Foj en gjeng med bøndej

Foj en gjeng med bøndej

Tromsø har landets styggeste kunstgressmatte. Vålerenga spiller på landets verste naturgress. Av andre likheter nevnes at begge lagene spiller kvartfinale søndag ettermidag.

Fjorårets cup-suksess for Vålerenga var tuftet på blant annet å valse over Tromsø på bortebane i fjerde runde. Etter det har Tromsø skjerpa seg og slått seg et hakk videre, det stopper i kvartfinalen i år. For i kvarten venter laget som nekter å tape, nemlig Vålerenga.

Vi glemmer aldri at Tromsø kapra cupgullet i 1996, ikke foran nesa på den andre finalisten, men helt dønn ufortjent foran nesa på tapende semifinalist Vålerenga etter to kamper. Ja, to kamper måtte til for at Gutan skulle banke gutta våre den gangen.

Saken er egentlig avgjort på forhånd. Vålerenga er i ferd med å oppfylle målet som svært unikt ledende lag i Norge, mens Tromsø ikke har en eneste pompøs visjon, selv ikke når det gjelder Nord-Norge eller det som verre er. Ja, det kunne vært verre, selv om det ikke er Lyn, for i midnattsolens og nordlysets hemisfære venter Spitsbergen på å bli innlemmet i norsk fotballfamilie. At Tromsø vegrer seg for store ord om verdensherredømme nord for Polarsirkelen, skjønner vi. Long Year FC og Jan Mayen/Bjørnøya HWC (Here We Come) kan en gang komme til å true Tromsøs unike posisjon som verdens nordligste tippeligalag, så det er ikke mye plass til store ord i Tromsøkjeftene som har mer enn nok med tran og skrei.

Cupen er en sørgelig sak. De fleste lagene ser ikke vitsen med å hilse på Kongen som er bestevennen til Vålerenga. På den annen side vil også vår gode, gamle venn Harald ta det tungt om han får fiskeskjell og reinshår i håndflatene etter all håndhilsinga på Ullevål en sein november ettermiddag. Og publikum driter langt i hele greia, i hvert fall i kvart-og semifinalene. Det er først når finalen kommer med smekkfullt vip- og sponsorhus og utsolgt for folk flest at protestene hagler om åffer skarreikkeværra plass for vårs.

I helga velter Tromsøs supportere og spillere ut av fly og busser der flyvertinner og bussførere har tjent mange svarte penger på salg av Mackøl og måsegg. Noe av det første de spør om, er kåffor Oslo heite Tigerstaden? Det veit ikke vi noe annet om enn at det er nesten like meningsløst som at stedet de kommer fra lyder navnet Nordens Paris.

Er det kanskje en forkortelse? Snakkes det egentlig om Nordens Paris Hilton? Selveste Tromsøtreneren. Ikke mange likhetstrekk skal vi vedgå, ingen chihuahua i håndveska til Per Mathias, men likevel: Damelandslag og slepent affektert diksjon uten knurrende errer, er assosiasjoner gode nok.

Før veien til Ullevål stakes ut for Vålerenga på Ullevål søndag, har begge lagene vondt i beina etter kvalifiseringsforsøk i Europa torsdag. Begge lagene har noe å hevne, enten seier eller tap. Hvordan en seier hevnes, gjenstår å se, og er god nok grunn til å stille på Ullevål søndag. Ett er i alle fall sikkert: Den eneste muligheten Vålerenga har til å revansjere et eventuelt unikt nederlag i Europa, er å vinne søndagskampen og de to siste norske cupkampene denne sesongen. Da er vi fremdeles ledende i Norge. Enkelt og greit, rett og slett genialt unikt.

Les også:
Første stikk på Stiklestad
Skitur i mai
Ull i fåreklær

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. 10. mai 2012

    […] Les også: Foj en gjeng med bøndej […]

Det kan hende du også liker...