Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på feil nettsted!
Her er så underlig…
…fritt etter Sigbjørn Obstfelder
Så, så. Trenger ikke gråte mer nå. Mamma har bare kjøpt ny kjole.
Keiserens nye klær
Hey, You!
Er du preget av undring, angst og fremmedfølelse? Blir verden altfor ny ? Mister du fotfestet når ting forandrer seg?
Mister vi deg?
Samtiden dreit i dikteren Obstfelder for hundreogfemten år siden. Ting skulle være som de alltid hadde vært. Tenk om tinga hadde vært sånn nå! Da hadde du stått på Vændtelidste paa Bibliotæchet i etthundredeogfemten Aar for at laane den Sidste Uafhængige Vaalerengen Dagbok pinligt nøiaktigt nedtægnet med Blæk.
Keiseren kledde seg engang i nye klær. Det lønt seg itj. Da VPN presenterte sitt nye design i all sin sårbare nakenhet tidligere i vår, reagerte dere der ute så sterkt at vi pigga så fort vi kunne tilbake til hulen vår, kverka designeren og lot fortida spille framtidas rolle.
Denne gangen er det ingen bønn. Take it or leave it. Gamle, gode forever- you -designet er fortid. Det ligger på havsens bunn. Nye VPN er sjøsatt.
Jada. Vi veit det kommer protester. Vi veit det er mange der ute som aldri har godtatt Aker Brygge, som alltid vil savne Aker Mek. Vi savner også Enerhaugen. Men savner vi vannposten? Eller for å si det med enn annen slæng: Hvor mange savner slengbuksa?
Visst gjør det vondt når knopper brister.
Gi ros og ris på forumet. Vi svarer ikke, men lover at våre skarpe, senile ørneblikk følger hvert tastetrykk dere våger å gjennomføre. Før du går av hengslene og roser oss opp i sky – kikk deg litt rundt. Ser du det nye vi har gitt deg? Endelig har vi vendt et permanent blikk mot omverdenen. Litt nede på forsiden kan du blant annet lese hva klubb, klan og den gemene bladsmørerhop har gulpet opp i anledning dagen. Anna morro har også dukka opp. Vi har det morro! Har du?
Kos deg med vår nye kjole!
I gode og onde dager
Livet gir. Livet tar. Opp og ned . Mot og med. Ting svinger.
Det er ikke så veldig lenge siden vi ga blaffen i hva svømmesport var. Tørre, flislagte kratere i den ubrukte fløyen på ungdomsskolen var den eneste støvete overleveringen om at nordmenn en gang kunne bevege seg i vann. Så kom heldigvis Kina-OL, som til all lykke ikke ble boikotta, for ellers hadde vi ikke fått bekrefta at nordmenn kunne svømme. Og i dragsuget av uventa medaljehåp stilte gode nordmenn vekkerklokka på fire for å få med seg det de aldri før hadde vært interessert i, men som de nå ofra nattesøvnen for, for nå var vi blitt stolte,norske medstrøms-supportere.
Når framtida en gang avslører at det norske svømmeeventyret kan sidestilles med skøytesprinternes vaking i toppsjiktet rundt Lillehammer-OL, er alt glemt. Men vi glemmer ikke våre våte minutter som ivrige medgangs-supportere, vi glemmer aldri vår delaktighet i norsk suksess i kinesiske bassenger.
Sånn er det å være medstrøms supporter. Glemme nederlag – søke seire. Hjerteinfarktet er fjernere jo mer medgangs du er. Men skåret i gleden er at du aldri kan måle deg mot Motgangsmannen. Han som alltid stiller opp når det går på raua. Han som nyter nederlag, pisk og underkuelse. Motgangssupporteren – Oslos stolthet.
Motgangssupporteren stiller ikke på kvartfinalen, for der vinner vi. Motgangssupporteren stiller egentlig ikke i det hele tatt, for han finnes ikke. Han er bare en fiktiv motpol i vinnernes paradis. Meningsløs, men nødvendig. Hva hadde varmt vært uten kaldt? Kunne noe sett svart ut uten hvitt?
Vi skal på død og liv forakte medgangssupportere. Betyr det at vi helst vil fylle Ullevål med motgangsmenn?
På bakgrunn av dette ser vi med blide øyne på Klanens lokkemiddel for å verve nye medgangssupportere:
”Bli medlem om du vil ha billett til cupfinalen.”
Det virkelig sørgelige i denne sammenhengen er jo at det ikke er noen garanti å være medlem i klubb og /eller klan for å være sikra tribuneplass i cupfinalen. Dette er sponsorenes festdag, dette er dagen fotballen betaler blodpenga for at fotballen ruller: Et Ullevål fylt med tilskuere som helst ville vært et annet sted, men som takker ja til gratisbillettene fordi ”det er jo så trendy å se på denne ballsporten”.
Cup-finalen likner etter hvert litt på VIF-Liverpool. Fullsatt stadion, og et digert ”Åhh- det var SÅ gøy å være der!” Penga rår, medgangs- og motstandsmenn får nøye seg med TV.
Kanskje det er dette som ligger bak tilskuersvikten i cupen? Eller er det egentlig noen svikt? Har det egentlig noen gang vært fulle tribuner i cup-rundene før finalen? VPN har grubla litt, og etter å ha bladd fram og tilbake i Vålerenga-leksikonet, er det ikke annet å si enn at dagens onde dager ikke ligger langt etter gårsdagens gode.
Sist gang vi spilte kvartfinale på Ullevål, mot Fredrikstad for to år siden, møtte det sju og et halvt tusen. Året før var det nesten dobbelt som mange da vi banka Brann. Og sånn har det stort sett vært når det gjelder Vålerenga i kvartfinaler etter krigen, det har svingt mellom 5 og 15 tusen. Ingen grunn til å rynke på nesa for halvfullt Ullevål søndag. Det er som det skal være, det er som det alltid har vært. Det har ingen ting med gode, onde, medgangs- eller motstridige dager å gjøre. Det er rett og slett kjedelig normalt. Gjesp. Cup er cup.
Vålerenga i dag
Håkki på Jordal mot Frisk klokka 1830
Seinsommerquiz på Bohemen klokka 180?