Vålerenga – Helsingborg 1-2

Det startet så bra, men endte rett i dass. Vålerenga er ute av Royal League, etter 2-1 tap mot Helsingborg. Vi klarte nesten å ri av kampen mot ti Helsingborg spillere, men vi glemte å sette på vekkerklokka når de utliknet. Et trist sorti, men sånn er denne helvetes fotballen.

Det startet så bra, men endte rett i dass. Vålerenga er ute av Royal League, etter 2-1 tap mot Helsingborg. Vi klarte nesten å ri av kampen mot ti Helsingborg spillere, men vi glemte å sette på vekkerklokka når de utliknet. Et trist sorti, men sånn er denne helvetes fotballen. Fortsett å lese «Vålerenga – Helsingborg 1-2»

Det er dejligt å være dansk i Oslo.

De fleste tror at det blir FCK vi møter i Royal League. Og da passer det fint å publisere et trivelig lite innlegg vi har fått fra en ung dansk dame som har et varmt forhold til ikke bare FCK, men også Vålerenga og Oslo. Skikkelig helgelesing, rett og slett. Hej med Jer Skønne Gutter, … Fortsett å lese «Det er dejligt å være dansk i Oslo.»

De fleste tror at det blir FCK vi møter i Royal League. Og da passer det fint å publisere et trivelig lite innlegg vi har fått fra en ung dansk dame som har et varmt forhold til ikke bare FCK, men også Vålerenga og Oslo. Skikkelig helgelesing, rett og slett.

Hej med Jer Skønne Gutter,

Jeg er lige kommet hjem fra Oslo. Elsker jeres by, og jeres land som jeg mener uden sammenligning er det bedste land i Skandinavien. Det er bare så smukt og dejligt, og menneskene ligeså. Jeg har været i Oslo hvert år siden sommeren 2003 og dette besøg er bestemt ikke mit sidste. Bliver altid overvældet af sentimentale følelser når jeg skal rejse fra Norge og tilbage til Danmark. Danmark er fin, men Norge er
bedst.

For hvert besøg i Oslo kommer jeg til at holde mere og mere af byen, og efterhånden bliver jeg også mere og mere glad for Vålerenga. Det er jo trods alt en Oslo klub, ikke at undervurdere.

Var virkelig en fed oplevelse, da jeg i tirsdags fandt «Vålerenga Sjappa». Jeg styrede direkte ind af døren, skulle bare ind og kigge. Orienterede mig dens beliggenhed i forhold til Karl Johans gate m.m. så jeg kunne finde derhen næste gang jeg kommer til Oslo, så skal jeg have købt ind.

I den danske liga er jeg lidt til FC København. De er gode, og faktisk de bedste i Danmark. Men Vålerenga har gode chancer for at blive min favorit-klub. I er fra Oslo og Norge, hvilket har en speciel plads i mit
hjerte.

FC Københavns chancer for at gå videre i Royal League og dermed forsvare pokalen ser ud til at kunne ligge på et meget lille sted. At det så ser ud til at Brøndby (FCKs værste rivaler, uden sammenligning!!!) går videre er ikke til at bære. Hvis Vålerenga kommer til at måde Brøndby i de efterfølgende kampe, vil jeg helt og holdent håbe på at Vålerenga banker dem så gul og blå, at det matcher deres spillertrøje, og ellers derefter sparker dem laaaangt ud af Royal League. Gerne helt derud hvor kragerne har opgivet at vende om, ville bestemt ikke gøre mig noget!

I så fald bliver jeg unægteligt stolt af Enga. Og I har min uforbeholdne støtte til evig tid, I vil være I mit hjerte for evigt, ligesom I så godt som allerede er. Hvis ikke FC København finder det værd at forsvare Royal League pokalen, så håber og ber jeg til at den kommer hjem til Oslo. Hjem til Vålerenga. Er sikker på den vil få sig et godt hjem der!

Jeg vil følge Vålerenga på diverse af jeres hjemmesider, samt se de kampe jeg kan komme til. Jeg vil være 100% på Vålerengas side, specielt mod Brøndby.

Go vind, ønskes I af jeres muligvis største danske fan,

Ditte Marie 🙂

Elfsborg – Vålerenga 2-3

Royal League 6. runde – Borås Arena 10.12.2006 – 5.605 tilskuere Vi møtte den svenske seriemesteren. Vi lå under 2-0 med bare 32 minutter igjen å spille. 32 minutter holdt i massevis. Petter Myhres Vålerenga nekter nemlig å tape. Et mål av høstens navn Jan Derek Sørensen, ett straffemål og en perle av ett skudd … Fortsett å lese «Elfsborg – Vålerenga 2-3»

Royal League 6. runde – Borås Arena 10.12.2006 – 5.605 tilskuere

Vi møtte den svenske seriemesteren. Vi lå under 2-0 med bare 32 minutter igjen å spille. 32 minutter holdt i massevis. Petter Myhres Vålerenga nekter nemlig å tape. Et mål av høstens navn Jan Derek Sørensen, ett straffemål og en perle av ett skudd fra Grindheim gjorde Vålerenga til gruppevinner og til det laget som har tatt flest poeng i gruppespillet i Royal League. Fortsett å lese «Elfsborg – Vålerenga 2-3»

Vålerenga – AIK 4-2

Royal League – Bislett 3.12.2006 – 3.269 tilskuere En herlig kveld på Bislett en desember ettermiddag. Strømmet målene inn for Vålerenga. Derek var som klarest, da han satte in to mål, mens Wæhler putta ett, og Alex likeså. Det var en del som stod der å så, at Vålerenga herjet med AIK.

Royal League – Bislett 3.12.2006 – 3.269 tilskuere


En herlig kveld på Bislett en desember ettermiddag. Strømmet målene inn for Vålerenga. Derek var som klarest, da han satte in to mål, mens Wæhler putta ett, og Alex likeså. Det var en del som stod der å så, at Vålerenga herjet med AIK.
Fortsett å lese «Vålerenga – AIK 4-2»

AIK – Vålerenga 1-1

Royal League – Råsunda 26.11.2006 – 4.512 tilskuere Etter en førsteomgang med et Vålerenga som varierer mellom det helt strålende og det helt slappe, er hovedinntrykket enkelt nok: Bolthof for Norge. Andre omgang topper den første, med mer dramatikk. Rødt kort og ett mål til hvert lag. Her er kampreferatet fra Vålerengas første kamp på … Fortsett å lese «AIK – Vålerenga 1-1»

Royal League – Råsunda 26.11.2006 – 4.512 tilskuere

Etter en førsteomgang med et Vålerenga som varierer mellom det helt strålende og det helt slappe, er hovedinntrykket enkelt nok: Bolthof for Norge.
Andre omgang topper den første, med mer dramatikk. Rødt kort og ett mål til hvert lag. Her er kampreferatet fra Vålerengas første kamp på bortebane i årets Royal League.
Fortsett å lese «AIK – Vålerenga 1-1»

Våre motstandere i Royal League – IF Elfsborg

Vi har vunnet medaljer, igjen. Vi går løs på en vinter spekket med kamper i Royal League, igjen. Vil vi gå videre, igjen? Her er litt om det første hinderet, IF Elfsborg, regjerende svenske mestere.

Vi har vunnet medaljer, igjen. Vi går løs på en vinter spekket med kamper i Royal League, igjen. Vil vi gå videre, igjen? Her er litt om det første hinderet, IF Elfsborg, regjerende svenske mestere. Fortsett å lese «Våre motstandere i Royal League – IF Elfsborg»

Vålerenga i Royal Leagues gruppe 3

Vålerenga skal møte Elfsborg og AIK fra Sverig og Viborg fra Danmark i Royal League 2006-2007. Her får du kampprogrammet.

Vålerenga skal møte Elfsborg og AIK fra Sverig og Viborg fra Danmark i Royal League 2006-2007. Her får du kampprogrammet. Fortsett å lese «Vålerenga i Royal Leagues gruppe 3»

VPN gir deg serieavslutninga

Hva skal til for at Vålerenga får bronsen, og hvem skal Vålerenga møte i Royal League? VPN gir deg svaret her. Hvordan får vi bronsen? Her er Status foran den 26. og siste serierunden: 3. Vålerenga 41 poeng, 13 plussmål 4. Lillestrøm 41 poeng, 9 plussmål. Vålerenga tar bronsen hvis vi får flere poeng hjemme … Fortsett å lese «VPN gir deg serieavslutninga»

Hva skal til for at Vålerenga får bronsen, og hvem skal Vålerenga møte i Royal League? VPN gir deg svaret her.

Hvordan får vi bronsen?
Her er Status foran den 26. og siste serierunden:
3. Vålerenga 41 poeng, 13 plussmål
4. Lillestrøm 41 poeng, 9 plussmål.

Vålerenga tar bronsen hvis vi får flere poeng hjemme mot Tromsø enn det LSK tar hjemme mot Lyn. Dersom både VIF og LSK vinner, må LSK vinne med fire mål MER enn Vålerenga. Altså hvis vi vinner 1-0 må LSK vinne 5-0 eller mer for å ta bronsen.

Tromsøs seier mot Start betyr at de sannsynligvis berger plassen selv om dem taper mot oss. Hvis dem taper må Viking slå Brann (pluss ta igjen 7 mål), HamKam må slå Stabæk, mens Sandefjord og Odd Grenland må ta minst ett poeng mot henholdsvis Molde og Start. Med andre ord har ikke Tromsø noe spesielt å spille for mot oss…

Europacup
Det blir kvalifisering til UEFA-cupen for laget som kommer på tredjeplass på tabellen. Laget som kommer på fjerdeplass får mulighet til å spille Intertoto.

Suspensjoner:
Verken Vålerenga eller Tromsø har noen spillere ute med suspensjoner.

Karantener sesongen 2007:
Man tar ikke med seg gule kort-karantener til neste sesong. Eneste mulighet for å måtte stå over serieåpninga 2007 er hvis man blir utvist mot Tromsø, eventuelt i en NFF-treningskamp i vinter.

Royal League:
Hvis Vålerenga tar bronsen skal vi møte følgende lag i Royal League:
Elfsborg
AIK
Viborg
* Vålerenga starter mot den svenske seriemesteren hjemme 19. november

Hvis Vålerenga ender på fjerdeplass møter vi følgende:
FC København
Brøndby
Helsingborg eller Djurgården
* Vålerenga starter borte mot Helsingborg/Djurgården 18. november
** Hvis Djurgården slår serieleder Elfsborg borte og Helsingborg taper borte mot nedrykkstruede Häcken blir DIF motstander for Vålerenga.

– Jeg er redd

Innimellom kommer det innlegg på mail til oss som er verdt publisering. Her kan du lese Bjørn H sin oppsummering av de følelsene temmelig mange Vålerenga-supportere nok har akkurat nå: Det var en gang et fotballag som i 19 år gledet og frustrerte, mest det siste. Pølsepapir, nedrykk, store ord, en uendelighet av middelmådige fotballspillere … Fortsett å lese «– Jeg er redd»

Innimellom kommer det innlegg på mail til oss som er verdt publisering. Her kan du lese Bjørn H sin oppsummering av de følelsene temmelig mange Vålerenga-supportere nok har akkurat nå:

Det var en gang et fotballag som i 19 år gledet og frustrerte, mest det siste. Pølsepapir, nedrykk, store ord, en uendelighet av middelmådige fotballspillere og gode fotballspillere som ble middelmådigheter hos oss. Utallige økonomiske redningsaksjoner fra rike onkler og ivrige fans. Sjuende plass var det beste vi kunne skilte med i den øverste serien, et par Cup-triumfer, opprykk og litt E-cupmoro var det vi kunne glede oss over. Andre lag lo av oss, men allikevel elsket vi klubben og ga aldri opp drømmen. Så skjedde det noe…

Et par dyktige, målrettede og ambisiøse nord-vestlendinger snudde klubben på hodet! Plutselig ville «alle» spille for oss, gjeld ble slettet, vi ble plutselig en seriøs bedrift å regne med. VIF ble ansett som en av Norges største merkevarer. Tilskuertallet doblet seg og resultatene kom. Sølv i serien med knappest mulig margin ble fulgt opp av gull og ni små minutter fra Champions League og et økonomisk fundament for en årrekke framover. Treet var på vei inn i himmelen, endelig. ENDELIG! Vi var i ferd med å etablere oss som et topplag i lille Norge, et lag å regne med, et lag som konkurrerte på like vilkår med de beste i Norge både resultatmessig og i jakten på sponsorer og nye spillere. Planene om vår egen storstue, Engas egen lekegrind skøyt fart! Klanen og Oslo hadde endelig fått laget som levde opp til mottoet: Oslos stolthet!

…Men tingenes iboende faenskap ville det annerledes. Erik Hagen og Jørgen Jalland forlot sølvaget. Erstatterne var med på å gi oss gullet, selv om spillet aldri ble det samme. Men så forsvant Kjetil Siem. Vi frykta det og gråt da det skjedde, men at konsekvensene skulle bli så dramatiske hadde vel selv ikke den største pessimist sett for seg. Vi hadde da bygd et fundament for framtiden, hadde vi ikke?

Geir Bakke, Brocken, Ishizaki, Hulsker, Iversen og et par unggutter forsvant ut dørene. Men fortsatt kom det inn noen nye spennende fjes, slik at vi vel fortsatt hadde landets nest breieste og nest beste stall, hadde vi ikke? Ansettelsen av en egen spillerutvikler og analysesjef virka da spennende og et opplag verdig, gjorde det ikke? Ryktene og resultatene på slutten av fjorårssesongen og i Royal League, tydet på ett lag som av en eller grunn var mette og foretrakk en halvliter ekstra framfor ekstra trening. Enga trøblet seg langt inn i 2006-sesongen. Nok en gammel storspiller signerte for oss (Lange), det var fortsatt håp, var det ikke? Men så kom skredet. Vi var nærmere bunnen enn toppen av tabellen, vårt andre (og siste?) Champions League eventyr ble en fiasko, cup’n endte i ydmykelse. Tilskuertallet har allerede falt med 2000 i snitt per kamp (3-4 millioner i redusert inntekt gjennom sesongen) og vi har 5 kamper igjen mot grå-lag. Reka kvitta seg med Hoset, Skiri, Mabizela og storkjøpet Melkadze før han tok sin egen snus og gikk. Assistenten tok over og ga oss en etterlengtet opptur i Stavanger. Men marerittet var ikke over. Publikumshelten og Duracellkaninen Ardian Gashi forsvant til en direkte konkurrent for knapper og glansbilder, ingen nye kom inn.

Nesten en tredjedel av sesongen gjenstår. Med flyt kan vi ta 4. plassen få inn nye Royal League kroner og muligens kvalifisere oss for Europa igjen neste år, og i en virkelig god verden kan et av topplagene (som alle har sikret seg nye tilskudd før overgangsfristen gikk ut) gå på en Brink og vi kan ta medalje for tredje år på rad. Men. Hvem er det som tror på det? Ikke klubbledelsen virker det som. Ikke Grindheim (nestemann ut døra?) virker det som. Klanen? Neppe. Sponsorene? Neppe. Alle gode krefter som skal gi oss en egen storstue? Neppe… Vi trenger sannsynligvis 6 poeng til for å være sikret ny kontrakt og fortsatt liv. Det kan holde hardt nok bare det.

15. november er årets sesong godt over og overgangsvinduet åpner igjen. Er vi fortsatt et eliteserielag da? Er Petter Myhre fortsatt trener? Og har han navnet og kvalitetene som trekker nye stjerner til Enga? Fortsetter spilleflukten? Har vi en ny direktør som kan skape entusiasme igjen? Blir sponsorene med videre? Eller er eventyret over for godt? Jeg frykter det siste. Skandinavia har vel ikke sett et dårligere forvalta seriegull og suksess siden IFK Gøteborg gikk på sin kjempesmell på 90-tallet. Men de holdt da i det minste hodet over vannet og er fortsatt et topplag i Sverige. Gjør vi det? Intet av det som har skjedd med klubben de 306 skjebnesvangre dagene siden den multiple orgasmen i Skien tyder på det.

JEG ER REDD!!!!!

MEN!! EVIG TRO! ÆRE, VÆRE VÅL’ENGA!!!!

Bjørn H