Grå skyer

Rundspilt i Drammen

Fullstendig overkjørt, men bare to keepertabber unna tidenes ran i Tippeligaen. Så vi konturene av laget vi skal bygge videre på i neste år?

Strømsgodset – Vålerenga 2-1 (0-0)
Tippeligaen runde 26 – Marienlyst 5. oktober 2013 – 6.845 betalte plasser

Så var dagen her da; årets tur til Drammen. Drammen har ca 60.000 innbyggere og utover Strømsgodset kan de skryte på seg en elvebåtfestival og kort vei til Mjøndalen.

Det bør være overkommelig motstand for hovedstadens stolthet, men er det ikke. Klubben er bedre enn vår på absolutt alt og jeg hadde ingen forhåpninger i det hele tatt om poeng. Jeg forventet i stedet at vi skulle bli avkledd og latterliggjort etter alle kunstens regler. Vi har et så håpløst defensivt spill og skulle møte Norges mest potente lag hjemme i deres hule.

Heldigvis hadde I tatt med dette med i betraktningen og Vålerenga spilte med en klassisk Sogndal-taktikk på bortebane: 10-0-0. Der var det tydeligvis bare å mure igjen på egen 16 og håpe at det holder til et viktig poeng. I løpet av hele førsteomgang tror jeg ikke vi var inne på Godsets banehalvdel en gang, men vi var i det minste ganske nærme da avspark ble tatt.

Utrolig nok stod det 0-0 til pause

2. omgang er som den første med unntak av at vi får en corner – så da har vi bevis på at vi har besøkt Godset sin banehalvdel.

Etter ca 60 minutter står Stefan Johansen et sted mellom Vestfossen og Krokstadelva og sender av gårde en pasning til Takshavn Kongshavn som sistnevnte klarer å rote inn i mål. Hadde han satt seg ned på kne og blåst på ballen ville den stoppet. Så løst var «skuddet».

Veldig fortjent at Godset gikk opp i ledelsen, men måten det skjer på er horribel. Selv ikke Jørn Jamtfall eller Bjarte Flem hadde klart å slippe inn den der på en dårlig dag der de i tillegg var narkodrita.

Etter dette må Vålerenga opp og frem for å få et mål og klarer faktisk å løfte spillet sitt og med 5 minutter igjen å spille så klarer innbytteren som trollet alles ønske om å få Morten Berre som covergutt på Fifa14 å spille Bojan gjennom. Fra skrått hold smeller Bojan inn en totalt ufortjent utligning og vi øyner håp om poeng.

Men slik skulle det ikke gå. Taksdal Kongshavn er ikke ferdig for dagen. I det matchuret nærmer seg 90 minutter tar han rennafart og bokser ballen i eget mål. Upresset. Helt uforklarlig tabbe. Det skal liksom ikke være mulig å bokse ballen i eget mål. Det er like håpløst som å slå seg selv KO i boksing.

Ikke mange minuttene etterpå er kampen ferdig og vi er som vanlig det tapende lag. Nok en gang har vi mistet poeng på dritt. Dette er ikke uflaks. Dette er tradisjon. Denne gangen var det Gudmund Tkasdal Kongshavn og Gudmund Taksdal Kongshavn som fikset biffen. Neste kamp er det sannsynligvis en annen. En ting er sikkert er at dette laget har så mange matchvinnere – for motstanderne at det begynner å bli en vits. Vi er i ferd med å spille oss skikkelig inn i nedrykkssumpa. Et virkelig fantastisk jubileumsår.

Spillerbørs

Taksdal Kongshavn 1
resten noen hakk over.

Kampfakta

Mål:
1-0 Stefan Johansen 61′
1-1 Bojan Zajic 85′
2-1 Gudmund Kongshavn (selvmål) 90+’

Gult kort: Daniel Fredheim Holm 38′

Dommere: Tom Harald Hagen assistert av Dag Roger Nebben og Jan Erik Engan

Vålerenga (10-0-0): Kongshavn – Wawrsynkiewicz (Calvo fra 65′), Baffo, Muri, Näsberg, Hæstad, González, Grindheim, Thomassen (Zajic fra 65′), Fredheim Holm, Berre (Børven fra 64′)

Godset (4-3-3): Kwarasey – Vilsvik, Horn, Madsen, Storbæk – Kastrati (Kovács fra 58′), Johansen (Sætra fra 90′), Ibrahim – Storflor, Diomandé (Wikheim fra 75′), Kamara

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...