Dagboka onsdag 27.august 2014

Idag handler dagboka litt om overgangspenger, noe om hockey og en del om Topp vs Bredde (eller hvordan skal man få frem talenter gode nok for landslagsfotball i fremtiden). Rekordovergang fra Columbus Crew sender penger i retning Vålerenga! Som kjent har nå MLS-klubben Columbus Crew satt overgangsrekord ved å selge den tidligere Vålerengaspilleren Gonzales til … Fortsett å lese «Dagboka onsdag 27.august 2014»

Idag handler dagboka litt om overgangspenger, noe om hockey og en del om Topp vs Bredde (eller hvordan skal man få frem talenter gode nok for landslagsfotball i fremtiden).

Rekordovergang fra Columbus Crew sender penger i retning Vålerenga!

Som kjent har nå MLS-klubben Columbus Crew satt overgangsrekord ved å selge den tidligere Vålerengaspilleren Gonzales til Serie A-klubben Palermo i vakre Italia. Summen skal være på småpene 30 millioner kroner, og av dette har Vålerenga i utgangspunktet krav på 10 %. Det vil si, fratrukket prosenter for summen Gonzales gikk for fra Vålerenga. Nå er det jo da også slik at Trøim investerte en god slump med penger i denne spilleren da han kom hit til oss, så vi må nok forberede oss på at han vil ha igjen litt av det. Av summen på 2,8 millioner som skal sendes over nettbank til Vålerengas nye konto i DNB blir det spennende å se hva som blir igjen etter at Trøim har fått sin andel.

Man kan selvfølgelig mene mye om dette, men det er nå engang slik at dersom man har investorer som hjelper til med innkjøp av spillere, så må vi også være forberedt på at de skal ha igjen litt når de blir solgt eller videresolgt. Det skrives litt om dette i pressen om dagen, og de viktigste artiklene denne gangen finner man i VG og Nettavisen.

I etterpåklokskapens lys vil sikkert noen fremdeles si at vi kunne tjent så mye mye mer om vi bare hadde beholdt Gonzales gjennom våren og sommeren, men vi vet alle at slik var ikke klubbens finansielle verden på den tiden hvor han ble solgt. Og hvem skulle ane at han skulle bli en «hit» i VM? Når alt kommer til alt, så er det uansett etterlengtede penger.

Vålerenga Hockey inviterer til fest!

Iskrigerne spiller som kjent Champions Hockey League, og med svært hederlig innsats og «knepne tap» gleder vi oss til å støtte gutta på hjemmebane. For nå er det snart klart for hjemmematchene. I den anledningen så har du mulighet til å vinne VIP-losje på Jordal Amfi. De to første kampene går relativt tett, de spilles 4. og 6. september (Vienna Capitals og ZSC Zurich Lions), mens den siste mot Färjestad Karlstad går 6.oktober. Bare det å oppleve CHL-kamper på Jordal bør være bonus i seg sjøl, men vinner du VIP-losje kan du i tillegg fylle den opp med 10 personer. Billettpakke til CHL-kampene må kjøpes separat, og her gjelder ikke sesongkortet til GET-ligaen.

Mer om CHL-pakka og mulighetene for å vinne VIP-losjen finner du på Vålerenga Hockey sine hjemmesider.

Hvordan kunne levere kvalitetsspillere i fremtiden?

Nettavisen har i en artikkelserie satt fokus på talentutviklingen i norsk fotball. Artiklene finner du ved å klikke på denne linken, og scrolle nedover til du finner merkelappen «Talentutvikling i fokus». NFF har satt en komité (overrasket?) som skal jobbe frem løsningene på dette svært aktuelle problemet, og de henter sågar inn ekspertise fra Belgia til å mene noe om samme tema. Vi har nå vært gjennom en lang periode der barn skulle få lov til å være barn, talenter skulle ikke løftes frem i særskilt grad, og det å i det hele tatt snakke om topping av lag, dyrking av enkeltspillere og spesifikk ferdighetsutsvikling på grupper innad i et lag har vært tabu. Selv om dette selvfølgelig gjøres i svært mange klubber og lag i det ganske land. Nå skal vi inn i en ny periode der et av forslagene fra NFF er å sette ungene i bås, eller mer konkret; Allerede fra svært lav alder skal de plasseres i faste posisjoner på banen. Dvs at gutten eller jenta som ser ut som en god back skal plasseres som back, og trenes frem til å bli en god back en gang i fremtiden.

Rekdal har som ventet en kommentar til dette, og den synes vi er ganske bra. Dagbokskribenten har selv bakgrunn som lagleder, trener, styreleder i barnefotball, styreleder i ungdomsfotball og jobber nå med utviklingen av ny sportsplan i en klubb ikke langt fra Valle. Med det som utgangspunkt så kan det bekreftes at modellen som NFF nå sikter mot faktisk gjennomføres i ganske stor grad i mange klubber (kanskje de aller fleste) i Norge den dag i dag. Problemet til norsk fotball på barne- og ungdomsnivå er objektivitetsmangel og for dårlig kompetansenivå på trenere / lagledere. Dette kan ganske lett beskrives med følgende:

Pappaen eller mammaen til en av gutta / jentene er hovedtrener (vanligvis har han eller hun hjelp av noen flere pappaer eller mammaer). Sønnen eller datteren til hovedtreneren er ofte like opptatt av fotball som sine foreldre, og er i sine foreldres øyne en sabla god fotballspiller. Det resulterer svært ofte i at denne spilleren settes i posisjoner på banen hvor man lett scorer mål, altså i en form for spissrolle, allerede fra svært ung alder. Kompetansen treneren har til å utvikle en god spiss er ikke nødvendigvis tilstede, men den svært deilige følelsen av å kunne dyrke sitt barns utallige scoringer oppveier dette til de grader. På samme måte finnes det spillere på de samme lag, som ikke har noen knytning til trenerne i form av familiære saker, og disse blir ofte dyttet i mål eller «gjemt bort» på midtbanen hvor de ikke får anledning til å «gjøre så store feil» (for å bruke et utsagn skribenten svært ofte hører på sidelinja i prat med trenere).

En annen ting man opplever daglig er at det finnes svært mange trenere i barne- og ungdomsfotball som er mer opptatt av å vinne kamper i serien og cuper, enn at laget og spillerne skal utvikle seg og faktisk lære. Ambisjoner på egne og barnas vegne har etterhvert blitt et svært utbredt begrep innen norsk breddefotball. Ambisjoner er bra å ha, men de må være realistiske, og forankret i klubbenes måte å drive lagene på, gjerne etter modellen «Spiller -> Klubb -> Lag». Denne modellen, som nå flere og flere klubber med gode sportsplaner benytter, tar utgangspunkt i den enkeltes spillers ferdigheter og nivå, men også spillerens egne ønsker for utvikling og utfordringer. Modellen betyr ikke at spilleren går foran klubben, men er mer et dynamisk hjul, der klubben forplikter seg til å følge opp spillerne bedre, slik at den utviklingen som tilbys spilleren passer inn i den sportslige planen som er gjeldende for klubben. Her finnes det heller ingen fasiter man kan trykke opp i utallige eksemplarer og dele ut til alle landets klubber, det kommer veldig an på tilgang til kyndige trenere, koordinatorer og personer i og rundt klubbene som er villige til faktisk å følge opp og gjennomføre det de sportslige planene beskriver.

Den helt store utfordringen NFF og samtlige norske klubber med barne- og ungdomsfotball har i fremtiden er hvordan de skal fjerne seg fra den svært verdifulle foreldredrevne klubben / laget, til en mer profesjonell måte å trene barna / ungdommene på. Man vil adri få objektivitet nok dersom foreldrene er ansvarlige for treningen, uten en sportsplan som forplikter på tvers av årganger, lag og kanskje også kjønn. Fordeling av trenere / lagledere på lag der de ikke har egne barn vil være en utfordring som klubbene er nødt til å ta tak i, for det er ingen norske breddeklubber som har råd til å ansette lønnede trenere på alle alderstrinn og nivåer i dag.

Det er ikke VPN’s oppgave å lage fasiten for hvordan vi skal levere de helt store talentene i fremtiden, men vi har full anledning til å mene noe om saken. Det bør faktisk flere gjøre.

Legg igjen en kommentar