Blå Harry Kure

Lyn opp på siden og forbi

Årets første tap kom i Sarpsborg der hjemmelaget rundspilte Vålerengen etter alle kunstens regler i sommervarmen og vant 2-1. Lyn smelte til med 5-1 seier over sørgelige Sandefjord og inntok toppen på bedre målforskjell enn VIF

La det være klart med en gang, Harry Kure var kun en blå skygge av seg selv og klarte aldri å sette preg på kampen, selv ikke fra yndlingsposisjonen ved venstre hjørneflagg. Men siden dette var hans siste kamp mot Vålerenga, og fordi han for alltid har kommet for å bli, blir det corner-poesi når kampen er forbi.

Etter at sliterne fra  Sarpsborg la om til 4-2-4 (årets slager i norsk fotball) gikk de fra seier til seier, påførte seriemesterne det første tapet, og var for alvor med i gullkampen kun ett poeng bak tet-duoen fra Oslo (Faksimile: VG 14.06.1965)
Etter at sliterlaget fra Østfold la om til 4-2-4 (årets slager i norsk fotball) gikk Sarpsborg fra seier til seier, påførte seriemesterne det første tapet, og var for alvor med i gullkampen kun ett poeng bak tet-duoen fra Oslo
(Faksimile: VG 14.06.1965)

Det ene flotte angrepet etter det andre i en meget velspilt førsteomgang burde ha punktert kampen, men det sto bare 1-0 til pause. Vålerenga ble rundspilt, men kom tilbake i andre omgang som ble ganske spennende og jevn. Etter hva VG skriver var faktisk ikke Bruno & Co så langt unna ett poeng:

  • Keeper måtte ta fram sitt aller beste for å redde et skråskudd fra Terje Hellerud. På bildet ovenfor gratulerer Leif Eriksen og gir honnør til SFK-målvakt Kolbjørn Nilsen
  • En gang fikk Bruno en ønskepasning fra Terje, men somla bort ballen for blankt mål
  • Like før headet Bruno rett på utsida av stanga
  • Fire minutter før slutt  snappet Terje opp et tilbakespill og skåret, men hva hjalp det når SFK hadde gått opp til 2-0 midt i omgangen?

 

VG over til Sarpsborg VIF 1965

Forøvrig mente VG at det var på tide for VIF å gjøre en vri:

I går fikk Åge Sørensen sjansen igjen, som ytre venstre. Om Helmuth Steffens ble så særlig mye mer klok av det tror vi ikke. Svein O. Lauvsnes eller Åge Sørensen, det er vel hipp som happ hvem som brukes.

Men det spørs vel om ikke den samme Helmuth Steffens heller må ta en titt på den andre siden av banen, – vi tenker på høyrevingen. Per Knutsen, rask som få, har ikke spilt bra i det siste, vi tror VIFs angrepsrekke ligger mer etter der, og kan ikke forstå annet enn at det burde være verdt et forsøk å gjøre en vri.

Noen vri ble aldri gjort. Per Knudsen spilte alle de atten kampene der han hørte hjemme, og trener Anton Ploderer fortsatte å veksle mellom Lauvsnes og Sørensen (mest Sørensen) ut sesongen.

Aftenposten var ikke fullt så imponert over Sarpsborg, men enda mindre over Vålerengen. Her er noen utdrag:

Det var stekende varmt og tydelig hardt klima for spillerne. Det var tydelig at enkelte av VIF-guttene var mest plaget av varmen. Spillere som Einar Bruno Larsen og Terje Hellerud måtte liksom nøye seg med små jongleringer og ble aldri noen trusel for sarpingenes forsvar. 

Vålerengens angrepsspillere var sørgelig tamme under hele første omgamg. Det eneste som er verd å nevne, er Leif Eriksens ene gode skudd, og det eneste som også Sarpsborgs keeper fikk noe bry med.

Sidehalfene til SFK dekket sin oppgav langt bedre enn VIFs, men det forhindret ikke at Leif Eriksen også i annen omgang fikk en chanse han nær hadde omsatt til 1-1. Her gjorde forresten ytre venstre, Åge Sørensen et pent forarbeide. 

Hos Sarpsborg var i.h. Martin Kjølholdt den toneangivende i angrepet med fint tempo, gode forseringer og bra skudd. Hans makker på i.v., Leif Haugen, viste også gode glimt. Løperne var i det hele tatt inne på det rette i sine beste perioder, men fikk det ikke alltid til å klaffe. 

Hos VIF var det i grunnen ingen som skilte seg vesentlig ut. Det måtte da i tilfelle være den unge backen Arild Mathisen. Han kom pent fra sin oppgave.

Sarpsborg VIF VG børs 1965

VG-børsen

  • Arild Mathisen enslig VIF-svale på ukas lag i VG
  • Vålerengen dominerte med fire spillere på årets lag:

Helge Sørli – Thorvald Larsen – Arne Jakobsen – Einar Bruno Larsen

  • På mål-statistikken ga Bruno slipp på toppen en gang for alle, og han endte til slutt som Vålerengens toppskårer i 1965 med 10 mål

Resultater omgang 8
Sarpsborg-VIF 2-1 (4.920), Steinkjer-Skeid 2-1 (4.800), Lyn-Sandefjord 5-1 (2.900), Odd-Viking 2-0 (3.449), Frigg-Fredrikstad 1-0 (6.587)

Sarpsborg-VIF 2-1 (4.920), Steinkjer-Skeid 2-1 (4.800), Lyn-Sandefjord 5-1 (2.900), Odd-Viking 2-0 (3.449), Frigg-Fredrikstad 1-0 (6.587) Faksimile: VG arkiv
Nedtur for Einar Bruno Larsen og Vålerengen i Sarpsborg   (Faksimile: VG arkiv)

 

Arild Mathisen

Solid takler med lett og elegant stil (Foto: VIF arkiv)
Solid takler med lett og elegant stil
(Foto: VIF arkiv)

Han så litt pinglete ut, denne unggutten fra Åssiden som kom til klubben i gullsesongen for femti år siden. Det sies at Helmuth Steffens mente det samme den gangen Arild banka på døra og spurte om det var plass til ham på Vålerenga. – Ja, på B-laget, var det kontante svaret.

Man skal aldri skue hunden på hårene. Arild Mathisen ble fort varm i trøya, gjorde alle forhåndstips til skamme og gjennomførte sesongen så overbevisende at han akslet landslagstrøya rett etter sesongslutt. Tilsammen fikk han 29 landskamper, derav 20 som vålerengaspiller, bare Tippen (48), Vidar Davidsen (44) og Toffa (34) er bedre.

Lørdag for en uke siden, ble han invitert som hedersgjest til kampen mot Rosenborg på Ullevaal, og da skrev vif-fotball.no  dette:

Drammenseren forsatte med godt spill i årene som fulgte etter gullsesongen, men bohemene ble etter hvert frynsete i kantene, og i 1968 ble det nedrykk. Da ble det Drammen og Strømsgodset som ble forsterket. Mathisen fikk igjen oppleve umiddelbar suksess. Først kapret Strømsgodset seriebronse, før det ble NM-gull samme sesong. Året etter tok de «the double» og Arild forsatte i klubben i ytterligere to sesonger før han avsluttet sin toppseriekarriere i Mjøndalen.

Arild Mathisen var et eksempel på det som i sin tid ble regnet som en «moderne» spillende forsvarer. Han hadde en lett elegant stil, og engasjerte seg gjerne offensivt. Samtidig var han en solid takler, med en egen evne til å «flise opp motstandernes angrep», som det het i en avisomtale.

Arild Mathisen overtok venstre backplass etter en svært viktig spiller i årene som førte fram mot seriegullet 1965:

Jack Kramer

Glidetaklingens far Foto hentet fra  National Football Teams
Glidetaklingens far
Foto hentet fra
National Football Teams

Jack Kramer (f. 17.12.1939) var en ekte bohem som la fotballstøvlene på hylla etter 1964-sesongen. Legendarisk venstreback mest kjent som glidetaklingens far. For Arild Mathisen ble det nesten som å hoppe etter Wirkola, noe Mathisen taklet med glans,  bortsett fra nivået på glidetaklingene. Det taklet han ikke.

Jack Kramer var med på oppturen, men ga seg altså rett før toppen ble nådd og bohemene endelig vant noe mer enn bronse.  Han fikk 7 A-landskamper:

1960: Irland-Norge  3-1
1964: Norge-Sveits 3-2, Norge-Finland 2-0, Norge-Sverige 1-1, Norge-Danmark 2-0, Luxembourg-Norge 0-2, Frankrike-Norge 1-0  (Wikipedia)

 

Olympiastadion heter et litterært tidsskrift og forlag. De skriver om seg selv:

Olympiastadion er en arena der sport, litteratur og andre kunstuttrykk møtes. Mange av våre bidragsytere er skjønnlitterære forfattere som byr på nye vinklinger og et nytt språk om sport.

Forlaget har blant annet publisert tekster av tidligere vålerengaspiller Bernt Hulsker, men i 1965-sammenheng er det diktet Harry Kure tar corner fra venstre skrevet av Arne Ruset før sesongstart 2014, som er interessant:

Harry Kure

Litt Harry, men corner er mål!
Litt Harry, men corner er mål!

Harry Kure (født 12. april 1928, død 8. september 2007) var venstreving for Sarpsborg på 50- og 60-tallet, og spilte også 16 landskamper (fem mål) for det norske lansdslaget. Kure var cornerspesialist, og det sies at han scoret minst åtte mål direkte fra corner i sin karriere – deriblant to i samme kamp mot Sandefjord.

Mange år etter at Kure hadde lagt opp, ble uttrykket «Harry Kure, Sarpsborg Fotballklubb, tar corner» et begrep i humorbladet KOnK, ofte gjengitt som billedtekst til et fotografi av Kure i det han tar en corner. Her er diktet av Arne Ruset:

 

HARRY KURE TAR CORNER FRÅ VENSTRE.

Jordkloten snurrar i si underlege bane, følgjer ein spenstig

boge over synsranda, klemmer seg gjennom det tronge

skaret, blir hengande på balansepunktet mellom røynd

og draum, så fin ein kurs.

Cornerflagget blafrar i vinden, vinkar stritt til alle luktene som stig frå dette

biletet: Angen av nysmurt lær, den melankolske stenken av Brylcreme,

karfolksveitte, Tidemanns Teddy, pilsnerøl og pissoar, alt blandar seg

med togna frå tusen strupar.

Med adamseple stramt som pergament står han einbeint på

krittstreken, halsmusklane er som harpestrengar, hendene er

knytta, den nådelause slegga er gøymt bak hoftene hans, gras

og mold dampar.

Det atthaldne brølet skal snart forløysast, rørslege bringer held

anden, ein heil skokk av gåsehud løfter seg opp på tærne, slegga

svingar fram, jordkloten snurrar i si finurlege bane, skrur seg inn

i vinkelen, utakbart.

Neste kamp VIF – Steinkjer 18.juni

Les også:
Slapp slentrefotball i sommervarmen VIF-Odd 3-2
Beholder VIF ledelsen til sommerferien? Frigg-VIF 0-1
Utrolig svakt mot Skeid VIF-Skeid 1-0 
Uavgjort mot et kommende spøkelse Lyn-VIF 2-2
Vålerengen holder fortsatt stilen Sandefjord-VIF 0-2
Fire piler i hjertet – Viking ned i andre? VIF-Viking 4-0
Vålerengen 25. april 1965 Fredrikstad-VIF 2-2

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...