Jeg ber om en sesong der…

Jeg ber om en sesong der…

Snøen laver ned, mars er så vidt i gang. Egentlig hadde jeg tenkt å senke fotballpulsen til nesten flatline fram til seriestart. Men noen små hevelser finner veien til monitoren allikevel.

For mens forsia til Dagbladet skriker om «Sibirkulde igjen» istedetfor «Martin kalte Jonevret for en jævla kuk igjen» og øra svelger unna Whalers med «Kjell» drømmer jeg om hvordan jeg håper sesongen 2010 blir:

Jeg drømmer om en sesong der….

– styret har tillit til lederne, og sier det i media inntil det motsatte er bevist gjennom oppsigelse

– lederne har tillit til trenerne, og sier det i media inntil det motsatte er bevist gjennom oppsigelse

– trenerne har tillit til spillerne, og sier det i media inntil det motsatte er bevist gjennom salg.

– tribunefolket setter støtte til klubben høyest, enten man er juletre, ultras, casual eller gretten kaffegubbe.

– tribunefolket ikke setter seg selv foran klubblogoen, ei heller forherliger sin egen innsats uansett om det er på eller utenfor stadion, internett eller media.

– administrasjonen ikke vokser mer enn det virkelig er nødvendig

– Vålerengas budsjett er i balanse og man ikke bygger flere luftslott

– Vålerengas yngre fortsetter å få sjanser på banen

– Klubben tar supporterne på alvor, ikke ser på de som noe som de bare kan kapitalisere på

– Spillerne gir alt på banen. Ikke bare for seg selv, men for Vålerenga.

– Spillerne ikke syter i media

– Freddy tar rekorden for flest spilte kamper

– Vålerenga slår Lyn. Ops, stryk den!

– Stadionarbeidet gårfremover i takt med planen. Gudene skal vite at dette er det aller viktigste som finnes.

– At Vålerenga ikke vanner ut sin profil og sitt rykte som en klubb fra Oslo øst, ikke hele Norge, eller hele Oslo. Den identiten var det som skapte hele klubbens status, og i det øyeblikket noen forveksler Hele Oslos stolthet med Lyn, ikke oss, er vi på feil spor. Du blir ikke stor på å si at du er for alle, du blir det gjennom å være tydelig og inkludere gjennom handling.

– Bergen forfaller ytterligere. Enten det blir råttent vann, mangel på strøm, forurensing fra alle trabantene der borte eller havet som sluker bygda ønsker jeg alt vondt til den drittbyen.

– LSK rykker ned endelig. Herpes kan ikke kureres.

– at supportere ikke skal bry seg om alt andre Vålerengasupportere gjør, og heller fokusere på å gå på kamp, ha det bra og støtte laget. Vi er ikke der for hverandre. Vi er der av kjærlighet, ikke misunnelse.

– at det blir færre av alle ekspertene i alle medier som til stadighet skal mene noe om absolutt alt. Alt er overeksponert i media, spesielt fotball. Siden dette er et for vanskelig ønske nøyer jeg meg med å ønske at klubbens spillere, trenere og ledere heller driter ut meningsbærerne oftere.

– at laget vårt spiller i klubbens farger, blått hjemme og hvitt borte, og at markedsavdelingen eller andre ikke får gode ideer om spenstige draktfarger som ansjos, fersken, svart, gull eller neongult.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger