Dagboka mandag 11. juli 2016

Et Våle´nga i rødt og blått? Ikke akkurat, nå er det svart. Som bek. Nå slipes øksene, ved samles og galger snekres igjen på Galgeberg. Når denne dagboka skrives er skyene over Oslo tunge, mørke og truende. Torden høres i det fjerne. Det er ikke overraskende, været har vært ustabilt lenge. Strengt tatt har det … Fortsett å lese «Dagboka mandag 11. juli 2016»

Et Våle´nga i rødt og blått? Ikke akkurat, nå er det svart. Som bek. Nå slipes øksene, ved samles og galger snekres igjen på Galgeberg.

Når denne dagboka skrives er skyene over Oslo tunge, mørke og truende. Torden høres i det fjerne. Det er ikke overraskende, været har vært ustabilt lenge. Strengt tatt har det vært ustabilt siden 2007 da vi endte på sjuendeplass etter å ha tatt bronse året før. Martin Andresen skulle vel strengt tatt vært jaga på dør i 2008, da havna vi på tiendeplass, men den gang blei han redda av et cupmesterskap. Uforståelig nok havna Vålerenga på andreplass i 2010 uten at det var nok til å jage bort den klamme hånda som har hengt over klubben i 10 år.

Humør, sinne, glede, frustrasjon har i disse årene gradvis glidd mer over i motløs apati. Det ble nesten tent et slags engasjement da vi måtte samle inn spenn og grunnstein for stadion ble lagt ned på Valle, men det har ikke vart lenger enn et øyeblikk. Når Valle får konkrete innspill og velmenende forlag er det automatiske svaret at klubben ikke har råd. Eller at klubben ikke har folk. Eller begge deler. Når det sportslige skal forklare resultater er svaret at spillerne er unge. Eller at det er mange nye. Eller at vi er uheldige med skader. Eller alt sammen.

Og alle forklaringer avleveres med samme fravær av engasjement.

Vi veit det stemmer, samtidig veit vi det er mulig å endre. På det første møtet Rekdal hadde med oss supportere som resirkulert trener fortalte han om en spillergruppe som var dårlig trent og det fremstod som en spillergruppe som var kjefta i hjel.

For denne Dagboka virker det ikke som om spillergruppa har endra seg.

Spillerne virker fremdeles engstelige, nervøse, usikre og feige i kampsituasjon. Vi ser sjeldent, eller aldri, at de roper og skriker. Verken i frustrasjon, sinne eller pur glede. Det er ganske flatt. Ganske mørkt.

Joda, vi treffer dem fra tid til annen på Valle og spillerne våre er verdens triveligste folk. Da smiler de også. Dette henger godt sammen med treningsrapportene som melder og både god stemning og godt humør. Men når laget kommer ut på gressmatta mangler både stemning og humør.

Hva med Rekdal, sjøl? Sjefen? I? Han ser bare bleikere og bleikere ut, og om han blir stort bleikere forsvinner han i sin egen skygge. Om det er nok Rekdal til å kaste skygge. I intervjuet på VIF-TV etter kampen mot brann er han tydelig resignert. Flat. Det er ikke tegn til engasjement, bare noen skuldertrekk et par ganger får vi servert som mimikk.

Uansett hvilke ønsker man måtte ha for fremtiden til Rekdal må dette være vondt å se på. Omtrent som da Ronaldo blei båret av banen i finalen mot Frankrike.

Det finnes en haug supportere som synes det er å være dust er det samme som å være kritisk. De hyler, kjefter og slenger negative kommentarer om absolutt alle avgjørelser som tas. Dette skjer ikke bare i kjellerleilighetene deres, hvor det er lett å være rebell, det høres også godt på Ullevaal der selv keeper får så hanskene passer om utspillet ikke lander rett på lissa til medspiller.
VPN mener ikke du er kritisk om du slenger drit og rakker ned på klubb, spillere, trenere, støtteapparat eller administrasjon. Da mener vi du er en drittsekk. Kritisk er når du beskriver hva du observerer og du beskriver hva du mener er galt med det du observerer i forhold til hvordan det bør være. Har du endatil konkrete løsningsforslag er det bare bonus, men ikke nødvendig. Det kan være andre som har som fagfelt å finne løsningene dine. Alternativt forklare deg at dine observasjoner ikke stemmer med faktiske forhold.

Dette har VPN forsøkt. I det siste har vi også, mer eller mindre bevisst, forsøkt å ha ryggen til lag og spillere og flytte fokus fra negativitet om klubben til faktafeil og unøyaktigheter fra media. Dette har vi åpenbart gjort for å ikke helle mer bensin på båla som har vært tent og heller gi de sportslige ansvarlige i klubben en mulighet til å slukke brannene.

Muligheten til å holde ildspåsetterne unna har vi ikke lenger, til det er varmen for høy.

Vi vil alle klubbens beste, og selv om vi mener det ikke er til klubbens beste med full fyr i teltet er det vanskelig å se at det er til klubbens beste at vi er med på å slukke brannen. Det må de få til sjæl.

Verken kollektivet VPN eller denne Dagboka ansetter og sparker folk i Vålerenga. Allikevel krever og forlanger vi holdningsendringer. Vi forventer at øya til Rekdal skal gnistre og gløde slik vi veit dem kan, vi forventer at spillerne spiller hver eneste kamp som om vikinger på bersherkergang.

Hvordan denne holdningsendringen skal foregå er ikke godt å si. Da Vålerenga røyk ut av cupen i fjor røyk Sivert, Ruben og Niklas på dør. Dermed er det grepet forsøkt. For noen uker siden ble Grindheim tatt ut av laget. Dermed er det grepet forsøkt.

Det er nå på høy tid at klubbens styre og eiere tydelig og åpent kommuniserer hva de mener er klubbens beste på kort sikt og for årene som kommer. Vi tar det for gitt at klubbens styre har en klar strategi for å møte den kritikken og det rabalderet som er i emning og er forberedt på å komme den i møte allerede i dag. Ingen kan være tjent med at denne situasjonen står til neste kamp eller kampen etter det. Og vi har selvsagt større forventninger enn at man kommer med floskler av typen «(…) har vår fulle tillit». Det må være konkret, det må være fremtidsrettet og det må være troverdig.

Takk og lov består VPN av akademikere og latsabber så sliping av økser, samling av ved og bygging av galger overlater vi til de manuelle. De får nå styre på som de vil, men vi kan i det minste dimensjonere galgene, sørge for at øksa har nok karbon i eggen til å bli skarpest mulig og vi kan holde foredrag om hvordan man skaper, og opprettholder, ild.

På fredag møter vi på Ullevaal, om ikke annet på trass. Vi skal også synge, om ikke annet på trass. Det vi ikke skal gjøre er å være atale mot egne spillere, slenge drit til egne spillere og pipe på spillerne. Det overlater vi til folk fra Romerike som Skjetten og Skedsmo og sånn.

Men ingen, absolutt ingen, kan tvinge oss til å ha det trivelig!

 

Damene vant
Det ble seier til damene på søndag.
Hurra.

Vålerenga i dag
Selv om klokka bare er 9 om morran går vi og legger oss igjen, det er for mørkt ute til å være våken. Først skal vi melde oss inn i Obos.

5 kommentarer til «Dagboka mandag 11. juli 2016»

  1. Hvorfor skal folk fra Skjetten være værre en andre? Jeg har holdt med Vif i alle år og føler det ganske nedverdigende at du slenger ut av deg på den måten. Jeg slenger ikke dritt til spillere eller andre på kamp..Jeg heier på laget i mitt hjerte.

Legg igjen en kommentar