Vålerenga skal hente ny sportssjef, men det viktigste spørsmålet er ikke hvem Vålerenga ansetter. Det er hva Vålerenga ansetter.
TV 2 meldte torsdag kveld at Lars Petter Kræmer-Andréassen er aktuell for en nyopprettet rolle som «Fotballdirektør» i Vålerenga. Dersom ansettelsen går i havn, vil mange naturlig nok være opptatt av mannen som kommer inn dørene på Valle.
Men det viktigste spørsmålet er kanskje ikke hvem Vålerenga ansetter.
Det viktigste spørsmålet er hva Vålerenga ansetter.
De siste årene har klubben hatt sportssjefer, sportsdirektører og ulike varianter av sportslige ledere. Fellesnevneren har ofte vært at titlene har vært enklere å forstå enn ansvarsområdene. Joacim Jonsson var først underlagt Fagermo, så var han over trenerteamet men kanskje vingeklippet av styret, men fløy likevel, og krasjlandet. Og det er kanskje her kjernen ligger.
Har Vålerenga et kompetanseproblem eller et organisasjonsproblem?
Det er lett å peke på enkeltpersoner når resultatene uteblir. Samtidig er det verdt å spørre seg om Vålerenga først og fremst har manglet kompetanse.
Klubben har hatt dyktige trenere, speidere og sportslige ledere innom de siste tiårene. Likevel har man sjelden klart å etablere en tydelig og varig sportslig retning.
Problemet kan derfor like gjerne være organisering som kompetanse.
For hvem er det egentlig som bestemmer i Vålerenga?
Treneren?
Sportssjefen?
Daglig leder?
Styret i VFE?
Styret i VFAS?
Overgangskomitéen?
Trøim?
Jo flere mennesker som skal bli enige, desto større er risikoen for at ingen egentlig har det endelige ansvaret og man blir vaklende mellom forskjellige retninger, eller ingen retning i det hele tatt. Én jobb eller fem jobber? Svein Graff har antydet at klubben vurderer å dele opp dagens sportslige ansvar i flere roller, med kanskje en teknisk direktør og en sportsdirektør.
Det er lett å forstå hvorfor. Den moderne sportssjefrollen omfatter blant annet:
• Sportslig strategi
• Rekruttering
• Speiding
• Kontraktsforvaltning
• Akademiutvikling
• Treneransettelser
• Spillerlogistikk
Det er i praksis flere forskjellige jobber samlet i én stilling. Samtidig må Vålerenga passe seg for å løse et organisasjonsproblem ved å gjøre organisasjonen enda mer komplisert. Flere titler betyr ikke nødvendigvis bedre beslutninger.
Spørsmålet er derfor ikke om ansvaret skal fordeles på flere mennesker.
Spørsmålet er om ansvaret blir tydeligere.
Hvorfor peker så mange på Kræmer-Andressen?
Det handler neppe bare om resultatene hans i Tromsø, men hvordan de er oppnådd. Vålerenga har blitt gode til å utvikle egne spillere. Der det fortsatt finnes et betydelig forbedringspotensial, er på området Tromsø har blitt blant landets beste: Å identifisere spillere før resten av markedet oppdager dem.
Mens mange norske klubber kjemper om de samme etablerte spillerne, har Tromsø hentet spillere fra lavere nivåer, utviklet dem og senere solgt dem videre for betydelige summer.
Det er nettopp denne kompetansen Vålerenga trenger dersom klubben skal bli økonomisk og sportslig bærekraftig over tid. Som Svein Graff nevner i intervju hos Spiss Vinkel er Vålerenga nødt til å bygge et varelager med spillere som har en høyere salgsverdi. Middels dansker i sin beste alder er ikke beste løsning.
Lars Petter elsker Vål’enga, hurra hurra?
Mange spør seg hvorfor Lars Petter skulle ønske å komme til kaosklubben VIF, der ingen lykkes? Hvorfor skal en av de mest ettertraktede fotballederne i Norge eventuelt vurderer jobben? Vålerenga omtales ofte som klubbens med landets største uforløste potensial. Om det stemmer eller ikke kan diskuteres. Men få jobber i norsk fotball tilbyr muligheten til å bli mannen som faktisk får Vålerenga til å fungere.
Lykkes du i Tromsø, blir du respektert.
Lykkes du i Vålerenga, blir du en del av klubbhistorien.
For en ambisiøs fotballeder må det være en fristende utfordring.
Hvis du skulle mislykkes har du heller ikke tapt stort, for alle mislykkes jo i VIF.
I Vålerenga har man utrolig mye å vinne, og ingenting å tape. At han er fra Østlandet og har bosatt seg med barn og kone på Kjelsås, er nok heller ikke negativt for avgjørelsen.
Mann versus mandat
Skulle Vålerenga lande Kræmer-Andressen, ser vi det som et svært spennende valg, men vi er mer opptatt av mandatet enn mannen.For å være ærlig tror vi ikke dette handler om hvorvidt Kræmer-Andressen er bedre enn Jokke, eller om noen annen kandidat er bedre enn Kræmer-Andressen.
Spørsmålet er om rollen blir bedre enn rollen Jokke hadde.
Hvis den nye lederen får ansvar uten myndighet, vil resultatet sannsynligvis bli det samme som før. Hvis den nye lederen derimot får bygge struktur, ta langsiktige beslutninger og definere klubbens sportslige retning, kan dette bli en av de viktigste ansettelsene Vålerenga har gjort på mange år.
Ettersom TV2 rapportere at det har vært flere møter, og Vålerenga virker å ønske å opprette en ny stilling og stake ut en ny vei, mistenker vi at Lars Petter kan ha fått stor påvirkningskraft i hva rollen og mandatet skal være. Da er mann og mandat plutselig på lag, og fremtiden betraktelig mer optimistisk.
Tiden for middels dansker bør være over. Uansett hvem som får jobben, håper vi én ting er sikkert.
Vålerenga må bli bedre til å skape verdier.
Klubben kan ikke basere fremtiden på å hente ferdigutviklede spillere med begrenset videresalgspotensial. De beste norske klubbene finner spillere før markedet gjør det. De utvikler dem. De selger dem.
Og de reinvesterer gevinsten i neste generasjon.
Hvis Lars Petter Kræmer-Andressen kommer til Vålerenga for å bygge akkurat den modellen, er det all grunn til optimisme.
Men da må klubben først bestemme seg for hva den egentlig ansetter.