Bilde: Marius Helgå
Etter et fjorår der Vålerenga Damer ikke spilte cupfinale er vi tilbake til tradisjonen om å avslutte sesongen på Ullevaal. Vi er seriemestere og møter Rosenborg som en sulten og hevngjerrig tabelltoer. Som vi faktisk også møtte for bare ei uke sida. Oppsiktsvekkende nok har begge lag bytta hvilken keeper de starter med siden den gang.
I intervjuet like i forkant av matchen er trener Nils Lexerød sparsommelig med avsløringene, men en ting sier han: kampen om midtbanen blir avgjørende. Flaks for oss som har en så solid midtbane.
Allerede før kampen har NFF kødda til noe, og en stor gjeng Vålerenga-supportere blir forsinka inn på tribuna fordi det står feil inngang på billetten. Selv om det sliter på tålmodigheten å bli sendt fra inngang til inngang, komme inn på feil felt, snu, få sekken sjekka for fjerde gang og så rekke avspark med et nødskrik, er det ikke noe å grine for. Enga Tifo sine krumspring før kamp nuller ut NFF sine til gangs, og med tribuneshow i verdensklasse er det bare å smile.
Fra start kommer Enga godt i gang, og vi kan notere to cornere før ti minutter er spilt. RBK ypper seg også med et tett press, men vi har imponerende ro i forsvar! Ikke bare unngår vi at presset fører til farlige situasjoner, vi tør også å bruke tid med ball og får gang på gang spilt oss fint ut igjen i stedet for å klarere i første og beste retning.
Det som er litt overraskende er at venstresida vår blir mer involvert enn høyresida vår i starten. Ofte liker Enga å få ball over på høyre ettersom Janni Thomsen er det angrepsvåpenet hun er, men enn så lenge går de sjansene til Ylinn Tennebø på andre sida av banen. Er det noe galt med det da? Kanskje ikke. Første ordentlige farlighet i kampen kommer etter et kvarter der vi bygger opp langs venstre, Thea Bjelde får ball fra nettopp Tennebø og avslutter like utenfor stolpen.
Etter 17 minutter gir vi bort ball på egen halvdel. Det blir heldigvis ikke farlig, og RBK truer ikke med mer enn en avslutning rett på keeper. Likevel: det er en feil vi ikke helt klarer å riste av oss, og det kommer et par angrep til på rappen der vi fremstår nervøse.
Gjennombruddet RBK får rett før halvtimen er spilt er langt fra like ufarlig. Camilla Lindberg kommer gjennom alene mot Guro Pettersen, men vår keeper har fantastisk timing og snapper ballen før avslutninga kommer. (Spoiler: Guro kommer til å gjøre akkurat det samme nesten halvveis i andre omgang).
Altså, det er ikke det at starten av første omgang var så utrolig livlig og fyrrig den heller, men de siste tjue før hvilen føles akk så passive til å være en cupfinale. Spillet er slapt og tiltaktsløst fra begge lag. Vi imponerer ikke stort, men vi er gode nok: til og med Thea Bjelde, som er cirka en meter høy, vinner hodedueller.
En enorm strek i regninga: tragedien inntreffer på overtid av første omgang. Mimmi Löfwenius Veum har blomstra etter at hun kom til oss i sommer, og 29-åringen ble belønna med norsk landslagsdebut for en måned siden. På et langt og oppofrende returløp blir det et fall og skrekkelige scener som vi ikke skal spekulere mer i før klubben går ut med mer informasjon. Det er likevel trygt å si at det virker som noe som kan være en alvorlig skade. Båra og sykehuset venter, for Mimmi,og vi blir stående og vente på gode oppdateringer. Du er en av oss, Mimmi, og vi ønsker deg alt det beste.
I stunder som dette er det greit å være et lag med såpass bred stall at Felicia Rogic, som har scora mot Real Madrid denne høsten, sitter på benk og er klar for å komme rett inn.
Pause. Avspark til andre omgang. Bluss! Litt fra RBKs supportere og mye fra våre. Det trengs for å løfte stemninga, og kampen får tydelig bedre trøkk etter det. Men stemning på kamp vil ikke NFF ha. De er grinete, stopper kampen litt og truer med å avlyse hele greia. Oookei.
TV2 påpeker at Ingebjørg Sigurdadottir er den eneste på banen som spiller i shorts og t-skjorte i minusgrader. Kapteinen vår har et hjerte som brenner for Vålerenga, og det holder henne varm nok.
Mer trøkk, ja. Begge lag skjønner at det må skje noe. Duellene mellom Janni Thomsen og Anna Jøsendal blir fine å følge. Kraften intensiveres og begge sliter tidvis med å holde seg på beina og motstå hverandres press, men ingen legger seg og de kjemper på likevel.
Gjennom omgangen blir det påfallende at viljen til å ta risiko er en helt annen i denne cupfinalen enn den har vært for Enga i seriekampene. Både Janni Thomsen, Olaug Tvedten og Karina Sævik får ball i posisjoner de vanligvis ville skutt fra, men det virker som at stundens alvor holder dem tilbake. De velger heller trygge løsninger, og tar noen ekstra pasninger i håp om å sette medspillere opp i enda bedre skuddposisjoner, i stedet for å gå for kontant spill selv. En tanke som kan være god, men flere pasninger betyr også større sjanse for å miste ball, og det er som oftest det som skjer.
Med 73 minutter spilt kommer Guro Pettersen igjen i en én-mot-én-situasjon mot en Rosenborg-angriper. Denne gangen treffer hun ikke like krystallklart på ball som de to første. Hun treffer faktisk ikke ball i det hele tatt – men hun treffer heller ikke mye av spilleren. Det er langt ifra noen grisetakling, men det er helt greit at dommeren blåser straffe. Det som er rart er at Pettersen slipper unna kort når det først er dømt. Og det som er litt ekstra rart, er at målet til RBK får stå.
Straffen går i stang. Returen går i mål. De fleste av oss vet at det kun er keeper og straffeskytter som skal være involvert i et straffespark, og at samtlige andre spillere må vente pent og pyntelig utenfor 16-meteren. Det vet ikke Rosenborg, og de kjører inn en ekstra spiller på løp mot mål før straffen er tatt, for å distrahere Pettersen og være klare for nevnte retur. Vi er ikke fan av VAR, men vi syns det er rart at de ikke griper inn på en så åpenbar og objektiv formell feil – i hvert fall i lys av inngripenen de kommer til å ha senere.
Vi ligger under og må steppe opp. Ingebjørg Sigurdadottir header i stolpen etter 82’. Elise Thorsnes flyttes opp som spiss. Vi får se noen viktige ballvinninger fra innbytter Selma Pettersen.
Mye frustrasjon. RBK drøyer og vi lar oss nok i for stor grad provosere. Samtidig er det flere straffesituasjoner der vi ikke får dømminga i vår favør: både hands i boks, takling av Janni Thomsen og klatre-VM på ryggen til Elise Thorsnes får passere.
Så, på overtid. THEA BJELDE! Spilleren som var best i cupfinalen i 2021 gjør det som må til. Der andre nøler, bare går hun for det. Det er Bjelde selv som vinner ball på Rugile Rulytes utsprak fra RBKs bur. Hun header opp mot Sævik, og følger med opp selv også. Når hun får ballen banker hun til fra cirka 25 meters hold. Skuddet er så limt oppi krysset at flere Enga-supportere bak målet var sikre på at det kom til å treffe tverra.
Bjelde har scora mye for oss før, men denne feiringa har vi aldri sett. Den var verdt å spare på. Hvorfor nøye seg med et kjedelig mål, og hvorfor nøye seg med én salto? Det ser ut som at hun får litt krampe i feiringa, men det er vel verdt det.
I noen øyeblikk er vi alle i himmelen. Så sender NFF oss ned igjen. Det er VAR i cupen, og den brukes inkonsekvent. Scoringa annulleres for en offside i forkant. Vi gidder ikke å snakke om det. Les heller Aleksander Schous vurdering om du vil.
Rosenborg får motta NM-gullet etter hva som blir stående som en lite overbevisende 1-0-seier. Antiklimakset kunne ikke vært mer anti. God natt.