I helga tar han den lange turen sørover til Oslo. Hjemme i RBK-land vaier Vålerengaflagget. VPN har tatt en før-finaleprat med Steinkjergutten som var med på laget som henta Vålerengas første cup-gull.
Lyst, langt hår og litt rampete spillestil på grensa til det lovlige. Sendt i snekkerbua i den tapte finalen i 83. Kompromissløs landslagsback. Tre seriemesterskap og et cup-gull. Trønder uten bart, men med et digert Vålerengahjerte.
Tor Brevik, hvem vinner finalen og hvorfor?
– Sultne ulver jager best. Etter en svært ujevn sesong, bør våre spillere være ekstra sultne på suksess.
Både tror og håper Enga vinner.
Var dere forhåndsdømte eller favoritter før 1980 finalen?
– Også Vålerengas 80-utgave sleit på nedre halvdel i serien. Lillestrøm hadde storhetslaget fra 70-tallet nesten inntakt med Tom Lund i spissen. LSK var store favoritter før finalen.
Hva var det med fottøyet? Var det det som gjorde utslaget i din første finale?
– LSK gikk opp i 1-0 ved sin farligste spiss Vidar Hansen tidlig i 1. omgang. I den situasjonen tok jeg et brassespark som ”kløyva panna” til Hansen. Da han kom tilbake fra Ullevål sykehus med noen sting ekstra, hadde vi festet grepet på kampen. I dobbelt forstand:
Vi sto klart bedre på beina på Ullevål’s isete skyggeside, fordi vi brukte kunstgressko på den sia. Men akkurat denne dagen tror jeg vi hadde slått Lillestøm uansett.
Hvorfor valgte du Vålerenga etter Steinkjer? Var det noen alternativer?
– Jeg opptrådte kanskje noe urutinert da ulike klubber meldte sin interesse i 1979. Jeg besøkte Moss, Lyn, Lillestrøm og Vålerenga. Valget ble enkelt. VIF hadde to Steinkjer-gutter på laget, Tom Jacobsen som spiller og Per Anders Sjøvold som hjelpetrener. Dessuten hadde VIF’s seriemestre fra 1965 hengt på gutterommet mitt siden jeg var 10 år. Vålerenga ble seriemestre hjemme på Guldbergaunet i 1965, og jeg ble med på lagbildet som VG tok.
Tom Jacobsen? Var ikke han og Pål fra Hamar?
– Neida. De var Steinkjergutter. Tom var vel 12 år da de flytta sørover til Hamar.
Vi legger til at flere nordtrøndere var like lure som Tor og valgte Vålerenga. Dag Roar Austmo og keeper Geir Mediås var fra Steinkjer begge to.
Det røde kortet i 1983 mot Moss. Sikkert fortjent, eller?
– Det røde kortet i cupfinalen mot Moss var jeg ikke enig i der og da. Jeg var ”kompis” med stort sett alle dommerne på denne tida. Henry Øberg, Svein Inge Thime og Ivar Fredriksen likte spillestilen min, hard og kompromissløs, og nesten alltid ”fair”. Og så tror jeg det var smart å ha smilet på lur hele tida. Thorodd Pressberg derimot, han fant jeg aldri ut av…… Husker jeg ikke helt feil, dømte han straffe imot meg i samme kampen også. Det første røde kortet som ble gitt i en cupfinale, kom i midten av 2. omgangen og det var nyregelen om ”bakerste mann” som felte meg. Av svake Vålerenga-spillere denne søndagen, var det vel jeg som hadde den dårligste
Var du en forsvarsspiller med trøyeholding som siste våpen, eller hadde ikke håndballen gjort sitt inntog i fotballen den gangen?
– På 70- og 80-tallet drev ingen å holdt i trøyene. Dette var også før leggskinna ble påbudt. Vi var en håndfull spillere som spilte med strømpene nede og syntes det var ”coolt” å takle så det lukta svidd.
Noen råd til det vaklende forsvaret vårt søndag?
– Søndag må alle Enga-spillere vise ekte spilleglede. Forsvaret må sette seg voldsomt i respekt. Med å duellere og gå tøffere i kroppen på Stabæk-spissene, blir humøret deres kraftig redusert. Dessuten mener jeg at Daniel Fredheim Holm har hatt et ubrukt gir de siste åra. Ta fram det på søndag Daniel, så får Moa den nødvendige hjelpen til å avgjøre kampen. Dessuten vil jeg anbefale på det sterkeste å være litt mer hardhendt mot Alanzinho, enn det de var i siste møte med Stabæk. Da vinner Enga!
Du er trønder. En ensom Vålerengasupporter i Barteland?
– Alle i familien er Klansmedlemmer, og flere av våre største stunder har vi opplevd på Lerkendal Stadion de siste åra når RBK er blitt utspilt etter noter……
Og ellers, da?
– Tja. Jeg er jo fremdeles på sett og vis aktiv i miljøet. Har god kontakt med Erik Foss, Snapper’n, Arnfinn Moen og flere av gutta jeg spilte sammen med. Sammen med sentrale folk i Hurtigruta Carglas, møtes vi 3-4 ganger i året og spiller cuper og kamper. Artig. Det gode miljøet har holdt seg helt til i dag, og det sier litt om samholdet vi hadde i Vålerenga på begynnelsen av 80-tallet.
1980 og 1997 finalene var blant mest velspilte i cuphistorien. Forrige finale mot Odd var dønn dårlig, bortsett fra at vi vant. Hva venter du søndag?
– Dette kan bli fryktelig morsomt …!