VIF kunne vunnet med 10 mål

I 1963, da Vålerenga fylte 50 år, møtte de Sarpsborg til hjemmekamp 29. juli akkurat som i år. VPN har sett litt på aviser fra den gang for å se hvordan det gikk da. Kan det være historien gjentar seg? Fotballforbundet strevde med å finne en form på seriespillet på 60-tallet, akkurat slik de gjør … Fortsett å lese «VIF kunne vunnet med 10 mål»

I 1963, da Vålerenga fylte 50 år, møtte de Sarpsborg til hjemmekamp 29. juli akkurat som i år. VPN har sett litt på aviser fra den gang for å se hvordan det gikk da. Kan det være historien gjentar seg?

Fotballforbundet strevde med å finne en form på seriespillet på 60-tallet, akkurat slik de gjør nå. Etter en maratonsesong som strakk seg over halvannet år med 16 lag var man i 1963 klare for én avdeling i øverste divisjon med ti lag.

Lag som Brann, Skeid, Viking, Sarpsborg, Fredrikstad og Gjøvik-Lyn kjenner vi fremdeles i vår tid, mens andre lag som Lyn, Frigg og Steinkjer har gått fullstendig i glemmeboka for de fleste av oss.

Ikke ulikt årets sesong gikk det trått for de kongeblå i -63. Dårlig spill og laber interesse gjorde at Vålerenga lå på en åttende plass før bursdagskampen, og den gang rykket plass 9 og 10 ned ett nivå. Kampen mot Sarpsborg var med andre ord like livsviktig den gang som nå. Som kjent berget Vålerenga plassen med to poeng unna nedrykk og hjemmekampen mot særpingene endte 5-0, med andre ord en skjebnekamp for klubben da seier kun gav 2 poeng på den tiden.

Hva skrev så avisene etter oppgjøret på Bislett? La oss starte med Aftenposten:

VIF fikk lett spill mot tynt sarpelag og vant 5-0

Periodevis fikst angrepsspill av Vålerengen men ingen stor kamp av Oslolaget heller

klanen_om_aftenpostenVålerenga hadde ingen som helst vanskeligheter med å sikre seg begge poengene i seriekampen på Bislet i går kveld. Men så spørs det også om sarpingene har prestert noe bortimot det man var vidner til i dette opgjøret. Det klikket på de fleste plasser i laget og sammenheng mellom rekkene fantes praktisk talt ikke. Når vi så føyer til at sarpingene både var for sene og teknisk svakere enn motstanderne finner man forklaringen på at Vålerengens seier ble såvidt klar som 5-0. Mot slutten utartet kampen til den rene farse og alt det rare man var vidne til utløste rene lattersalver på tribunene. Det var 7690 betalende tilskuere i dette solskinnsværet og Bislet-matten var grønnere og tettere enn vi kan minnes å ha sett den.

Sarpsborg holdt noenlunde følge med Vålerengen til å begynne med og burde fått ledelsen i det 17. minutt da Harry Kure ble spilt helt fri. Istedenfor å skyte, passet han imidlertid til c. f. Harald Eriksen, som ikke var forberedt på en slik manøvre, og det endte med et kanonskudd av ytre høyre som ble reddet i stor stil av Helge Sørli. Isteden ble det Vålerengen som svarte med to raske scoringer. Per Knudsen fikk en stikkball fra Leif Eriksen og skjøt pent i motsatt hjørne, og snaue to minutter efter besørget Leif Eriksen nr. 2 efter pent forarbeide av Arne Jacobsen. Ved begge anledninger virket sarpeforsvaret svært passivt. Med 2 måls ledelse i ryggen fikk Vålerengen mer ro og trygghet over spillet, og innimellom fikk man se fikst tilrettelagt angrep. I det 23. minutt øket Einar Bruno Larsen til 3-0 efter frispark som for en gangs skyld ble utnyttet på den riktige måte.
Sarpingene viste litt mer innsatsvilje og initiativ efter pausen, men angrepet var sørgelig inneffektivt, og det ble med et skudd i stolpen og tre kjempechanser som alle ble avverget ypperlig av Helge Sørli. Vålerengen tok litt for lett på sakene i denne omgang, men det ble da to scoringer allikevel. Per Knudsen rettelagte angrep. I det 23. minutt efter fint forspill av Bruno Larsen, og den siste satte selv inn et straffespark i det 28. minutt.

Tross den store seieren finner vi ingen grunn til å ta frem superlativene i omtalen av Vålerengens lag. Det var nok en god del lyspunkter og periodevis så man glimt av det riktige lagspillet, men motstanden var for svak denne gang til at kampen ble noen riktig målestokk for Vålerengens spillerstyrke akkurat nu. Laget får det sikkert betraktelig hardere i Stavanger til helgen. I angrepet var Einar Bruno Larsen en klar nr. én, men også lagkapteinen Per Knudsen var arbeidsvillig og farlig med sin hurtighet. Men fortsatt går han altfor ofte inn i offside-posisjoner. I de bakre rekker ble det spilt sikkert og med fast markering.
Sarpelaget var grått i grått, og det var faktisk bare centerhalfen, Rudolf Lunde, og keeperen, Kolbjørn Nilsen som var i vanlig slag.
Forsvaret spilte stadig på linje og gjorde oppgaven for Vålerengens angripere lettere enn den burde vært. Fredag får Sarpsborg serielederen Lyn på besøk, og da må nok laget varte opp med noe ganske annet enn det vi så igår hvis det ikke skal gå helt galt. Men, sarpingene har vist seg betydelig farligere hjemme enn ute, og man kan nok regne med en helt annen innsats i fredagens oppgjør.
Rolf Hansen, Skiens/Grane var ikke på høyde med sitt beste, og alt munnbruket i annen omgang kunne han grepet enda hardere inn mot.

Ah, er det ikke vakkert med et referat fra en fotballkamp som handler om fotball og ikke alt mulig annet støy? De kunne dette med å skrive i gamledager. Vi skulle transkribert Verdens Gang (VG) sin artikkel og, men dessverre er den utgaven så dårlig scannet at vi sliter med å tyde mye av det som står der. Vi veit jo at VG er ubrukelige på å lage aviser, at de er håpløse på å scanne dem også er derimot mer overraskende.

Det ble ”bare” 5-0 i går men VIF kunne vunnet med 10 mål.

Slik starter det. Det er vel en overskrift vi kunne funnet i dag, hva Vålerenga kunne ha gjort, men i dag har det som oftest endt med tap. VG fortsetter med en uleselig beskrivelse av kamphandlingene, men følgende passiar er full leselig:

VG logoVålerengen ser ut til å ha benyttet sommerferien godt. De virker lette og veltrente siden sommeren. Åge Sørensen var ikke med på grunn av sykdom, og når han kommer med i rekken på ytre venstre blir det enda mer fart i sakene. Sørensen spilte jo flott like før ferien. Nå var forresten hans vikar Terje Holten slett ikke så ueffen, men en spiller av Åge Sørensens kaliber er han ikke.
Poengene i går var viktige og brakte jubilanten helt opp på en fjerde plass.

Interessant å merke seg er den påtakelige mangelen på fokuset til Vålerengas bursdag. I år dreier det seg ikke om annet, den gang var det nevnt mest for å farge språket litt.
VG-børsen den gang var for øvrig som følger:

Einar Bruno Larsen 8
Arne Jacobsen 8
Helge Sørli 7
Thorleif Olsen 7
Per Knutsen 7
Bjarne Hansen 6
Leif Eriksen 6
Rolf Tobiassen 5
Jack Kramer 5
Per Sch. Olsen 4
Terje Holten 4

Ellers er parallellene fra 1963 til årets sesong tydelige. Vålerenga fyller rundt år, det er rusk i maskineriet, laget vaker rundt åttende plass og motstanderen er Sarpsborg.

Vi satser derfor på at historien gjentar seg, at Vålerenga har brukt sommerpausen bra og grøfter Sarpsborg 29. juli med kalassifre. Og når vant Bohema serien? Stemmer, i femogseksti.

Joda, historien gjentar seg, vi har store ting i vente!

Foto: Toffa og Bamse 1963

2 kommentarer til «VIF kunne vunnet med 10 mål»

Legg igjen en kommentar