Danmark, øl i meterspakker og en grusomt kjedelig fotballkamp. VPNs mann dro på fotballkamp i København, og han kom oppsiktsvekkende nok tilbake…
Torsdag kveld samles troppene til avreise. København skal inntas landeveien, avgangstiden fra bussterminalen er ti på elleve. Noen års fartstid med lange bussturer har gjort at eldstemann i reisefølget har lagt inn noen små promiller for søvnens skyld. Vel inne på bussen som for ordens skyld er tre kvarter forsinket på grunn av en idiots forsøksvise smuglig av “en anseelig mengde kokain”, er det ikke akkurat en bussjåfør i perlehumør som ser denne duoen komme traskende. Likevel forløper bussturen uten noen særlige videreverdigheter. En sixpack blir delt mellom gamlefar og ungdommen, og turen kortes ned med det geniale dataspillet Football Manager.
Ungdommen som fant ut at han skulle sove noen timer tjue minutter før bussen var fremme i København, er – ikke uventet – noe skuffa da han vekkes av lyset på og melding om ankomsten snaue kvarteret etter leggetid. En trøtt ungdom, og en litt mer uthvilt gamlefar ramler ut av bussen omtrent halv åtte fredag morgen. Veien til sentralstasjonen er kort, og i frykt for at hotellet mener alvor med innsjekking klokken tre, inntas en bedre frokost. En voldsomt stor kaffekopp og noen tørre rundstykker går fort ned. Allerede her merker man at man er i utlandet. En “liter” kaffe, og et rundstykke som er utstyrt med nok pålegg til at det smakes går fort ned. Underveis i frokosten plottes gangveien til hotellet inn.
Med korte, nervøse skritt og påtatt sjenanse beveger vi oss forsiktig mot hotellresepsjonen. Værelset vårt er dessverre ikke ferdig, men siden vi er så tidlig ute får vi oppgradert rom med balkong (aka kjøleskap/røykerom), separate senger og gratis sen utsjekking søndag morgen. Planen om å ta det noe rolig denne formiddagen går dermed rett til skogs, for slikt må feires.
Eldstemann har vært i kongens by tidligere, og finner raskt ut at feiringa skal foregå på den legendariske bula Hong Kong. Her er det ikke bare døgnåpent, det er også lov å røyke(!!!) innendørs. I selskap med den fulleste mannen vi noengang har sett (FCK-Holger kan ikke forklares med ord, han må oppleves) så blir én til flertallsform, med en knert på kjøpet. Etterhvert blir det kjedelig og obligatorisk skoshopping og matbit står for tur.
På vei til matbit oppdages verdens nydeligste pub. Rosenholms Bodega innbyr ikke bare til rolig jazzmusikk, gode ølpriser og røyking inne. Bodegaen har også en fotballinteressert bartender som til alt overmål har bodd i Oslo, veit hva Vålerenga er og som ikke hadde store sympatier for verken Lyn, Lillestrøm eller FCK. Også her blir én til flertallsform, med knert. To slitne slamper regelrett skriker etter en matbit. På veien blir det obligatoriske skoparet innkjøpt. Lovende lunchbuffet til åtti spenn fanger oppmerksomheten, og et spisegilde uten like er resultatet. Et rikt utvalg av mat blir dytta innpå, og det bestemmes at man tar veien mot hotellet for noen timers hvile før første del av resten av reisefølget faller inn til byen.
Halv seks om kvelden bråvekkes ungdommen på en særskilt lite omsorgsfull måte. Første andel av resten av reisefølget er rett i nærheten, og man begynner etterhvert å få det travelt. Armhuler, tissetasser og tåfis får en kjp spyling i dusjen før det bærer på igjen. Første andel av resten av reisefølget hentes på sentralstasjonen og eskorteres til hotellet. Der får hun tjue minutter på seg til å male ansiktet, skifte bind og andre ting disse damene driver med når de er for seg selv.
Etter et lynkort vorspiel finner man ut at det på ingen måte er nødvendig å sitte fast på hotellrommet når man først er i denne Nordens perle. Dubliner pub som har blitt utpekt som ett slags møtested for Vålerengafolk, besøkes raskt, men her finner vi fort ut at verken priser, stemning eller lydnivå i det hele tatt ligner på hva man ønsker seg i utlandet. Strongbow var å få kjøpt, men når det koster det samme som på Bohemen kan det like gjerne være. “Jazzbaren” blir etterhvert forsøkt funnet og etter en del tramping rundt og frem og tilbake og opp og inn og ut av igjennom finner vi endelig frem! Her står stemning i stil med forventing, og med en farlig høy sigarettfrekvens blir det etterhvert sent på kvelden. Taxi hjem for femti kroner er heller ikke avskrekkende.
Grytidlig morgenen etter våkner eldstemann av et inderlig og dypt begjær for snus! Det er ikke lett å finne i København, og dum som man er, er det heller ikke tatt høyde for. Til alt hell rekker man å bestille dette fra resterende reisefølge som da er på vei til flyplassen. Litt seinere på formiddagen ramler resten av følget inn til hotellet og etterhvert samles troppene for kampforberedelser. Man finner tilbake til Dubliner, hvor gårsdagens strabaser kamufleres raskt med noen dyre cider, og et par knert. Kjente Vålerenga-ansikter ramler etterhvert inn fra fly, båter, busser og biltransport og det er et ganske solid bortefølge som skal oppleve dette høydepunktet i VIF-historien!
Et halvslapt og “forsterket” Vålerenga blir regelrett pissa på! Samtidig som det til alt overmål er full fest på tribunen. Danskene kan virkelig dette med å lage fest, og for to hundre kroner får man en meter øl i kiosken. 0-5 og tidenes dårligste straffespark fortrenges fort, og steminga på feltet er som i en middels viktig bortekamp i hjemlig serie. Underveis som den totale fiaskoen begynner å utbre seg foran oss, blir nok fokuset mer i retning av rallar, men hva gjør vel det når det bare er treningskamp…
Etter litt om og men finner man frem til hotellet med nytt belte, ny lue og godt humør. En rask skift smelles igjennom. En liten matbit blir det også tid til før det bærer på med øl, cider og brennevin igjen. Det hele starter på Dubliner, men utover kvelden får eldstemann og ungdommen overtalt gjengen i retning av Rosenholms Bodega, og jeg presiserer at dette er verdens nydeligste pub. På veien finner man en kebabsjappe som ifølge eldstemanns oppfatning var enestående i verden. I andres øyne var den helt ubrukelig, men mett blir både menn, kvinner, jenter og gutter. Vel fremme på verdens nydeligste pub står vår fotballinteresserte venn foran baren. Inntak av både alkohol og sigaretter blir som når man er hos gode venner, og det hele topper seg når Skjeggulf bestemmer seg for at her skal det drikkes Jägermeister! Det hele utvikler seg etterhvert til et fylleslag uten like. Med et lite og ubetydelig unntak var det heller ikke engang antydninger til aggressiviteter på stedet. Alt i alt en fantastisk kveld, med en fantastisk gjeng.
Søndag morgen prøver man å få unna det verste ekkoet med en diger hamburger, litt brus og andre nødvendige reparasjoner. Dette har lite for seg og besøket i København avsluttes etterhvert med rugbykamp på Dubliners. Imponerende er det å se hvordan disse gutta stuper inn i mølja med hodet først, uten antydning til å ta seg for eller på noen andre måter beskytte seg selv. Hadde vi fått et par slike på Vålerengas førsteoppstilling ville nok det meste ha gått langt bedre dagen før.
På Kastrup blir man etterhvert sittende igjen aleine i påvente av avgang og tenke over hvor heidundranes morsomt man har hatt det på denne turen. Man begynner allerede og glede seg til neste runde med denne gjengen. Det blir nok ikke helt det samme på borteturene hjemme i Norge, men likevel er årets ordentlige fyllekule vel overstått. Nå kan man forberede seg mot seriestarter. Med noe lavere promille, og med litt bedre fokus blir det nok skapt litt stemning denne sesongen også. Selv om det sportslige ikke akkurat gnistrer av optimisme om dagen, så er det mye som tyder på at dette blir nok en sesong med mange flotte opplevelser…
Takk for turen!
Foto: Sigbjørn Sandsmark på DN.no – vinguiden