En hyllest til en gammel helt

Sometimes beaten, never conquered! En av svært få spillere som virkelig har brydd seg om folka i de klubbene han har vært i. Vi er stolte og takknemlige for at Vålerenga var en av de klubbene. Nå er Aki Riihilathi fotballpensjonist.

Han ble årets spiller i Vålerenga i 1999, han ga ut bok før han ble utenlandsproff, han er en stor hverdagsfilosof, har hatt egen spalte både på VPN og i The Times, lærte seg norsk etter to og en halv sesong i Oslo og kom uanmeldt til Bohemen og holdt avskjedstale da han gikk til Crystal Palace sommeren 2001. På sin egen hjemmeside (med norsk seksjon) titulerer han seg som «a bit of a legend». Han var kanskje ikke den største fotballspilleren som har kommet til Oslos stolthet, men når det kommer til personlighet er det få som slår Aki Pasinpoika Riihilahti.  Han var – og kanskje han fremdeles er –  medlem av Klanen og var dedikert klubb, by og klan i tiden i Oslo. I går slo nyheten om at skader og alderdom(35) gjør at han avslutter sin aktive karriere i HJK Helsinki, etter tre seriegull inkludert fjorårets serie- og cupmesterskap i Finland.

Da Vålerenga solgte han i 2001 var det uventet og mot spillerens ønske, supporterne var heller ikke blide. Forklaringa Aki fikk var at vi hadde fått et godt tilbud og trengte pengene til en spiller i en annen posisjon, en ny spiss.

Pulesveisens far tar farvel i 2001
Når VPN tenker tilbake på «Aki-Aki —- Rihalahti» så er det en lyshåra finne som fort ble rød i kinna og med en lugg som sto i alle retninger etter alle kamper, hadde vi ikke vært der og sett at det skyldtes utrettelig jobbing ville vi trodd han var, nettopp nypult. Han beskriver seg selv, med rette, som en middels fotballspiller (Hørte vi Freddy dos «Copycat»), men det var hele pakka som fulgte med Aki vi supportere elska. Ingen illustrerer det bedre enn Aki selv med avskjedsordene fra hjemmesidene hans da han forlot oss i 2001:

“It is a very touching moment. I am a little confused and empty. I have been thinking a long time now what to say or write. Well that is also because I am not that smart.”

Dette er hverdagsfilosofi i VPNs ånd.

To og en halv sesong er lite å bli huska for hvis du ikke har ferdighetene til Messi. Aki klarte det uten, han brukte ikke mer enn én sesong på å bli trykket til hjertet til supporterne til Crystal Palace heller, belønningen var et banner med påskriften «Legend 15 Aki»-banner som hang hele sesongen bak mål på Selhurst Park.

VPNs første spillerblogg
Han startet hjemmesideskribleriene sine på VPN i august 2000 med følgende lille hilsen til alle og spesielt til «ogifte jenter», naturligvis:

 «I dag har livet i Norge forandret seg, mine lenge ventet hjemmesider har åpnet. Her skriver jeg nyheter, information og fölelser til min mor. Ok. Suppoter, media, venner, ogifte jenter og alle andre er velkomna også. Jeg beklager alrede på forhånd om alle disse barnslige historier og mitt dårlig norsk. Jeg svarer gärna alle lett spörsmålene. Håper dere trivs her i aki.vpn.no. Med venlig hilsen, Aki»

Sesongene på slutten av nitti-tallet var ikke Vålerengas beste, men vi fant tross alt noen spillere som vi elsket høyt. Aki visste å sette pris på den kjærligheten.

Et år vant han VPNs kåring av årets spiller, og han dukket gladelig opp på julebordet til klansnerdene. Pagge var kompis og ble med. I motsetning til andre spillere var ikke Aki (og Pagge) bare INNOM julebordet, de ble like gjerne MED på det. Hyggelige, blide og deltok i samtalen med alle som var der. Og selv om Pagge ga seg tidligere på kvelden var det en meget blid Aki som til slutt forlot nachspielet. Og nei, det var ikke trening eller kamp dagen etter. Sikkert greit.

Innstillingen betyr alt
Før Aki kom til Vålerenga var han i HJK Helsinki. Og et år var de i Champions League. Dette eventyret beskriver han i sin bok fra den tiden. En av de mest minneverdige delene av boka er da en tysker tidlig i en kamp klipper ned Aki på en dirty måte. I relativt klare ordelag forteller Aki om hvordan han da tenkte. At han skulle ta igjen for det. Langt uti kampen får han sjansen da dommern ikke fulgte så godt med, og Aki kvester tyskeren skikkelig. Det var rett og slett hans sisu, han skulle ha balanse i regnskapene, og han tok ikke drit fra noen.

Karrieren
I Finland spilte han for Honka og HJ Helsinki før han kom til oss i 1999. Han var med å kvalifisere HJK Helsinki til Champions League, ble årets spiller og rykket ned med Vålerenga, gikk til Crystal Palace hvor han ble årets spiller i 2003 før ferden fortsatte til 2. Bundesliga og Kaiserslautern. Han var mye skadet både i England og i Tyskland og neste stopp var Sverige og Djurgården før han i 2009 var tilbake i Finland og HJK Helsinki. Han fikk med seg landskamper for Finland og har vært kaptein eller visekaptein i alle klubber han har spilt.

 

Vi takker deg AKI
Vi takker deg for alt du har gitt fotballsupportere, du er en av få spillere som har vist at du har brydd deg om de klubbene du har vært i og folka i og rundt dem. Takk for den sjuke finske humoren din, den herlige innstillinga di på og utenfor banen. Måtte du få herlige år som fotballpensjonist, vi i VPN vil sjekke innom bloggen din i fremtiden også.

Kiitos.
Me ei koskaan unohda sinut, Aki. Sä näytit kaikille mulkuille miten kunnon sisu voi voitta sekä jalkapalloottelut että kannattajien sydämet. Ja siksi sä elät meidän kanssa ikusuuden. Kiitos kaikesta!

 

Bilder: Hentet fra hjemmesiden til Aki

Les også: Akis offisielle hjemmeside akiriihilahti.com 

Se også: Skudd med sisu:

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=9feA8g7Upx4[/youtube]