Dagboka mandag 20. desember 2010

Treet er vasket, gølvet er pynta, ribba er hengt opp og juleneka er saltet og pepret. Ikke rart at man glemmer dagbokvakta si oppi dette helvetes julestresset. Dagboka i julerushet er på plass. Den handler om håndball. Det er aldri for seint Nei, det er ikke det. Ikke for seint å snu, ikke for seint … Fortsett å lese «Dagboka mandag 20. desember 2010»

Treet er vasket, gølvet er pynta, ribba er hengt opp og juleneka er saltet og pepret. Ikke rart at man glemmer dagbokvakta si oppi dette helvetes julestresset. Dagboka i julerushet er på plass. Den handler om håndball.

Det er aldri for seint
Nei, det er ikke det. Ikke for seint å snu, ikke for seint å legge seg, ikke for seint å si unnskyld eller for seint å legge om kursen. For noen år sida var det svært få eller ingen som snakka om håndball i Vålerenga. Nå er det vel de færreste som ikke snakker om gutta som kaster ball. På lørdag møtte de Oppsal til skjebnekamp, det gikk dessverre ikke veien og ved halvspilt serie ligger gutta godt nede i det vi kaller «sumpa».

Det får så være. Med Vålerenga har dølle Postenligaen fått et trekkplaster. Ikke bare en kompisgjeng som liker å spille ball, men også Klanen på godt (og vondt for noen).

La oss spole tilbake til i går. Det er søndag og klokka er 17.00. Det er finale i EM i håndball for kvinner. Norge møter Sverige. Hallen i Herning er full. Mest dansker som har sett Danmark tape bronsefinalen, så har vi et par tusen nordmenn og kanskje tusen svensker. Norge vinner – igjen. Og alle er hoppende glade, og det er da klart for avspilling av hymnen for den som vinner (og får buksa full av kvinner) «We are the Champions». Deretter kliner vi til med «Simply the Best» og det skulle ikke forundre meg om festen senere på kvelden inneholdt slagere som «Eye of The Tiger», «Alt for Norge» og «Ingen er så rå som du».

VPN gratulerer jentene (og vi sier som sant er: Vi skammer oss ikke over å være norske i en sådan stund.) Men det vi ikke forstår er hvorfor håndballsupportere kappes i å kle seg ut som vandrende glorete supporternisser. Også disse jævla kubjellene. Senterpartiet er under sperregrensa og under etterforskning av Økokrim. Likevel reiser vi nedover til Danmark med kubjeller, rallarhatter, lusekofter og andre rurale effekter. Er det fordi vi faktisk VIL at alle andre skal se på oss som innavla bønder? Er det fordi vi i bunn og grunn er så jævla stole av det gjennomsubsidierte jordbruket vårt som stort sett bare leverer mediokre produkter? Er vi så likeglade at vi likegodt kunne kledd oss i REMA 1000 uniformer og kalt oss norske?

Hva er det med oss? Se på danskene? Se på danske fotballsupportere på landskamp i Parken? Se på hvordan det totalt synger oss ut på Ullevaal hver bidige gang. De har skjønt at det å være supporter handler om samhold, om å stå sammen og om å skape en ramme rundt kampen. Her oppe på berget syns vi det er bedre med «klappere», kubjeller og det fantastaiske Norge-klapp-klapp-klapp. Jeg gremmes.

I så måte blir det bare herlig å se på bilder og filmer fra hva Klanen gjør på håndballkampene til Vålerenga. Og det blir enda bedre når andre trenere går ut og fordømmer Vålerenga og Klanen for hvordan de oppfører seg. Fordi de er annerledes. Fordi de tydeligvis rokker ved den «offisielle» holdningen til hva man kan og ikke kan gjøre på en håndballbane.

Jeg hyller med dette Vålerenga Håndball, Klanen og alt det andre vi har fått til i denne klubben. Det er pokker ikke mange som kan skilte med TIFO på håndballbanen, hverken her hjemme eller ute i den store verden.

Og så da
I morra ser vi på andre deler av klubben vår. Kall det en julegave på forskudd. Kall det hva du vil, men kall ikke oss for bønder for da kommer vi og fyller postkassa di med kebabrester fra helgas fyllekalas.

Legg igjen en kommentar