Dagboka onsdag 6. juni, 2012

Dagboka onsdag 6. juni, 2012

Fellah og Thomassen ruler landslaget, Vålerenga-damene ruler Molde, det er på tide å erstatte Moa og Rosenborg bedriver eiendomssalg. Sånn har det altså blitt dagboka av, som også ønsker Robin god bedring.

 
 

Fellah og Thomassen for U23 mot Wales

Norges U23-lag grusa igår Wales (et sted der sauer drar for å dø og barna spiser kull til frokost) 4-0. Fellah hadde tydeligvis en god kamp, han goalla en, hadde gjennomspillet på Norges andremål og nevnes av landslagstrener Per Joar Hansen (ja, han ja!). Godt å høre, og vi håper den formen fortsetter. Vålerenga trenger en som snurrer rundt med motstanderne og scorer hvorsomhelst fra. Som bringer meg til:

 

Fortiden og fremtiden
Søndag kveld. Siden Vålerenga ikke spilte denne søndagen heller henfalt jeg til å se noe fotballrelatert jeg har på PVRen. En dokumentar om «Football Rivalries». Denne episoden om Arsenal – Spurs og litt mer heite Dinamo Zagreb vs Hajduk Split. Grei nok, og jeg reiser meg for å pusse tenna og legge meg. Men før jeg rekker skru av opptaket starter en bedre (og verre) bonus: TV2 Sport har lagt inn en målkavalkade etter dokumentaren med Moa fra hans tid i Vålerenga.

 

Fascinert synker jeg sammen fremoverlent over stuebordet. Moa banker måla inn, en etter en. Det er ikke det at han scorer mange. Det er måten han scorer på. Han snurrer og skyter, han klinker til fra umulige vinkler, og på minst tre av målene hadde det blitt straffe om han ikke hadde scora. Revet ned, men allikevel leverer han. Jeg blir både superglad over minnene og kvaliteten, men også deppa fordi vi ikke har han lenger.
Moa er ferdig med sin kanonade, jeg legger meg på sofaen og trekker dyna opp under haka. Henda er selvfølgelig over dyna, på tross av opphisselsen jeg føler etter kavalkaden. Så spinner hodet videre, hvorfor er Vålerenga  ikke sånn lenger?

 

Vel, min konklusjon er enkel. Med Moa hadde vi en spiss som sørget for at vi ville score i enhver kamp. Og det ga oss selvtillit. Med Moa hadde vi en spiller som kunne omsette den ambisiøse spillestilen vår. Vi klarte å holde og spille ballen bedre. Ja, bare en spiller,  men idag ser det ut for meg som at vi mistet mer enn jeg ante da han dro.
Skal man da ikke selge sånne? Nei, man kan jo ikke la være. Vi er i norsk serie, og en så god spiller vil få tilbud, og vil dra. Vi må bare erstatte han.
Og da er det to måter å erstatte på, enten egenutviklet eller innkjøpt.
Akkurat det har da ikke fungert. Kone skada ennå, Pall Gunnarsson er ikke den type spiss og er skada osv. Håvard er kanskje det nærmeste, men ikke som Moa ennå iallefall.

 

Og om Vålerenga ikke klarer å bringe frem en erstatter eller styrke laget ellers slik at resultatet blir det samme må man vurdere hvordan man skal spille fotball. Det er greit å minne om at vår spillestil ikke bare er bestemt av Martin, men om jeg husker rett også noe som spillerne sa seg enig i at de ville spille. Men i mine øyne ser det ut til at den stallen vi har idag i sum ikke er god nok for den slags fotball, eller de gidder ikke. Og da må man justere. Kanskje Martin burde diskutere med dem igjen hva de har tro på. Kanskje Martin og trenerne burde bestemme seg for noe mindre ambisiøst til selvtilliten er tilbake?
Selv om jeg syns det er utrolig moro at Vålerenga vil fornye norsk fotball er det mindre kult når det ikke funker. Teller ikke det mest?

 

Hvorfor føler jeg det som så mange, at sesongen har vært dritt? Vel, fordi mitt inntrykk er at vi spiller ikke bra fotball, ihvertfall ikke i de fleste spilleminuttene. Men hvor ræva er vi egentlig? En titt på tabellen viser at vi har 14 poeng på 10 spilte kamper.
4 av 7 lag foran oss har spilt 12 kamper, de andre 11. OM, og jeg sier OM vi skulle vinne våre to hengende kamper ville vi ha hatt 20 poeng og innehatt 5. el sjette plass, og kanskje 5 poeng til tabelltoppen.
Det er jo faktisk ikke sånn at vi ligger i bånnstriden allerede. Og kanskje er dagens supportere så hinsides kravstore som vi aldri har vært før. Kanskje har alle dere unge og animerte smittet litt over på denne knarken, eller kanskje har jeg blitt litt lei selv av store ord fra trenere som ikke innfrir. Jeg tror egentlig mest på en kulturendring blant supportere som ikke er til de bedre, men som skyldes pengene i fotballen. Rett og slett.

 

Men uansett: jeg som alle andre har jo sett skriften på veggen. Vi har nok flere poeng enn vi har kvalitet på spillet. Og det bekymrer jo.
Når Martin fremstår som mer stressa enn før, mer amper enn før og man kan fornemme at presset øker på han – og han skjønner det, blir det ikke godstemning, selv om sesongen langt fra er over.

 

Det er nok en vekst i antall supportere som mister troen på prosjekt Martin. Jeg tror ennå det kan reddes, og jeg tror ennå at en omlegging og nok en ny start med en ny trener og alt det der vil koste mye mer enn det å få den nåværende skuta på rett kjøl. Men jeg er bekymret når det kjennes ut som at den eneste kampen vi spilte relativt bra fotball og gutsa i 90 minutter var borte mot bøfla på Vårt Åråsen. Og jeg kjenner at min tro er svakere enn før.

 

Damene videre i NM
Vålerenga måtte ta den tunge turen til Molde i går. Hjemturen gikk nok langt lettere siden Træff måtte plukke ballen ut av eget nett fire ganger. På den annen siden var den ingen Træff på Vålerengas mål. La oss feire seieren med å poke Tina Wulf.
Trenger du mer info om kampen leser du det her. Eller her.

 

Andre klubber:
RBK.no melder at styret der har besluttet å selge aksjene i Rosenborg Eiendom til Arthur Buchardt. Jeg vet ikke hva det egentlig betyr for trønderne, men håper at det er enda en spiker i kista for dem. Og at det ikke trengs så innmari mange til.

 

Robin på bedringens vei. 
TV2 forteller om Robin Vedvik Helmersen som fikk isblokk i hodet på Frogner med alvorlig hodeskade som resultat. Han er heldigvis på bedringens vei, og tar sjumilssteg ift det legene forventet. Robin er også Vålerenga, og har fått hilsen fra klubben og spillerne. Vi i VPN ønsker han god bedring og ser frem til at han også får se et bedre Vålerenga etter sommerpausen.

 

Forøvrig mener denne dagboka at…
– så lenge den narcissistiske og selvhøytidelige gnomen Davy Wathne puster vil vi alltid ha en grunn til å mislike Bergen, og fordommene våre om bergensere kan innfris hver eneste dag. Davy, vi takker deg og måtte du ha et langt liv.
– det å bli voksen betyr uønsket innsikt i begrepene «balleheng», «uønskede kroppshår» og «majonespupper».
– både NFF, NTF og Vålerenga burde huske at det viktigste suksesskriteriet for fotballen er ikke økonomiske resultater, det er sportslige.
– dersom jeg kunne sleika ballene mine ville jeg ikke forlatt sofaen.

 

Vålerenga idag.
Idag, imorgen, neste uke og for alltid. Bare mannehorer bytter klubb, uansett åssen det går.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...