Dagboka torsdag 13. august 2009

Sommern er over og det er lenge til jul. Vi hater alt og lurer på hvorfor. Av og til mottar redaksjonen mail fra leserne, men som regel ikke. Når det først detter noe ned i postkassa, kommer det i klumper. Før i tida var det mest ros. Nå i det siste er det mest ris … Fortsett å lese «Dagboka torsdag 13. august 2009»

Sommern er over og det er lenge til jul. Vi hater alt og lurer på hvorfor.

Av og til mottar redaksjonen mail fra leserne, men som regel ikke. Når det først detter noe ned i postkassa, kommer det i klumper. Før i tida var det mest ros. Nå i det siste er det mest ris å få. Vi får passet påskrevet fordi vi ikke unner Skeid store ekstrainntekter og skotske tilskuere. Vi får kjeft fordi vi ikke skriver om Vålerengas yngre garde, og om vi likevel gjør det, blir måten vi gjør det på kritisert nord og ned. Vi får gåsehud. Det vil si, det har vi fra før. Alt preller av som, ja nettopp, vann på gåsa.

Men i går morges dukket det opp en kritisk melding som ikke var så lett å avfeie. Dagboka i går antydet at vi hadde glemt noe. Ja, det skal være sikkert og visst at vi har. Vi har glemt noe svært vesentlig, men først en liten titt på e-posten:

Jeg ser at Dagboka har brukt mye av sommeren til å hetse Lyn og bergensere. Det er selvsagt flott, men har VPN helt glemt å hate Lillestrøm? Er det bare fordi Vålerenga har banka bøfla tre kamper på rad, eller har dere skjulte motiver for ikke å skrive en dritt dritt om møkkalaget?

Hilsen skuffet leser

Der fikk vi den. Tre dager igjen til Lillestrøm på Ullevål, og ikke ett kvidder hat, ikke ett hatsk lite pip mot kanaribermen. Vi må skjerpe oss. Men først et dypdykk i sjelens mørke rom:
Hva er egentlig hat?

Hat
Verken Store Norske Leksikon eller Caplex har noen forklaring på begrepet. Det nærmeste begge kommer er hat trick, et kunststykke overført til fotballen, men som opprinnelig stammer fra middelaldersk bueskyttermiljø der det gjaldt å skyte hatten av tre figurer med med tre piler. Her har vi gått rundt og ødslet vårt hat i kullsviertroen på at hat trick var trikset med å kunne hate tre klubber: Lyn, Brann og Lillestrøm. Tre piler i hjertet. Tre sikre innertiere.

Det har ikke alltid vært sånn. Før vi lærte å hate, hadde vi bare erkemotstandere og fiender mot oss, ikke hat-lag. En gang var Skeid verstingen. Lenge før John Arne Riise drømte om å bli norges Beckham dundra Hanser’n (Hans Nordahl) inn frispark fra alle umulige vinkler og avstander, mur ingen hindring. Storklubben fra Torshov peisa over oss, men vi kom ikke rekti i gang med hating av den grunn. Hat er mer moderne enn som så.

Trodde vi.

En yngre veteran i VPN-redaksjonen mener å ha lest et sted at da VIF spilte mot LSK en gang før krigen ble spillere og supportere møtt med kasting av poteter på stasjonen i Lillestrøm. Så hatet har tydligvis vært der lenge.

Vi skal komme tilbake til hvorfor vi hater Lillestrøm, og om det er dem vi hater mest, men lunsjpausen nærmer seg, så vi rekker nok ikke det før i Dagboka i morgen. I dag vil vi først og fremst fortsette grunnleggende studie av hat generelt.

Elsket og hatet
Anton Tsjekov, ikke skøyteløper, men russisk dramatiker, sier kanskje det eneste fornuftige som kan sies om hating:

– Kjærlighet, vennskap, respekt forener ikke folk så meget som felles hat.

Av mere skremmende tolkninger av hat, er utsagn som:

En rimelig følelse, i betraktning av en annens overlegenhet, hat er kujonens hevn over å ha blitt skremt, og hat er aktelse for de forhattes makt.

Disse utrygge visdomsordene finnes blant mange flere sitater på nettstedet ordtak.no. Vi har prøvd å sortere en del av sitatene slik at det passer oss best, og delt dem opp i to grupper: Vi hater alle og Alle hater oss.

Hvorfor vi hater alle
De stores hat mot de små er avsky – Arthur Schnitzler
Hvor det er forunderlig og godt å hate – Henrik Ibsen

Hvorfor alle hater oss
De smås hat mot de store er misunnelse – Arthur Schnitzler
Hatet er de svakes vrede – Alphonse Daudet
Hat er den automatiske reaksjonen på frykt – Graham Greene

Matpakka nærmer seg, lesestoffet må ligge klart, så Dagboka gir seg med dette for å være ute til lønsj. Vi avrunder med Johan Herman Wessel:

At smørrebrød er ikke mat
og kjærlighet er ikke hat,
det er for tiden hva jeg vet
om smørrebrød og kjærlighet
Men helt på tampen, noen få ord om landskampen i går:

De som hater Drillo-fotballen fikk seg en på trynet. Og de som hater dommere fikk seg også en på trynet. For dommern skulle ha utvist Carew etter straffefilminga som burde gitt det andre gule. Et norsk ordtak sier at den som hater ikke dømmer rett. Det ordtaket liker nok skottene.

Ha en fortsatt god torsdag.

Legg igjen en kommentar