(02-01-2026, 08:20 PM)®øst Skreiv: Ifølge den Milano-baserte sportsjournalisten Luca Maninetti skal AC Milan være interessert i Mawa Sesay. ACM skal visstnok over lengre tid ha jobbet med å hente en spiss, og skal ifølge Maninetti være svært nær å hente vår Mawa. Forhandlingene skal visstnok være i siste fase.
"Esclusiva - Il Milan Femminile, come detto nei giorni scorsi, è al lavoro per prendere una punta e il nome vicinissimo al club è Mawa Sesay: 20enne norvegese del Valerenga. Trattativa in stato avanzato" (1. feb. kl. 1148)
Confirmed https://vif-damefotball.no/nyheter/mawa-...r-ac-milan
På en måte er det et ok salg - og, som artikkelen under påpeker, har fotballen fullstendig endret seg nesten over natten. Nå har plutselig utenlandske klubber fått så mye cash mellom hendene at de rett og slett støvsuger hele det norske markedet. Også for spillere som ikke har etablert seg i toppserien. Sånn sett er ikke dette nødvendigvis et veldig dårlig salg for oss. Vi får (antar jeg) godt betalt (Mawa signerte vel ny kontrakt i sommer) for en spiller som p.t. ikke er fast i elleveren vår. Mao. godt betalt uten at vi nødvendigvis blir så alvorlig svekket. Og så er jeg litt mer usikker på hvor smart det er av Mawa å dra til italiensk fotball. De har ofte mye større staller enn i Norge, og sjansen for å spille er dermed ganske liten. Samtidig tror jeg det er klokt å bli "kjøpt" av et lag. Da er viljen ofte større til å satse på deg. For meg virker det som spillere som går på free transfer oftere ender opp som stallfyll.
Når det gjelder det øvrige som står i artikkelen er jeg (selvfølgelig) ikke så fan av det, selv om jeg forstår at man må forholde seg til realitetene. Dette er egentlig fullstendig kapitualsjon av alle ambisjoner om å bygge VIF som klubb med europeiske ambisjoner. Det høres ut som planen nå er å bli en utviklingsklubb. Min første tanke er at det er utrolig passivt for en klubb som i dag er ranket som nr. 19 i Europa. Vi har sett at vi ikke helt henger med når vi møter topp 9-10 i Europa (og da snakker jeg om banespillet, resultatmessig hang vi rimelig godt med i år), men spiller ofte ut lagene bak det nivået. Vi er tilsynelatende bare et par-tre gode signeringer unna å løfte oss mot topp 10. Det hadde vært så kult! Og på mange måter er det Bodø/Glimts suksess i herrefotball. At de valgte å gjøre noe annet enn nesten alle andre norske lag som selger så fort de får muligheten. Glimt selger også, men sjelden ved første mulighet - og de henter spillere hjem igjen. Dermed lykkes de med både å skape kontinuitet (det viktigste i fotball) kombinert med noen få gode salg. I mange tilfeller burde det være like attraktivt for mange nordiske spillere å spille CL med Enga - og kanskje ha større sjanse for å havne på landslaget enn ved å sitte på benk i utlandet.
Men det er vel sånn at penga rår. Og vi har vel lagt merke til det en stund nå - at spillerne VIF har hentet de siste årene ikke holder samme nivå som de som kom hit før og under pandemien. Før hentet vi etablerte eller up-and-coming landslagsspillere. Nå henter vi stort sett på nivået under. Det virker som store talenter i slutten av tenårene nå er mer gira på å komme seg rett ut (evt. mer gira på rakse penger) enn på å modnes i VIF. Jeg tror imidlertid fortsatt VIF ofte(st) vil være et bedre valg. Både med tanke på spilletid, (og dermed) utviklingsmuligheter - og kanskje også opplevelser (det kan være gøyere å vinne toppserien, cupen og spille CL med venner og familie på tribunen enn å sitte på benken i en fransk bakgårdsklubb som faktisk er dårligere enn Enga - uten å forstå språk og kultur og tre flyturer unna alt som er kjent. Og jeg ser Steinar Pedersen kaller disse "større klubber", men jeg vil påstå at VIF i øyeblikket (eller i hvert fall i desember) var en bedre klubb enn f.eks. AC Milan og mange av de andre vi sender spillere til (så "større" handler tydeligvis ikke om kvalitet, men om penger og evt. oppmøtet). Kanskje vi bare må akseptere at sånn er verden...
Så kunne man jo gruble på hvorfor vi ikke er i stand til å være med på pengegaloppen. Oslo er for eksempel en nesten 10 ganger så stor by som Wolfsburg, og ja, de har Wolksvagen, men det finnes da også penger og bedrifter i Norge. Neste spørsmål er hvorfor mange bittesmå spanske, tyske og italienske og byer som altså er mye, mye, mye mindre enn Oslo har flere titalls ganger høyere tilskuersnitt som vi som oss. Nå skal jeg ikke svartmale helt. For vi har dobbelt så mange på damekamp i dag enn for ti år siden. Det har blitt etablert en fast gjeng som lager bra trøkk. Allikevel bør potensialet være enda noen hakk større. Så hvorfor omfavner ikke VIF-supportere sitt damelag slik de gjør i Bergen eller Bremen. Er det hockeyen? Er konkurransen fra Røa så knallhard? Eller er Oslo for stor by (men hvorfor har da Arsenal snitt på 36450)? I øyeblikket er faktisk lunkent engasjement på tilskuersiden i klubben med de beste supporterne vårt største handicap. Så er det potensiale for mer enn der vi er i dag? Hva skal i så fall til for å løfte dette hakket høyere? Og skal vi ha større ambisjoner enn å være farmerklubb for topplagene i Europa?
https://vif-damefotball.no/nyheter/vi-ri...ansebildet