Dagboka tirsdag 5. februar 2008

Det er fortsatt vinter, men laget er på plass i gamlelandet etter noen tøffe uker under palmer og sol. Neste oppgave er Nybergsund i Vallhall på fredag – hvis vi ser bort fra en ubetydelig treningskamp mot Wales vel og merke. Gamle helter dukker opp og andre bare dukker. Gutta er tilbake Vi ønsker dere … Fortsett å lese «Dagboka tirsdag 5. februar 2008»

Det er fortsatt vinter, men laget er på plass i gamlelandet etter noen tøffe uker under palmer og sol. Neste oppgave er Nybergsund i Vallhall på fredag – hvis vi ser bort fra en ubetydelig treningskamp mot Wales vel og merke. Gamle helter dukker opp og andre bare dukker.

Gutta er tilbake
Vi ønsker dere velkommen hjem til snø, sludd, sørpe og regn. Vi blekansiktene her oppe i nord håper dere har fått lada batteriene og funnet fram til spiren til det som skal bli vår vei tilbake til toppen i norsk fotball. Tap mot Tromsø og Molde kan vi leve med, tap på fredag mot Nybergsund gir buksevann, kokkos, prikkedøden, napoleonsgrep og kløpulver i underbuksa.

Landslaget i Sørvestengland – også kalt Wales
Åge Hareide har tatt ut et slags alternativ lag til kampen mot Wales. En fyr som dukker opp der er «Kongen av Tøyen». Vålerengas «sorte perle» (Til info: fritt sitert etter Sølve Grotmol) Pa-Modou Kah som gikk fra Vålerenga for å bli stjerne i Spania men som spiller fast på Roda i Nederland i dag.

Det var egentlig en trist sak. En sak som burde gi Gunnar Martin Kjenner buksevann, kokkos, prikkedøden, napoleonsgrep og kløpulver i underbuksa for livstid.

For ingen glemmer vel egentlig debatten på TV2 der Kjetil Rekdal avslørte at flere kjente norske fotballprofiler hadde tapt store penger på flere av prosjektene til Kjenner – Rekdal selv inkludert. Videre hevdet Rekdal at Kjenner stort sett bare framsatte den ene løgnen etter den andre. Kjenner ble rasende og påstod at alt han hadde framsatt i saken rundt Pa var sant. Og Pa gikk aldri til Real Madrid. Pa gikk til AIK og rykka ned. Så forsvant han til en bakgårdsklubb i Nederland. Pa har dukket opp i ny og ne, og nå dukker han altså opp på landslaget.

Det unner vi deg Pa!

NFF på syre?
NFF vl ha strengere sanksjoner mot fotballbråk. Forbundet mener at utviklingen ikke går i riktig retning. Om en måned er det årsting på Hamar og da ønsker man å skjerpe reglene for sanksjoner mot klubber som ikke luker ut uønskede elementer. Vi siterer:

«Forbundsstyret har merket seg at publikums adferd, som vi for få år siden forbandt med land i sydligere strøk, nå også har innhentet Nord-Europa. […] Utviklingen internasjonalt har fått Norges Fotballforbund (NFF) til å se på sine egne sanksjonsmuligheter. Konklusjon: De er for dårlige akkurat nå.»

I dag er øvre grense for poengtrekk 4 poeng. Stemmer 2/3 for de nye forslagene kan man trekke en klubb 10 poeng dersom klubben bryter fotballens eget reglement.

Det vi lurer på da er hvem skal vurdere hvor mange poeng et lag skal trekkes dersom noen f.eks fyrer opp ett bluss på tribunen. Hvis noen fyrer opp tre bluss blir det da flere poeng som trekkes? Eller dersom 20 supportere nekter å sette seg vil straffen bli det samme som dersom ingen setter seg? Og hva med alle de spyttklysene som serveres fra første rad på et par av landets mest ufyselige bortebaner, vil hver av dem føre til poengtrekk?

Med vår kjennskap til NFFs svært så lite konsise bruk av sanksjonsreglementet så er vi svært skeptiske til dette forslaget. Vi anbefaler Vålerenga å stemme mot – rett og slett fordi Vålerenga er et av de lagene som NFF alltid dømmer hardest.

Og 10 poeng minus i 2007 hadde rett og slett gitt 26 poeng og kvalik.

Vålerengas tapre soldater
Jeg overhørte to venninner på T-banen i dag. Diskusjonen handlet om hva hun ene trodde at gutta gjorde i garderoben etter trening nå som de var hjemme fra Syden og greier. Jeg plukket opp dette:

«Tipper at de står der oppe foran speilene i garderoben og gliser mens de flekser digge solbrune muskler innsmurt med deilig glinsende massasjeolje…»

Lett rødmende forlot jeg T-banen og mens det nedduggete speilbildet av han bleike fyren jeg så på badet i dag tidlig flimret over netthinnene.

Tyven, tyven
Magasinet i helga hadde et lengre intervju med Pål Enger. Mest kjent for å ha rappa Skrik, men også kjent som spiller på Vålerenga. Terje Hellerud sier at Pål Enger hadde talent, han var ingen lagspiller, men han hadde en uforutsigbarhet som gjorde han til et spennende innslag på banen. (Fritt etter egen hukommelse.)

Dessverre valgte Pål Enger en kriminell løpebane – og sliter med det i dag. En gjeld på 27 millioner er resultatet av Engers veivalg. (Vi tipper at VG følger opp saken neste helg med denne tittelen: VålerEnger sliter med milliongjeld.)

I intervjuet med Magasinet framstår Enger som en angrende synder, selv om han innrømmer at han hadde det utrolig kult på den tida. Og folk i Vålerenga likte å ha han med. Det er vel rett og slett ingen som var tilknytta laget på den tida som ikke nøt godt av Engers kontaktnett. For hvem andre på østkanten enn Vålerengas spillere hadde 501-bukser med rød Levistab på høyre baklomme?

Ei helsing på tampen
Me takkar for oppmerksomheta og vonar at dagen vert både gild og god. Spesielt for skulesjefane i Telemark.

Legg igjen en kommentar