Gabardinmannen

Gabardinserien: Aalesund

Vi kjenner til fenomenet med utbrenthet fra næringslivet og politikken. Folk med mye ansvar og lange dager, bukker under og må ha hvile. Kuren for å bli bra igjen er at man jogger en time, eller to om dagen, er sammen med venner og slapper av.

Stressless
Aafks store håp og redningsmann Karl Oskar Fjørtoft er også utbrent. Jeg trodde dagen til fotballspillere besto av å jogge en time, eller to, være sammen med venner og slappe av. Er det rart jeg lurer på hvordan du skal bli frisk, når utgangspunktet er at du blei sjuk fordi du ikke tåler kuren du kan bli frisk av? Sjukt. Sovesofaen Stompa er død, lenge leve stresslessen Karl Oskar.

Aafk
Jeg veit mange er glade for at Aafk er i Eliteserien igjen. Jeg er ikke det. Det er trist, det er i strid med all fornuft og enhver tradisjon. Ålesund har ingenting i Tippeligaen å gjøre. På Sunnmøre er det Hødd som er laget med tradisjoner og sjarm. Laget fra Ulsteinvik, et sted som er så lite at A-laget utgjøres av dem som har gym på skolen på kampdagen. Selv et så magert utgangspunkt har vært mer enn tilstrekkelig til å holde lillebror Ålesund i skyggen, i snart hundre år. Aafk har aldri produsert en eneste fotballspiller, som har holdt mer enn middels førstedivisjonsstandard. Brødrene Riise har hatt suksess, men så har de bare en håndfull kamper for Aafk, de er skapt av naboklubben Hessa. Så Riise-statuen kan de historieløse tjuvraddene ta og flytte over fjorden til Slinningsodden, der den rettmessig hører hjemme. Ålesund er også den største ”byen” i Norge, som aldri har vært i noen cupfinale. Tross manglende fotballhistorie, kultur, eller sjel om du vil, i fotball spesielt men også i idrett generelt, så er det ”fotballfeber” i Ålesund nå, påstås det. Det er det reneste sludder. Mer enn halvparten av de som går på hjemmekampene kommer, enten fordi de vil se den nye stadion som er sponsa av ”drikk til du må pumpes” båtene, eller fordi landhandelen på Moa er stengt på søndager og det derfor ikke er noe annet å ta seg til i Ålesund. Det handler ikke om fotballinteresse, det handler om et middel mot lediggang. I Ålesund snakker de ikke om kampen i dagene etter kamp, de snakker om hvem andre som var på stadion.

1904 – Hvem bryr seg
Kjære Ålesundere det har vært branner i ALLE byer, til alle tider. Det som er spesielt i Ålesund er at dere klarer å gjøre et så stort nummer av det. ”I denne byen var det brann for hundre år siden” er ikke et slagord som får meg, eller andre potensielle turister til å pakke kofferten for å reise over halve kloden. Det er ingenting spektakulært ved enn brann når den har slukna, det er patetisk å tyte om den i hundre år. Vil dere ha besøk av turister, eller vil dere sutre til dere får nye hjelpesendinger med ulltepper og telt? Som en digresjon kan det nevnes at resten av Norge synes at et Ålesund i ruiner var en så god ide, at man ikke ville gi en krone til gjenoppbyggingen. For øvrig i tråd med fylkesmannen i Møre og Romsdal, dikteren Alexander Kiellands velfunderte anbefaling. Hadde det ikke vært for blodpenga til keiser Wilhelm, ville de selverklært driftige sunnmøringene fortsatt ha sitti tiltaksløse og sutrende som skrikende måker på fjellhyllene rundt sundet.
Vi andre brydde oss ikke da, vi bryr oss nå.

Død over mytene:
Sunnmøringer er gjerrige, driftige gode kristne.
Er du gjerrig så tar du vare på og er nøysom med dine egne ting. Sunnmøringer karrer til seg fra andre. Se bare på tjuvfisket dem holder på med. Utenfor kysten av Sunnmøre så er det ikke en fisk igjen som er større enn en sardin. Derfor utarmer de kysten utenfor Island og Nord-Norge. Du får ikke akkurat rykte som noen Robin Hood av å rappe fisken ut av matfatet til Nord-Norges hardt prøvede befolkning. Men Sunnmøringene bryr seg ikke om andres ve og vel, mottoet er at går det ombord i båten, så er det vel meninga at det skal om bord i båten.
Ja, men møbelproduksjonen, tenker du, det skal dem vel ha ros for å ha fått til der oppe. Feil det også, møbelproduksjonen på Mørekysten handler ikke om møbelproduksjon. Møbelproduksjonen er bare et biprodukt i en prosess for å motta transportstøtte fra oss rundhåndede skattebetalere i hovedstaden. Se ut av vinduet på flyet, bilen, eller bussen neste gang vi spiller kamp der oppe. Det finnes knapt et tre som er større enn en ripsbusk. Derfor må de hente trær fra Hedmark og Oppland, før de for skams skyld spikker en krakk, eller to. Krakken får vi til Oslo, men når den først har kommet i hus, er den ikke betalt en gang, men tre ganger. Først transportstøtte til Møre, så transportstøtte fra Møre og endelig den blodprisen vi betaler i butikken.
Ta også myten om at sunnmøringene er så kristne. Det handler ikke om religion, det handler om kirkekaffe og gratis småkaker. Sannsynligvis er det penger som er samlet inn på basarer og gitt i kollekt i Oslo, de sitter og mesker seg med etter å ha hørt herrens glade budskap.
Mens alle andre bønder klager og sutrer, vil de ha fred og ro på Sunnmøre. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor, de vil tuske og fuske i det stille. Sunnmøringer er ikke gjerrige, sunnmøringer er bare kjipe.

Ålesunds mest kjente person er ukjent
Ålesund er dårers fødested. Det virker i hvert fall slik når man sitter og går igjennom leksikon på leksikon over de som har hatt innflytelse i nasjonen Norge. Fra den delen av landet er det Nord-Møre og Romsdal de med betydning stammer fra. Da snakker jeg ikke bare om Siem og Rekdal, men også om en lang rekke av statsministere og samfunnstopper. Ålesunds mest kjente person er trolig en, eller annen ukjent pøbel med fyrstikker og ei jerrykanne med bensin. Nå som husa stort sett er bygd opp igjen i stein, vil det gå mer enn hundre år før Ålesund får sin neste person med innflytelse i et litt større perspektiv enn det å påvirke forsikringspremien, på de få trehusa som står igjen der oppe.

Norges i særklasse sjukeste drakter
Her må Norge snart få en begrunnelse. Ikke det at vi bryr oss, men for deres egen del, kom med noe som forklarer hvorfor dere ikke kunne ta en farge som alle andre. Gjorde klubbens stiftere brekk i en sportsbutikk og kom i skade for å stjele bare keeperdrakter? Er det for, igjen å minne oss andre på at det har vært brann der dere kommer fra? Det er greit å spille som rundingsbøyer, men å kle seg som rundingsbøyer, det blir nesten for mye av det gode.

”Se hva som skjer”
Ja, i de fire orda ligger hele fotballfilosofien til mannen med det ikke alt for urbane navnet, Ivar Morten. På tavla i garderoben skriver han tre ting: ”klarering”, ”drusing” og ”vet ikke”. Aafk har en spisskompetanse i laget og det er at de har en spiss som aldri slutta med å vokse. Han er godt over to meter og det er alt han er. Faktisk er det alt Aafk er også. Det og en trener som er SÅ fornøyd og SÅ stolt av gutta uansett hva som skjer. Noen kaller det en positiv innstilling, jeg kaller det å være enkel. Tenk deg et tv-program hvor norsk fotballs største tenkere, Ivar Morten, Mons Ivar og Tom Matglad var samla på ett brett for å filosofere litt rundt de store tinga i livet. Smith & Jones kunne bare ha gjemt seg, og ingen ville lenger savna Stutum og Fleksnes. Kall programmet ”Hvis disse kara var kniver, kunne unger leke trygt med dem, uten oppsyn”. Kjære TV2 hør min bønn, få samla dem og gi dem en mikrofon.

Brød og sirkus
Siem byr på loff. Berre byr på mål. Vålerenga byr på artister og ballkunster i verdensklasse. Ålesund byr på klovner og Norges høyeste mann.
Kort sagt: Sirkus Vålerenga ruller videre og ruller lett over Ålesund.

Møt opp!

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...