Dagboka fredag 27. september 2013

Det er full rulle i VIF med overlapping av fotball og hockey. I dag driter vi i det og skriver om folkesporten cheerleading. Neida. Vi feirer seier over Kjøpeskog i hockey – og ser mot fotballkamp mot Odd på søndag. VPN gir deg lang dagbok, og da får du litt ekstra lang lunsj denne fredagen.  … Fortsett å lese «Dagboka fredag 27. september 2013»

Det er full rulle i VIF med overlapping av fotball og hockey. I dag driter vi i det og skriver om folkesporten cheerleading. Neida. Vi feirer seier over Kjøpeskog i hockey – og ser mot fotballkamp mot Odd på søndag. VPN gir deg lang dagbok, og da får du litt ekstra lang lunsj denne fredagen. 

Kølle og puck

Vålerenga Ishockey spilte seriekamp mot Steffen Horesønn og vennene hans i går. En kamp Vålerenga vant, uten at de egentlig gnistra så voldsomt. En jævla bra start, så ganske mye surr. Selve varemerket på VIF-Hockey de siste åra, helt fantastisk dårlig overtallspill, indianere i forsvar og glitrende angrepsspill, ble også publikum servert.

Vålerengas mann var selvsagt Mathias Trygg. I kamp mot laget han spilte på i tre sesonger, og brødrene Mats og Marius, utligna han til 2-2, så avgjorde han likegodt til 3-2 rett før slutt. Sånt liker vi! At målet kom i et fantastisk flott overtall er utenfor vår fatteevne, men det er bra det lukter bra.

Nomadesporten

Det er mange som føler at ishockeyspillere er klubbnomader. Så siden det er fredag går vi litt nærmere inn på det, og hva Horesen/Horesønn-slekta har betydd for klubbhoreri i norsk ishockey.

I gode gamle dager var det jo også mye overganger mellom klubbene. Men da gjerne fra de lokale klubbene i distriktet, til storklubben i distriktet. For Vålerengas del var det kraftig rekruttering fra de andre Oslo-klubbene, men selvsagt med unntak av Furuset. Men litt bytting var det jo der også. Om Manglerud en sjelden gang hadde styr på kassa, var de ofte med og prega de også. Så Oslo-hockeyen styra med sitt og produserte de beste spillerne.

Storhamar hadde ikke så mange andre klubber i nærheten å ta ifra. Faktisk ikke en eneste en. De nærmeste var Gjøvik og Lillehammer. Så etter mange år som et slags topplag, men uten den helt siste «skarpheten» i skøytene – så da satte de på seddelpressa og raida Vålerenga.

Kanskje den mest dominerende rekka bestående av norske spillere noensinne lunta de inn og delte opp. Petter (T)horesen, Espen «Shampo» Knutsen og Oh Ah Marius Rath. De herja, for Vålerenga. Så bestemte Horesen seg for å sette en standard, og dro til Hamar. Tidligere hadde jo også andre tatt turen opp i distriktet, men da først og fremst fordi de var vraka i Vålerenga. Men ikke Horesen, han skulle ha penger. Så han starta en ekkel trend. Stikk fra Vål’enga.

Steffen Horesønn vokste derfor opp under kummerlige kår i Solhellinga på Hamar. På Prestrud skole brukte han det meste av tia si på å være litt dårligere enn storebror Patrick Thoresen. I alt fra innebandy til dødball, men også i alle andre barndomsaktiviteter som hyttebygging, kjærlighetsbrev og kinaputtmorro. Den eneste av de tre i den slekta som det står litt respekt av er faktisk Patrick.

Etterhvert ble Steffen stor gutt, og ville ut i verden å prøve lykken. Det var ikke så veldig kult å være superstjerna på et rævva Storhamar-lag, hvor alle bare prata om hvor god faren din og broren din en gang var. Det meste av tiden han spilte i Storhamar tilbrakte han forsåvidt som utvist. Etter et totalt mislykka opphold i Sverige tok han turen tilbake til Norge. Hvor han fikk æren av å spille på Vålerenga.

I Vålerenga tok vi oss godt av Steffen. Vi formet og modnet han. Fra en dårlig rusbrus til ei fin flaske vin. I sine seks sesonger i VIF-drakta etablerte han seg etterhvert som en nøkkelspiller. Først da etter å ha forsøkt å drepe en Lørenskogspiller med kølla, og få en haug av kamper med karantene. At han ikke fikk lønn under karanteneperioden mente han forøvrig at var uproft…

Etter å ha fått dra til Hviterussland(!) for å bli proff, hvoretter han ble sendt hjem ettter noen dager, gjett hvor døra sto åpen. Joda…

Judasfitte
Er et sterkt sammensatt ord. Men det er akkurat hva den lille dritten er. Etter seks sesonger i Vålerenga presterer han å signere for kjøpesenteret. Ikke i seg selv den store gullmedaljen. Den tar han jo først når han forteller om hvor fortreffelig det er der oppe. Det er så mye mer profesjonelt i Lørenskog. Fordi der har de kontroll og orden og de betaler når de skal…

Underforstått at Vålerenga, påmeldt til GET-ligaen i tide, ikke er proffe nok. Sånt sier man ikke om en klubb hvor man har blitt satsa så mye på, og gitt så mye armslag. Når man signerer for noen hvor man veit at det ikke engang finnes en ringperm på kontoret.

Vi skoggerler av hele fyren nå. Ikke bare sitter han der med minuspoenga sine. Han spiller skikkelig dårlig også. Ikke i nærheten av den klassen han hadde hos oss. Vi veit også at frøkna ikke er helt happy med Lørenskog.

Faen så deilig det var å vinne over akkurat Lørenskog i går. Møkkalag!

Nok is for i dag.

Odds!

Vålerenga Fotball skal spille mot Odds på søndag. På dagen to måneder etter hundreårsfeiringen. Det er hjemmekamp. Den spilles da på Ullevaal. Fullt blir det ganske sikkert ikke. Forhåpentligvis er det noen som svinger innom.

Rekdal har på mange måter sagt at sesongen er over, og at resten av sesongen går med til forberedelser til neste sesong. Det betyr juniorer og unge lovende. De har vi faktisk ganske mange av, og de kan ikke være så mye dårligere enn de som har fått spille tidligere i sesongen.

Det morsomste med Odds er at de i sin tid sto ansvarlige for at Rosenborg blei noe av. Oppe i Trondheim hadde de ikke drakter, og de fikk noen av Odds. Dust gjort av Odds – men ganske kult å ha å slenge i trynet på breiale, himmertdrita trøndere som okkuperer Oslo under cupfinalehelga.

Det nest morsomste med Odds er at de skifta navn fra Odd Grendland til Odds Ballklubb her i vinter. Tenk å finne på et sånt navn. Det er barneselskap…

Det tredje mest morsomme med Odds er at der andre klubber har med en lege og en fysioterapeut stiller Odds med geriatriker og frisør. Frode Johnsen må holdes i live, og han må ha sveisen i orden. De andre er det ikke så farlig med – for den gamle slasken kan om han får mjuka opp bra før match – heade i mål fra nær sagt hvor som helst. Skal det bli morsomt på søndag gjelder det å få passa grundig på akkurat Frode Johnsen. Resten av Odds-laget veit ikke denne dagboka engang hva heter. Så dem har vi ikke så mye trua på. Men, de er akkurat gode nok til å slå langt og hardt inn på han derre jævla Frode Johnsen.

Risikofritt Ullevaal

I kraft av at Odds ikke har fans, men kuer som de setter ut på bortetribunen, er det ganske risikofritt supportermessig. Det blir ingen slosskamp ved hovedinngangen nå. Derimot har Alternative Enga likevel meldt ifra om at de har tenkt å velte kuene om de sovner. VPN tar selvsagt fullstendig avstand fra fotballvold, men litt morro med dyra kan vi jo ha det. Noen fantestreker må det være plass til også på Vålerengakamper.

4H og Miljøpartiet de Grønne kommer selvsagt til å gå fullstendig av skaftet. Men kanskje det er akkurat hva som skal til for å få fart på lovsaken som nå ligger og ulmer hos Politidirektoratet. 14 måneder eller hva det er for å få laga en lov, det er rett å slett bare flaut.

VIF-helga byr på mye snadder for deg som liker det.

Bohemen byr på engelsk fotball til det tyter ut av øra på deg lørdag. Når det er ferdig og du er passe drita er det dags for litt spansk, fransk og sikkert slovensk toppserie. Hjesus bringer siste nytt fra damefotball. Selv om kanskje ikke alt dette frister er stemninga god og betjeneninga i verdensklasse. Ta deg en tur!

Vålerenga Ishockey skal til Tønsberg og spille klokka fire på lørdagen. En kamp det ikke er lov til å tape.

Vålerenga Fotball skal passe seg for Frode Johnsen, og knuse Odds på søndagen. Når på døgnet kampen er har ikke dagboka i skrivende stund  oversikt over. Men på VIF-Fotball.no får du svaret.

2 kommentarer til «Dagboka fredag 27. september 2013»

Legg igjen en kommentar