttoareal enn det vi har i dag. Klubben sier nei. Klubben har blitt forevist arkitekttegninger og klubben er tydelige på at man med et bruttoareal på 11550 m2 ikke klarer å innfri kravene for hallen som ligger i KIDs beskrivelse av anbudets art og omfang: “Nye Jordal Amfi” skal i likhet med dagens hall bli en ishockeyhall for elite‐ og breddeidretten i Oslo. Hallen skal utformes som en moderne arrangementshall med arealer til publikum, daglig drift, servering, møtevirksomhet, øvrige idrettsfunksjoner og media.” Slik vi ser det så vil en hall på 11550 m2 kun dekke breddeidrett, daglig drift og media. Hva Roy Einar mener om situasjonen kan du se HER

En hall på 11550 m2 over 4 plan gir oss ikke noe særlig bedre fasciliteter enn dagens hall. Betongen vil ikke lenger være råtten, rottene vil være borte, lukta likeså, men det vil fremdeles være satt av for lite plass til alt utover sitteplasser og isflate. Skal man ha en funksjonell hall kan man ikke kompromisse på størrelsen på mingleområder som også inneholder stort nok antall toaletter, utsalgssteder, størrelse på garderober, antall og størrelse på parkeringsplassene til Zamboniene og andre rom som er ment til bruk for både bredde- og eliteidretten osv.

Noe av problemet med dagens hall er at den ikke oppfyller selv grunnleggende krav tilskuere har. Må du på do og samtidig ønsker deg en kaffe må du planlegge skikkelig godt. Du bruker fort lengre tid på å kjøpe deg en kaffe og gå på do enn det er minutter med pause mellom periodene. Når da midler fra bl.a. kioskdriften er tenkt å tilfalle breddeidretten er det mer enn kortsiktig å vektlegge bredde mest i utforming av ny arena da det betyr at det økonomiske fundamentet for breddeidretten blir dårligere på sikt. Det er rett og slett dumt.

Vålerenga er en klubb for alle, men først og fremst for unga på Oslo-Øst. Nå ser vi at mange av kidsa som spiller ikke kommer fra området rundt Jordal og østsida. De kommer fra Oslo-vest. En knøttespiller kan legge igjen opp til 30.000 i året for å spille hockey. Dette er dyrt. Så dyrt at den økonomiske terskelen for mange familier blir for høy. Vålerenga ønsker å være et tilbud for alle unger med lokal tilhørighet, som har lyst til å spille hockey. Det skal være slik at alle kan spille fordi de har lyst. Det skal ikke være slik at noen spiller fordi det er dyrt. Og fordi det er dyrt så er det kult.

Dårligere økonomisk fundament for bredden vil også vanskeliggjøre muligheten klubben har til å integrere og engasjere flere generasjoner barn med utenlandsk opprinnelse. Det er litt fælt å si, men hockey er i Norge nesten en helt hvit idrett. Det er en idrett som ikke speiler gjennomsnittet av befolkninga på samme måte som feks fotballen. Skal norsk hockey få en Fellah, Singh, eller Carew så kommer han mest sannsynlig fra Vålerenga. Dette håper vi politikere i Oslo evner å reflektere over. Og at de ser behovet for å at det politisk blir lagt rammer som ikke bare på papiret, men rent faktisk, er realistiske for å etablering av en funksjonell ishall. I så måte er det ekstremt viktig å inkludere brukerne i dette spørsmålet og ikke bare utforming av hall når rammen er gitt. Kort fortalt så er det, slik vi ser det, essensielt for Jordal Amfi at kommunen inviterer Vålerenga Hockey til en reel diskusjon rundt brutto areal av ny hall før beslutning om endelig hallstørrele blir fattet. Kommunen ønsker jo å bygge en moderne og funksjonell ishall. Da er Vålerenga Hockey, som største bruker, en naturlig premissgiver og “ekspert”.

Cash is king
I kostnadsramma på 553 millioner pluss mva. inngår rehabilitering av av hele Jordal Idrettspark. Det skal blant annet bygges parkering for bil og sykkel, opparbeides gatetun, fortau, vei, gang-og sykkelvei, grøntarealer, bevaring av trær, bevaring av kulturmiljø, åpning av Hovinbekken osv. Dette er alle fordyrende faktorer. Når man f.eks. åpner opp Hovinbekken på ordentlig og lager kantsoner som tar av for flomvann så er dette langt dyrere enn f.eks. å legge bekken i rør med et vannspeil på toppen. Vi sier ikke at det er en dårlig greie at man med denne løsninga slipper at det flyter vann utover Grønnland under vårflominga. Vi sier bare at dette er fordyrende og at det innebærer at kostnadsramma på 553 mill pluss mva ikke bare skal brukes på ny hall. Det er penger som skal brukes må så mye mye mer. Hvor mye penger man i realiteten har satt av til ny hall vites ikke. Av de sakspapirene som ligger ute på kommunens sider har ikke VPN klart å lese seg fram til hvor stor del av potten man regner med alle andre tiltak enn hall kommer til å koste. Vi kan ikke se at det er offentliggjort noen forslag eller utkast til kostnadsoversikt over dette enda. Vi veit bare at før man i realiteten kan si noe om hvor mye penger man kan bruke selve anlegget “Nye Jordal Amfi” så må kostnadene for “alt det andre” på bordet.

Grønn by og vinteridrett
I planforslaget er det kun satt opp parkering til 38 biler (med unntak av de plasssene som idag er der 20-bussen venter) og av disse 38 er 31 foran flerbrukshallen og de resterende er satt av til handicap og drift av haller, kunstgressbane og barnehage. Planforslaget nevner ikke at det skal være mulig å parkere på den delen av parken der man i dag har mulighet til å parkere (nedenfor Skateparken).

Forslag til reguleringsplan viser at Oslo kommune satser på å være en “grønn by”, hvor det tilrettelegges for miljøvennlig transport som f.eks. sykkel. Det fremkommer av planforslaget at det blir stilt krav om at det skal etableres 350 sykkelparkeringsplasser hvorav minimum 85 skal være under tak. Videre åpnes det for å at det i tillegg kan etableres bysykkelparkering på oversiden av det som i dag er billettlukene på Jordal. Dette er i og for seg beundringsverdig. Vi vet jo at det stilles krav til kommunen for å legge til rette for miljøvennlige alternativer for bl.a. transport og vi heier på gode miljøtiltak. Men…det er et men her. Vi synes dog det er litt merkelig at det her stilles så store krav til antall sykkelparkeringsplasser da Jordal idrettspark vil komme til å få størst aktivitet på vinteren når det spilles hockey. Aktiviteten det er mest av på sommeren er amerikansk fotball. Begge idrettene har det til felles at at de ikke er skapt med tanke på å transportere nødvendig utstyr på sykkel. Ingen i VPN-redaksjonen er byplanleggere, men vi har stilt oss spørsmålet om det ikke kunne det være en idé å flytte f.eks. bysykkelparkeringa til et nærliggende knutepunkt? Både endestasjonen for 20-bussen og T-banestoppet på Ensjø er jo like i nærheten.

På bakgrunn av dette har vi vanskelig for å se at kravet om minimum 350 sykkelparkering og kun 38 parkeringsplasser for bil er hensiktsmessig. Hockey er en vinteridrett og i Oslo så prioriterer ikke Oslo kommune å brøyte i sykkelfeltene fordi det er kostnadsbesparende å la være. Likefullt legger de opp til massiv bruk at sykkel som fremkomstmiddel for tilskuere til eliteseriekamper og for utøvere og foresatte ved breddearrangementer. Det samme gjelder jo da for bortesupportere. Er det naturlig å tro at den jevne sarpingen tar hjulene fatt og tråkker til Oslo? De kan jo dra med seg sykkelen på toget og så tråkke opp til Jordal. Men hvor sannsynlig er egentlig dette scenarioet? Supportere fra feks. Hamar, Fredrikstad og Sarpsborg drar med seg sykkelen inn til byen for match….på vinterføre. Vi tør påstå at den er utopisk!

Rekkefølgekrav
Videre fremkommer det av forslag til vedtak en del rekkefølgekrav. Dette er krav om at tiltak i planen skal gjennomføres i en bestemt rekkefølge før det f.eks. gis brukstillatelse for ny bebyggelse.

Noen av rekkefølgekravene som må oppfylles før det gis brukstilatelse for ny Jordal Amfi er:
– Etablering av turvei i området rundt Hovinbekken.
– Hovinbekken med tilhørende kantsoner og utomhusområdenerundt Jordal Amfi må være ferdig opparbeidet
-Forbindelsen for gående og syklende mellom Hedmarksgata og Jordalgata må være ferdig opparbeidet.
-Parkområde sør for Skatepark og mellom Ungdomshall og Flerbrukshall må være ferdig opparbeidet.
– Vegetasjon i mellom Ungdomshall og flerbrukshall må være ryddet slik at området fremstår som oversiktlig. Arealer for opphold skal gis fast dekke og utendørs lagring skal skjermes
-Gang- og sykkelvei skal være ferdig opparbeidet og universelt utformet fram til Solørgata
-Rolf Hofmosgate skal være ferdig opparbeidet og lyssatt.
-Normannsgata, Skedsmogata og gang- og sykkelvei skal være ferdig opparbeidet
-Parkområdet være opparbeidet i henhold til plan for gjenåpning av Hovinbekken.
-Forplass i kryssetHølandsgata/Elverumsgata, parkområde nord for Jordal Amfi og planlagte sykkelparkeringer i samme område må være opparbeidet.

Alle overfornevnte elementer må med andre ord være ferdigstilt før det kan utstedes ferdigattest og brukstilatelse for hallen. Dette innebærer at det som utgangspunkt ikke vil bli spilt hockey, uansett nivå, i hallen før prosjektet har levert på alle rekkefølgekrava. I praksis kan dette med andre ord bety at selv om hallen er ferdig, men man ikke får lyssatt Rolf Hofmosgate så vil ikke Vålerenga Hockey kunne ta i bruk hallen som planlagt før gata er lyssatt. Det vil ikke bli gitt brukstilltelse og dermed vil det ikke bli avholdt en eneste trening eller GET-ligakamp. Dette kan jo skape problemer med tanke de leieavtalene klubben har andre steder, bruk av midlertidig hall og de avtaler som er gjort med f.eks. sponsorer og samarbeidspartnere.

Dette behøver ikke bli en realitet, da kommunen kan utstede en midlertidig brukstilatelse, men da må man uansett gjennom en søkeprosess som kan skape usikkerhet rundt bruk av hall og område.

Verdens korteste oppsummering (størrelsen er ikke alt)
Som dere ser så er hele denne prosessen ganske kompleks. Det må tas hensyn til en rekke krav, prioriteringer og utgifter som går på hele området og ikke bare på Nye Jordal Amfi. Dette gjør kostnadsbildet noe uoversiktlig samtidig som kommunens nåværende plan ikke tar høyde for klubbens faktiske behov og ønsker til utforming av ny hall. En ny hall idretten skal leve med i flere generasjoner. Kommunen har andre prioriteringer enn klubben og det kreves samarbeidesevne og vidsyn fra alle parter for at sluttresultatet skal bli en idrettspark med et funksjonelt signaturbygg alle kan være stolte av.

 

Les også:

Skjebneuker for Jordal Amfi v2.0

«nye» Jordal – Hvordan er den videre beslutningsprosessen

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. 8. juli 2016

    […] Utforming og rehabilitering av Jordal Idrettspark – Hvordan påvirkes Nye Jordal Amfi […]

Det kan hende du også liker...