Derbydag -6

Et mørkt, ulmende hat. Så beksvart at det er deilig å hate. Omtrent som å bite i en biff som får det til å klø i tenna. Vålerenga mot Lyn. Det er bare 6 dager igjen. Egentlig skulle dette vært ute tidligere i dag. Men det tok litt tid før man følte seg motivert til … Fortsett å lese «Derbydag -6»

Et mørkt, ulmende hat. Så beksvart at det er deilig å hate. Omtrent som å bite i en biff som får det til å klø i tenna. Vålerenga mot Lyn. Det er bare 6 dager igjen.


Egentlig skulle dette vært ute tidligere i dag. Men det tok litt tid før man følte seg motivert til å snakke om fotball etter skuffelsen mot Start. Uten at det betyr at jeg svikter Rekdal eller Vålerenga. Det var bare litt tungt å sette fingrene på tastaturet, men nå er vi i gang.

Det er bare seks dager til derbyet. Det eneste byderbyet vi har i Norge: Vålerenga mot Lyn. For meg er det den viktigste kampen jeg opplever gjennom den norske tippeligasesongen. Nå har den enda mer betydning enn forrige derby. Vi har ikke slått Lyn siden 29.juli 1981, uansett hvor bra vi har vært ellers. Og kampen er essensiell i forhold til vår jakt etter seriegull denne sesongen. Sorgen ved tap vil kun kunne matches av gleden ved seier.

Ikke bare var det tungt å komme i gang fordi vi røyk på en smell på Sørlandet. Men svina fra vest-Oslo var relativt overbevisende mot svina fra fiskerbygda i vest. Jeg trodde også jeg skulle le av Mikel-saken, men i stedet viste en annen nigerianer seg fram. Om enn det fortsatt er temmelig folketomt på Ullevaal når FC små lyn-bokstaver Oslo spiller var det faktisk en hel del klysete drittunger på Vestbredden. Ikke så mange som oss, men nok til at vi ikke skal ignorere de.

På vår side av fronten presterte Ivers å krangle seg ut av byderbyet med det gule han fikk i Kristiansand. Ingen lovende start i oppbygningen til den store derbydagen. Noen medier nevnte derbyet i samme åndedrag som de nevnte Ivers sitt gule. Ellers har det vært stille så langt.

I dag så jeg en bil som hadde både Stabæk og LSK-klistremerke på seg. Perverst i utgangspunktet, men ikke mer enn at jeg lo og rista på hodet. For noen bønder.
Det er ikke sånn med Lyn. Jeg kjenner det ulmende hatet vokse i meg. Sakte, men sikkert. Det er der alltid, men jeg kjenner det ikke likt i andre kamper som jeg kjenner det mot Lyn. Det er godt å hate noen så mye. Det gir mening. Kampen kommer.

Legg igjen en kommentar