Joachim og jeg

Det er ganske lenge siden jeg hadde et forhold til Joachim. Han var en del av stallen vår for pokker så lenge siden. Jeg husker «En Jokk(e) i Norge»-sangen godt, men det er noe helt annet jeg forbinder med Walltin. Leser du videre får du svaret om noen minutter, driter du i det så skjønner jeg det også.

Vi skal tilbake i tid. Godt tilbake. Til den tida da Klanen var de gærne og de unge fortsatt gikk rundt med bleie og smokk. Vi snakker sent på nittitallet. Og vi snakker om begynneslen av den nye «epoken». Men aller mest så snakker om en ørkesløs vandring på nedre del tabellen, pengeproblemer, gal trener og en verden som ikke akkurat hang på greip. Vålerenga var et stort kaos. Vi redda plassen med et nødskrik i 1998 etter «oppturen» i 1997, det samme året etter, og så kom den famøse Nordlie-sesongen med nedrykk etter kvalikkamper mot Sogndal i 2000 og det påfølgende trenerbyttet – eller var det kupp – som ga oss «I» fram til han ble lei og dro etter at FFK hadde pissa på oss i cupen.

Men det var Joachim dette skulle handle om. Han kom fra Strindheim til klubben i 1996. Fra VPNs eminente arkiv fant vi denne saken. Om han var noen forsterkning vet vi lite om, det vi husker fra 1996-sesongen var nedrykket og poengtrekket i Juro-saken. Året etter svingte det av oss og vi rykka opp igjen. Cupseier ble det også. Joachim ble intervjuet av Dagbokas grunnlegger Stian Reklev og der vi merker oss følgende sitat fra dengang fotballspilleren Walltin:

«For min egen del er fotball underholdning, jeg spiller fotball fordi det er gøy. Hvis man kommer på trening og ikke har det moro lenger er det på tide å gi seg. Samtidig tror jeg flere og flere går på trening for å få hevet lønna, men jeg har inntrykk av de fleste fortsatt har det moro.»

Resten av dette intervjuet kan du lese her – og det burde du, dette er oppskriften på et ekte og gjennomført «fotballintervju».

Walltin ble raskt en populær mann hos Klanen. Og han jobba hardt og målretta, og han ga alt i kampene. Det var liksom han og Bjørn «Villy» Viljugrein  som kjempa om å ta de tøffeste og reneste taklingene – det var vel «Villy» som vant den konkurransen. Vel, i 1998 ble Joachim presentert som en mann som skulle bidra til at vi tok steget opp i toppen av norsk fotball. Det endte med en syvendeplass for oss (30 poeng bak Rosenborg).

Så i 1999 var det klart for det neste steget: Topp 3. Tilbake der vi hørte hjemme. Det endte med bunn 4. Vi redda oss mot slutten, men det så mørkt ut helt til Diallo kom og ga oss den spissen vi mista med John Carew. Joachim var fortsatt med, og man hadde fortsatt trua på gutten her på VPN.

Så var det klart for 31 kamper med Tom Nordli som trener. Seriestart 9. april og 4-1 seier over Tromsø. Serieslutt 30. oktober med 2-2 mot Sogndal og nedrykket var et faktum. Joachim var med og han spilte mange gode kamper, men det holdt liksom ikke helt for trønderen i Vålerenga. Og han forsvant da Rekdal to kommandoen. Ikke bare forsvant han, han gikk til Brann.

Og Brann får en slags nøkkelrolle i denne «oppnøstingen» av tilfellet Joachim og jeg (jeg i denne sammenhengen er meg som skribent ogVålerengasupporter). Det er hjemmekamp på Ullevaal. Det er Bergensvær, og Vålerenga begynner å se ut som et lag som faktisk er interessert i å overleve i Tippeligaen. Men ballen vil ikke i mål. Så skjer det fatale – og det er vel ingen bombe at det er Joachim Walltin som har hovedrollen, vi klipper fra refereatet:

«Andre omgang åpnet som slutten av første, med åpent rakst vekslende spill og et visst Vålerenga overtak. Så, etter seks minutter kom katastrofen. Hele Vålerenga var oppe i angrep da ballen ble klarert av Brann i retning Erik Hagen og Joachim Walltin. Disse så ut til å ha full kontroll, Erik Hagen trakk seg unna for å gi Joachim Walltin en pasningsmulighet mens Alex Valencia var flere meter unna. Joachim Walltin hadde flere muligheter men valgte den verste, han sklei i det våte gresset og ble liggende å kave mens Valencia stormet fram mot en svært ensom Øivind Bolthof som ikke kunne redde det godt plasserte skuddet.»

Og det er dette jeg husker. En Jokk(e) i Norge som sklir på det glatte gresset. Hadde du feil SKO Joachim? Hva skjedde med deg der og da. Da Alex Valencia snappet ballen mens du lå der og kavet? Hva tenkte du? Var det skoa fra Nike? Var det gresset fra Felleskjøpet? Var det snusen til Reka? Hva var det som gikk gjennom hodet på deg den gangen? Det må jo ha vært det verste øyeblikket du har hatt på en fotballbane. Var det skoa Joachim? Er det dette som er grunnen? Er det her det hele kommer fra? At du sklei med feil sko på beina?

Sko eller ikke sko. Du skal ha takk for innsatsen Joachim.

 

 

 

 

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...