PROSESSEN

VPN er trygge på at klubben ikke risikerer straff for de alminnelige domstoler. I forhold til sportsdirektør Haakonsen er vi mer usikre, men per i dag kan det se ut som at ting taler i favør av Truls Haakonsen.

Det er en vanskelig øvelse, men VPN skal se på fakta i sakene som er etterspillet etter overgangssaken hvor Vålerenga, Stabæk og RBK er involvert. Artikkelen bygger for alle tre klubber og de involverte personers vedkommende utelukkende på fakta slik det er presentert i media. Dagens tema er Haakonsen, Vålerenga Fotball som forening og enkeltpersonene i de forskjellige styrer og utvalg i Vålerenga fotball.

 

Kan Vålerenga fotball, eller enkeltpersoner i klubbens styre/sportslige utvalg dømmes for medvirkning til bedrageri, eller ilegges foretaksstraff ?

Det viktigste og avgjørende i grunnlaget for at Vålerenga Fotball ikke kan dømmes i denne overgangssaken er hvorledes Vålerenga er organisert. Dagens Næringsliv meldte sist fredag at Vålerengas hovedstyre hadde delegert fullmakt i denne overgangssaken til sportslig utvalg, som igjen delegerte fullmakt til Truls Haakonsen for å gjennomføre kjøpet av Gunnarson.  Dette innebærer at de styrende organer i klubben ikke har realitetsbehandlet overgangsavtalen til Gunnarson og opsjonen på Stengel, det foreligger altså ikke noe medvirkning til en eventuell straffbar handling for andre enn Haakonsen. Etter VPNs mening foreligger det, med premissen om at Truls Haakonsen hadde de nødvendige fullmakter til å gjennomføre denne overganger, ikke grunnlag for å straffefølge enkeltpersoner i klubbens forskjellige styrer og utvalg.

Spørsmålet blir etter dette om Vålerenga som klubb kan ilegges foretaksstraff for det Truls Haakonsen anklages for å ha gjort. Grunnlaget for ileggelse av foretaksstraff finner vi i straffelovens §§ 48 a. Etter § 48 b gis det flere alternativer det skal legges vekt på i vurderingen av om det skal ilegges straff etter § 48 a, det mest aktuelle alternativet her er trolig

c)

om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen,

 

Det virker av dette som om Vålerenga åpenbart vil bli dømt om Truls Haakonsen dømmes, denne saken ville jo vært unngått dersom Vålerenga hadde hatt rutiner som krevde styregodkjenning i overgangssaker. Spørsmålet er ikke fult så enkelt, skal Vålerenga dømmes må det nok fremstå som en viss grad av sannsynlighet at denne type hendelser skal kunne inntreffe. At en sportssjef benytter seg av en fullmakt til å gjennomføre overganger for spillere, til å begå straffbare handlinger, ligger nok utenfor det en arbeidsgiver må kunne forutse. VPN tror derfor ikke at vilkårene for å ilegge klubben foretaksstraff for de alminnelige domstoler foreligger. Under enhver omstendighet vil en foretaksstraff i dette tilfellet kun innebære bøter.

Når avisene lagde sak av at Vålerenga og Haakonsen, i hvert fall tilsynelatende holder en viss avstand, kan det altså skyldes hensynet til klubbens omdømme og behovet for å markere avstand, da man selv er helt trygg på at man er og vil forbli skyldfri i denne prosessen.

 

Kan Truls Haakonsen straffes for bedrageri for sin rolle i forbindelse med overgangen til Veigar og opsjonen på Herman Stengel ?

Her foreligger det ikke nok opplysninger til at VPN tør å være like klokkeklare som i vurderingene foran. Et interessant poeng er det allikevel at mens Stabæk åpenbart vet om videresalgsavtalen de har med Nancy, har Erik Hoftun i RBK opplyst at han ble kjent med avtalen om Nancy´s krav på andel av overgangssummen under prosessen med Stabæk. VPN legger derfor til grunn at denne avtalen ikke var alminnelig kjent, selv på sportsdirektønivå, på tidspunktet forhandlingene ble gjennomført. Det har ikke kommet frem i media at Haakonsen har kjent til at Nancy, eller andre, hadde rettigheter i Veigar. Det har heller ikke kommet frem i media at det har vært påstått fra andre av aktørene i saken at Haakonsen var kjent med videresalgsklausulen. Det er heller ikke slik at videresalgsavtaler, og under ingen omstendighet i denne størrelsesorden, er svært utbredt på spillere på dette nivået. Det vanlige er etter det VPN forstår, at klubben selv eier hele, eller nær hele spilleren de selger alene.

 

I denne saken må Haakonsen med forsett ha medvirket til at Stabæk med ”hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning”.  Skal han kunne domfelles må han altså ha kjent til videresalgsavtalen senest på tidspunktet for kontraktsinngåelsen, hvis ikke kan ikke Haakonsen ha hatt som forsett å bedra Nancy, eller helt presist å bidra til å skaffe Stabæk uberettiget vinning. Dersom den talende tausheten knyttet til Haakonsens kunnskap om Nancy´s rettigheter innebærer at Haakonsen manglet kunnskap om disse, kan altså Haakonsen ikke dømmes.

 

Foreligger det et bedrageri ?

Både påtalenemda i NFF og politiet har lagt til grunn at det er sannsynlig at det har skjedd et bedrageri. Det er vanskelig, uten tung paranoia, å se hvilken egeninteresse disse måtte ha av å bruke ressurser på å ta ut påtale, eller etterforske Vålerenga.

Samtidig har NFFs påtalenemd allerede opptrådt klønete, på grensen til det uprofesjonelle i forbindelse med at man frafalt påtalen mot Haakonsen. Den usikkerheten politiet har gitt utrykk for når det gjelder Veigars verdi taler i retning av at saken er langt fra klar. Politiet har nemlig opplyst at de har bedt NFF utale seg rundt verdien til Veigar.

VPN mener at det er vel så sentralt å få en verdivurdering på Herman Stengel. Hvor mye er opsjonen på Stengel verdt? Har opsjonen på Stengel en verdi som forsvarer et beløp i størrelsesorden 4 millioner kroner, ja da har verdien NFF, eller andre måtte sette på Veigar, ingen betydning.

Det er lov å kjøpe Veigar billig om andre avtaler er løsrevet fra Veigar, og det er vanskelig å se sammenhengen mellom avtalene om Stengel-opsjonen har en verdi tilsvarende markedsverdien. Her må det nødvendigvis også være et visst slingringsmonn, det er ikke slik at en lukket forhandlingsrunde mellom to parter er den best egnede måten å fastslå noe, eller noens, markedsverdi.

I forhold til opsjoner på fotballspillere er dette etter det VPN forstår, en sjelden avtalemessig konstruksjon i Norge, selv om det er vanlig på andre forretningsområder. Det at opsjoner brukes i svært liten grad i fotballen gjør også at verdivurderingen på opsjoner innen fotballen er mer usikker, både for klubbene under forhandlingene og for de som i ettertid må etterprøve verdien. Det er få, eller ingen, andre tilsvarende avtaler å sammenligne med. Det er en usikkerhet som taler i favør av Stabæk og Haakonsen.

 

Hva med prisen på Veigar ?

Det har vært snakk om at NFF skal finne ut riktig pris på Veigar, vel det er ikke så vanskelig. Veigar kom til Stabæk seinsommeren 2010, altså ett år før han ble solgt til Vålerenga. Da var markedsprisen mindre enn kr. 1.200.000,-. Stabæk fikk Veigars spilleberettigelse mot at Nancy fikk svimlende 50 % ved videresalg og 600.000,- i overgangssum. Da Stabæk skulle selge Veigar ett år senere var Stabæk i en økonomisk situasjon som gjorde at de måtte kvitte seg med spillere, absolutt alle var til salgs. Henning Hauger og Veigar var blant klubbens største utgiftsposter og begge måtte derfor selges og ble også solgt. Prisen de ble solgt for må sees i lys av Stabæks anstrengte økonomi. En pris på 1 million fremstår ikke som urimelig for en spiller i 30-årene som året før ble solgt for 1.200.000,- og kostet klubben store lønnsutgifter hver måned.
Hvilke priser som var på bordet mellom Stabæk og RBK er ikke forhold som er veldig relevante for Haakonsen og Vålerenga, all den tid Stabæk faktisk aksepterte et bud på 1 million fra Vålerenga. Endelig valgte Veigar overgang til Vålerenga, mer enn en uke etter at Vålerenga kjøpte, eller mer avtalte kjøp av, opsjonen på Herman Stengel uten forbehold om at Veigar også sa ja.

 

Konklusjoner

Når det gjelder Vålerenga Fotball og personer i styre og sportslig utvalg er VPN trygge på at klubben ikke risikerer straff for de alminnelige domstoler. I forhold til Haakonsen er vi mer usikre, rett og slett fordi vi gjerne skulle ha hatt bekreftet at Haakonsen ikke kjente til avtalen med Nancy. Per i dag foreligger i hvert fall ingen bekreftelse på det motsatte og det lar vi tale i favør av Truls Haakonsen.

 

Hvorfor verserer saken dersom det er så mange usikkerhetsmomenter er et naturlig spørsmål å avrunde artikkelen med. Først og fremst tror vi dette skyldes usikkerheten knyttet til verdien på og forholdene rundt opsjonen på Herman Stengel. Ut fra det som har kommet frem vitner ikke denne opsjonen om veldig godt håndtverk i forhold til overgangsreglement og det har nok også åpnet for usikkerhet og mistanker knyttet til de andre sidene av transaksjonene mellom Vålerenga og Stabæk.

Den usikkerheten og de omdømmemessige konsekvensene denne saken har fått vil måtte få konsekvenser, men om de konsekvensene vil være av strafferettslig karakter, det tviler VPN på ut fra det som har kommet frem så langt.

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. Nøktern og god vurdering av VPN. Jeg antar Truls Haakonsen blir først ut i neste sesong av Overeksponert på Nrk 2.

Det kan hende du også liker...