Dommeren avgjorde kampen

Svein Oddvar Moen har nok en gang avgjort en fotballkamp. Dessverre.

Vålerenga – Start 1-1 (1-0). 8308 tilskuere. Mål: 1-0 Daniel Fredheim Holm (19), 1-1 Håkon Opdal (66). Dommer: Svein Oddvar Moen, Haugar. Gult kort: Kjetil Wæhler, Vålerenga, Henrik Breimyr, Rolf Daniel Vikstøl, Start.

Vålerenga (4-4-2): Sascha Burchert – Robert Lundström, Jonatan Tollås Nation, Kjetil Wæhler, Enar Jääger – Daniel Fredheim Holm, Herman Stengel (Melker Hallberg fra 46., Sander Berge fra 46.), Christian Grindheim, Rasmus Lindkvist (Melker Hallberg fra 46., Sander Berge fra 46.) – Ghayas Zahid, Daniel Braaten.

Vålerenga og Start spilte 1-1 etter at Vålerenga har kontrollert omtrent hele kampen – uten å imponere noen. Start kom til Ullevaal for å tette igjen bak og drøye tiden, Vålerenga hadde en haug av store målsjanser, men fikk bare godkjent en scoring.

Denne referenten tror oppriktig at dommerne i Norge gjør så godt de kan. De prøver neppe bevisst å dømme mot noen lag. Likevel er det trist og ufattelig irriterende at de gang på gang avgjør fotballkamper. Som i kveld mot Start.

På overtid ser alle som skjønner litt av fotball – selv satt jeg langt oppe på tribunen – og alle rundt meg på det nøytrale feltet jeg satt – så det samme. Vi så riktignok ikke der og da at det var to hands Svein Oddvar Moen kunne dømt straffe på, men vi så en av dem. Kanskje ikke alle så den samme handsen, men vi så alle at det var en hands som ødela for Vålerenga.

Dette referatet skrives etter at jeg har sett reprisen på TV sammen med Bård Borgersen, som også bekrefter at det var en hands innenfor Starts 16-meter. Start-treneren ser altså det samme som oss andre.

Jada, klart det er lov å gjøre feil, men hvorfor så ofte?

Og hva gjør dommeren når spillerne reagerer og prøver å kommunisere med han? Han vifter dem arrogant og bedrevitersk bort samtidig som vi som forlater stadion veit at dommeren har driti seg ut igjen.

Scoringen som faktisk havner i mål – når Zahid header i tverrliggeren og Daniel Braaten setter returen i mål, er heller ikke offside. Men la det være med det.

Kampen som sådan: Vålerenga har som forventet ballen mest – de triller ball, og i første omgang har vi et frispark i stanga. Christian Grindheims skudd er av det heldige, skumle slaget, som går gjennom feltet og nesten i mål, men bare i stanga. Også returen kunne det blitt scoring av.

Like etter viser banens beste Daniel Braaten frem sine kjempekrefter. Han vender av seg en spiller, fosser fremover og med en elegant pasning setter han opp navnebror Daniel F. En sånn mellomstor keepertabbe av Håkon Opdahl gjør at ballen går mellom beina hans og i mål.

Start har ingen ordentlige sjanser i første omgang, men de overtar i siste halvdel og legger et visst press på oss. Tallene til VG live viser dog 67 prosent ballbesittelse hos oss, men hvor mye kan man stole på et medium som ikke klarte å registrere stolpeskuddet til Grindis?

Det er også verdt å nevne at Ghayas var alene med keeper to minutter før pause, og han burde økt til 2-0 der.

I andre omgang skjer det egentlig lite før Håkon Opdahl scorer på et frispark fra midtbanen. Like interessant som den scoringen var det at Starts innbytter Austine Ikenna Uzoremeke klarer å vise alle det mest usympatiske ved fotballen. Slikt pakk burde ikke fått lov til å spille videre.

Han rullet hjelpeløs rundt i nesten ett minutt, og etter hvert ble ballen spilt ut slikt at han fikk drøyd tiden videre. Det viste seg selvsagt at han ikke var skadet og løp som bare det like etterpå. Fysja meg!

Det er også interessant å registrere at Start faktisk drøyer tiden så mye at de utmerket kan drøye seg ned en divisjon. Laget er i ferd med å rykke ned til 1. divisjon, og treneren prøver iherdig å få spillerne til  å tro at hver eneste kamp er en cupfinale, og likevel drøyer de tiden. Er det mulig?

Hva så med Vålerenga? Totalt viser VGs tall at vi hadde 65 prosent ballbesittelse, overlegent flest sjanser (egentlig hadde ikke Start andre sjanser enn scoringen) og i det hele tatt trillet vi ballen fint. Men vi var ikke nok på hugget. Det var ikke nok fremdrift. Vi ville ikke nok. Vi var fotballmessig overlegne, men det holdt ikke.

Jada, vi hadde ikke så mye å spille for. Start hadde all grunn til å kjempe mer. Men det skuffer at vi ikke gutset nok til å ta hjem alle poengene. For jeg tror at vi hadde scoret en gåll til, og den hadde nok også blitt godkjent av dommerteamet.

Ingen tvil om at Svein Oddvar Moen avgjorde kampen, men det faktum kan ikke Vålerenga bruke til noe. Å jobbe med egne prestasjoner, det kan vi gjøre noe med. Dessverre blir bare dommerne dårligere av at de får vite om alle feilene de gjør. 

PS. – Dagen i dag er en tøff for meg. Jeg kan ikke beskrive hvordan jeg føler meg nå, sa Vålerenga-keeper Sascha Burchert til NTB etter kampslutt. – Jeg må bare se framover, la han til. Slik oppfattet han Opdals scoring:

– Det kom en høy ball. Jeg trodde den gikk over, men det gjorde den ikke. Jeg har aldri opplevd noe slikt før, og jeg vil si unnskyld til guttene. Jeg tar på meg skylden for at det ikke ble seier, sa en skuffet Burchert.

 

 

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. 28. september 2015

    […] Fredag spilte vi 1-1 mot Start hjemme på Ullevål. Dette er kampen som gjorde Sascha legendarisk av alle de feile grunnene. Vi registrerer at han slipper inn en lompe av ett skudd fra 8+ meters hold. Sascha er keeper. Han har trent på å stå i mål i over 20 år eller noe. Dette er jobben hans som han tjener gode penger på. Han er en del av et lag. Et lag som ikke har nerver til at det stilles krav til dem. Spillera må tåle at det er forventinger til dem. De må tåle at det stilles krav. Når man driter seg ut må det være aksept for at folk er skuffa. Det skal være lov til å være sur, lov til å være forbanna. Det skal være lov til å vise og uttrykke følelser. Når man slipper inn et mål fra sånn ca 80 meter er det lov å si «fy fan, så dårlig». Det betyr ikke at man er negativ eller at man henger ut spillere eller klubb. Det betyr ikke at man sutrer. Det betyr at man er forbanna og skuffa. Forbannelse og skuffelse er følelser. Det samme er uhemma glede. Følelser er engasjement. Engasjement viser at folk bryr seg. Etterspør man engasjement må man tåle at folk viser engasjement også. […]

Det kan hende du også liker...