Dama til Aksel er dritfin. Hun var på fotballkamp på fredag. Broren min liker Vålerenga og Tone. Jeg liker også Vålerenga og Tone. Vi er menn i vår beste alder – i alle fall hvis du spør oss.
(Det følgende innholder sterke scener og mye stygt språk. Skribenten var også preget av to dager med omgangssjuke.)
Opptakten – onsdag
Meg: Ullevaal på fredag?
Han: Neppe, sjuke unger hjemme og mye jobb, ser på TV – går på MAX.
Meg: Ok, snakkes. Jeg skal på kamp.
Han: Blir sikkert koselig det, alltid fint på en glissen stadion – er meldt pissregn hele dagen.
Dagen før – torsdag
Han: God tur på Ullevaal
Meg: Har liggi rett ut med feber siden i går. Har spydd og driti synkront.
Han: Aiaiai. Høres ikke digg ut. Men du får jo letta kroppen for noen kilo da – det trenger du jo…
Meg: Jo takk.
Han: Sett rompa til Tone eller?
Meg: Hæ?
Han: 😀
Meg (10 minutter og et par søk på Google senere): Oioi.
Kampdagen
Meg: Det ble taco og sofaen på meg gitt
Han: Pass på nå så ikke kiloene kommer tilbake – viktig å passe på inntaket etter en tarmskyll.
Meg: Skål.
Meg: Begynner bra dette, Sogndal er pressa langt bakover.
Han: Tone er på kampen!
Meg: Så det, men hun sitter på VIP-tribunen da.
Han: Sikkert en eller annen fotballspiller som har tafsa på stumpen hennes utpå der. Skulle ikke vært lov.
Meg: Nei, og han lille smurfen hun henger sammen med nå aner ikke hvor heldig han er.
Han: Ser bra ut dette, vi presser på – tipper at Fellah scorer før det har gått et kvarter.
Meg: Jepp, men vi må passe oss så de ikke kommer på kontringer.
Han: Uff, dette er farlig. Han Hopen skyter jo som en hest sparker.
Meg: Ja, og vi har vel ikke akkurat Tippeligaens beste forsvarsfirer i denne kampen heller.
Han: Faen!
Meg: Møkk.
Han: Det må da for faen gå an å demme opp for de der – helvete også.
Meg: Møkk x 2.
Han: I helvete, hva er det de driver med? To baklengs på under ti minutter. Hvor er du Martin?
Meg: Han er på benken.
Han: Dette er så jævla typisk, og der var det nesten 0-3.
Meg: Ja, og nå har Sogndal fått den kampen de ville ha. Det er ikke kjørt.
Han: Vi er jo ikke gode nok. Vi skal styre kampene, men driver med småspill på egen banehalvdel. Det pendles opp og ned til Barcelona – hva driver de med der nede? Knuller transer i ræva? Fotball kan det ikke være.
Meg: Transer i ræva? Hvor har du hørt det?
Han: Samma faen, dette er piss og møkk med mugg på.
Meg: Vi faller jo totalt sammen, hva faen skal Martin gjøre med dette?
Han: Martin kan ikke gjøre en dritt, han har holdt på med dette i over 4 år, når skal han forstå at vi ikke er gode nok.
Meg: Vi er jo gode, men ikke slik vi spiller nå.
Han: Dette er bare tragisk. Vi ber jo om at hele Norge tar fram loffen og stapper den opp der sola ikke skinner på oss.
Meg: Ja, vi kommer til å bli rævkjørt etter dette, men det er en omgang igjen.
Han: Ja, vi får håpe at det sies noen ord i pausen og at Bojan er klar.
Meg: Bojan. Skål.
Han: Skål.
(Pausen ble brukt på ramma. Magen var ikke helt med på taco og øl.)
Han: Dette er bedre, men hvor er Bojan?
Meg: Han kommer snart.
Meg: Vi må score nå tidlig.
Han: Gutta burde ha putta i pausen.
Meg: I pausen?
Han: Ja. De er jo mer opptatt av egne frisyrer, tattiser og vaskebrett. De kjørt «oral-train» på hverandre – da hadde de fått putta alle mann.
Meg: Hva med han som er sist?
Han: De må stå i sirkel.
Meg: Huff.
Han: Nå ser det ut som om vi faller sammen igjen – ti minutter er liksom nok.
Meg: Det er null presisjon, ingen timing vi ber jo om å få eplekukk i toer’n.
Han: Ja, og ikke nok med det, vi har jo ingenting. Værste jeg har sett på mange år av dette laget.
Meg: Beste laget Martin har hatt i sin tid. Hvilken medierådgiver er det han benytter seg av?
Han: Dette er bare trist. Jeg blir deprimert av dette.
Meg: Kan man legge seg in på Vangseter for å avvennes Vålerenga?
Han: Tror det kan bli tøft, vi veit jo hva vi får men likevel så setter vi skudd på skudd.
Meg: Vålerenga. Heroin. Kokain. Nikotin. Alkohol. Sukker.
Han: Hæ?
Meg: Rekkefølgen på hva som er mest vanedannende.
Han: Åja.
Meg: Dette er en trist dag, og hva er det Martin driver med? Sitter der på benken med et pledd eller ei jakke oppunder haka.
Han: Han har resignert, gitt opp, sitter og tenker på familiemiddag med familien på Kråkstad til søndag.
Meg: Neiiiiiiii….
Han: Han futsalduden klarer ikke å score – ferdig med det.
Meg: Å fy faen, det er ikke mulig.
Han: Pedersen kommer til å putte tre mål før sommeren, så drar han til Vitesse, blir solgt tilbake til Godset og scorer 20 mål og sørger for at Drammen tar seriegull.
Meg: Ja, dette er natta.
Han: Det blir ikke bedre er jeg redd for. Helt natta. Rullgardin.
Meg: Ja, over…
Han:…og ut.
Meg: Sov godt.
Han: Skal ikke sove. Skal se på rompa til Tone.
(Tone Damli Aaberge har valgt saueskinnsjakken som sitt favorittplagg denne sesongen. Det skal gi henne et råere image.)