Sa du spillesystem?

Sa du spillesystem?

Etter å ha vært på fotballkamp der syvåringer møtes til dyst er man nødt til å gjøre seg en del refleksjoner. Det finnes et hav av talenter der ute. Gutter (og noen jenter) som dribler, slår passninger og løper etter ballen. De scorer mål til og med. Noen har talent, andre er mer eller mindre grå skygger. Ikke ulikt en kamp i den ypperste divisjonen med andre ord.

Denne sesongen har stått i spillestilens tegn. NRKs fotballekstra har gått fra å hete akkurat det til 4-4-2. Arne Erlandsen får pepper for sin 4-5-1 formasjon, som i følge han selv er en defensiv 4-3-3. Tromsø spiller ballihatt med alle de andre. Vålerenga fikk smake dette nylig. Høgmo sverger nemlig til 4-4-1-1. Altså en fjerde rekke i oppstillingen. Egentlig er dette bare en avansert form for 4-4-2. Den benyttes også av landslaget, og da heter den 4-4-1 med hengende spiss. En hengende spiss er en som er flink til mye annet enn å spille fotball. Han har som regel mange fine biler og liker å pynte hjemmet sitt med marmor og gull.

På Haraløkka (hjemmbanen til Bøler) spiller de sjuerfotball. En er keeper resten spiller ute. Det eneste unga jager er ballen. Alle er etter denne alt for store lærklumpen. De jager i flokk, og de tar ballen fra lagkameratene om sjansen måtte by seg. Men noen talenter er det jo. De har skjønt mer enn de andre. De trår så til i taklingene at Erik Hagen ville blitt rørt til tårer. Noen klarer til og med å slå gjennombruddspasningene som ville lokket fram smilet hos Rekdal. Og andre er utrolig flinke til til å bli liggende å skrike etter at de har blitt fratatt ballen. Noe en hel skokk av fotballspillere får æren for. Systemet er egentlig enkelt. Alle er der ballen er. Hvis banen deles inn i åtte sektorer, så kan man si at det spilles en form for sambafotball med variert rytme og stadige forflytniger. Vedvarende spill i en sektor kan også forekomme. Møljefotball kaller man det.

Tilbake til tippeligaen. En kamp på en hvilken som helst stadion. Kommentatorer er Arne Scheie og Egil Olsen:

– Vi må vel si at dette er en kamp der lagene kriger om ballen Egil.
– Rekti’ Arne, det er fokus på gjennvinng av ballen etter oppspill mot target man.
– Det er ikke mye bevegelse i midtbanen hos noen av lagene Egil.
– Midtbanen?

Jeg hørte en gang om en trener som var svært ivrig å holde ballen i laget for så å eksplodere mot motstanderen ved å spille opp på kantene. Deretter så skulle alle mann i angrep untatt en som var bakre mann. Han bakre mannen kunne også gå på raid og plutselig være inne i boksen til motstanderen. Libro kalte de han.

I sjuerfotball handler det stort sett om lek og moro. Men noen unger takler ikke at de blir taklet. En liten sneip som utmerker seg på motstanderens lag – Nordstrand altså – er et godt eksempel. En liten driblefant, som har en egen evne til å få med seg ballen oppover. Elleve andre unger hakk i hel. Han skyter vårt lag i senk, og river av seg trøya etter hvert mål. Men: Tar noen fra ham ballen, faller han om og blir liggende å skrike og holder seg på kneet. Dommeren (som er en av pappaene til en av de andre ungene som spiller i en annen kamp) stopper spillet hver gang, og gir den lille DRITTEN frispark.

På Alfheim gikk Vålerenga på sesongens første tap. Tromsø ble hakket for store, gode eller bedre. Mitt inntrykk av kampen var at tapet var fortjent. Ingen fortjener vel egentlig å tape, og jeg hater å tape. Jeg legger meg gjerne ned på sofaen og sturer lenge dersom Vålerenga møter veggen. Nå skal jeg vel egentlig ikke være så sur, for laget mitt har dobbelt så mange poeng etter ni kamper enn hva de hadde i fjor. Mot Odd har vil litt å revansjere fra i fjor. Skulle jeg driste meg til å gi en liten oppskrift så må det være denne – som er svært inspirert av det jeg så på Haraløkka en onsdagsettermiddag i mai:

Odd som er et svært kontringsgiftg lag på hjemmebane kommer garantert til å legge seg i en ultradefensiv 5-5-0 formasjon. De vil hevde at Flindt-Bjerg er der for å angripe, men det er bare tull. Vi setter inn våre våpen på topp og moser til med en 3-2-5 formasjon siden Odd er ute etter å sikre det ene poenget. Med alle mann i angrep når ballen er på Odds banehalvdel vil ballen også være med på å angripe for oss. Dersom noen på laget blir taklet, felt eller fratatt ballene er det bare å legge seg ned å bælje så høyt man klarer. Da stopper enten spillet opp, eller så får vi frispark. Når vi så har kommet oss på beina er det bare å fortsette med angrepstaktikken.

En slik Kamikazestil vil garantert glede kommentatorer, tilskuere, journalister og ikke minst de som ser på fotball for å få litt underholdning i hverdagen. Vålerenga framstår som ekte bohemer og livskunstnere. Aldermannsligaen stiller opp som duskegubber og statistikkguru Jarle Teigøy går fullstendig av konseptene når han skal begynne å se på sjanser, spillet og alle målene.

Går ikke det så spiller datteren min kamp klokka 18.00 neste onsdag på Haraløkka…

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...